Hyller havets helter

En novemberdag i 1903 la dampskipet «Victoria» ut fra kai i Kristiansand. Få timer seinere møtte 18 mennesker en iskald død utenfor Rogalandskysten. Men takket være lokale redningsmenn kom fem mann fra redselsnatta i live. Nå får heltene sitt minnesmerke.

    Inat har atter Jæderkysten været skueplads for en af disse frygtelige begivenheder, som kræver en mængde menneskeliv, ødelegger store værdier og spreder redsel og gru omkring sig. Denne gangen var det dampskibet «Victoria» som blev Jæderkystens offer.

(Stavanger Aftenblad 24. november 1903) DET BLÅSTE friskt fra sørvest da D/S «Victoria» kastet loss den 23. november 1903. Klokka var såvidt passert fem, og Kristiansand lå fremdeles innhyllet i nattemørke da kaptein Buchholdt (38) manøvrerte skipet ut av havna. «Victoria» var eid av Det Nordenfjeldske Dampskibselskab, og skulle frakte stykkgods fra Oslo til Vadsø. Tre passasjerer ville nordover med skipet, i tillegg til Buchholdts mannskap på 17 mann, og to av rederiets loser. Utenfor havnebassenget var sjøen grov, men ingen trussel for det 550 tonn tunge dampskipet. Ingen av de 23 ombord ante hvilket mareritt som ventet noen timer unna. UTOVER DAGEN tiltok vinden i styrke. Det blåste stiv kuling da styrmann Just Endresen (26) og los Tønnes Hovland (68) overtok vakta på brua klokka åtte. Regnet pisket mot dekk. Rundt dem var alt svart som natta, og styrmannen brukte to fyrtårn for å holde nordvestlig kurs. Tre kvarter seinere kom kapteinen opp på brua, og klokka ni rundet de bøya utenfor Tananger i Rogaland. Vinden hadde økt til storm styrke, og regnbygene var blitt til snødrev. I titida kom 17 år gamle matrosen Karl Halvorsen fra Kristiansand opp på dekk for å overta utkikksvakta. På dette tidspunktet var «Victoria» allerede ute av kurs, men det tok noen minutter før Buchholdt innså at noe var riv ruskende galt. Kapteinen sakket farten. Da han oppdaget brenninger like foran dem, beordret han full revers. FOR SEINT. Det 170 fot lange skipet lot seg ikke stoppe i en håndvending, og det skreik i metall da «Victoria» braste opp på et skjær ved Kolnesholmene. Alle var rolige mens kapteinen ropte ut ordrer. En av de få som skjønte alvoret var styrmann Endresen, som mønstret på «Victoria» kun to måneder tidligere. Før det hadde han seilt med barken «Capella», som utrolig nok forliste utenfor Jylland samme natt. Kaptein Buchholdt beordret livbåtene klargjort, og åpnet dampfløyta i håp om at noen ville høre dem. Da vanndampen tok slutt, sendte han opp raketter og nødbluss. Tre av livbåtene ble knust av brottsjøer før de nådde vannet, og flere mann lå i sjøen. Matros Halvorsen og noen andre fikk svingt den siste livbåten over rekka, men på vei ned skipssida fylte ei bølge den med sjøvann. Han og noen andre klarte imidlertid å komme seg oppi og øse den tom, men da de satt der slo ei diger bølge inn mot dem, og alle ble slengt uti den iskalde sjøen. KLOKKA VAR NÅ halv tolv om natta. Vinden brølte rundt de hjelpeløse mennene, og fortvilte skrik ble overdøvet av stormen. Halvorsen og maskinist Haakon Nilsen (25) hadde livbelter på, og klarte å klore seg fast på skjæret de drev inn på. Der satt allerede Edvard Vik fra Hardanger og student Thyvold fra Bergen, en av passasjerene, og hutret i snødrevet. Ombord på «Victoria» hadde ei bølge slått vekk skorsteinen, og to maskinister omkom da saltvann skyllet over den glovarme dampkjelen, som eksploderte i et inferno. Rundt midnatt veltet skipet over på sida, og vannet fosset inn. Kaptein Buchhold, styrmann Endresen og de andre ombord havnet i sjøen. Noen prøvde å holde seg fast i ene masta og deler av broa, som nå var det eneste som stakk over vann, men bølgene rev dem til seg. Just Endresen var den eneste som klarte å komme seg tilbake. Med stivfrosne fingre klatret han opp masta og klamret seg fast. Vinden ulte rundt ham. Han så bare svart natt, men kunne høre kameratene skrike rundt seg. Ikke lenge etter døde stemmene ut. De fem overlevende kunne bare håpe at noen kom dem til unnsetning. INNE PÅ LAND hadde folk hørt dampfløyta ule gjennom stormen. Da blussene flerret lufta forsto Hans Kolnes (34) at et skip var i havsnød. Han fikk samlet fire andre lokale fiskere, og løp ned til naustet. Mot all fornuft rodde de fem ut i stormen. Tilbake på land satt koner og barn og speidet engstelig ut over havet. Folket her levde av det havet ga, men visste også så altfor godt hva havet kunne ta. De fem fiskerne sleit seg gjennom stormkastene, og etter en stund fikk de øye på det havarerte dampskipet. Men sjøen var for grov til at de kunne nærme seg, og hjelpeløse så de at lanternene sluknet, én etter én. Til slutt var alt svart, og de ble tvunget til å snu for å komme seg velberget hjem. Vel inne på land gikk fiskerne og ventet på at vinden skulle løye, så de kunne ta seg ut igjen. I mellomtida dro de ilanddrevne vrakrester og lik opp fra sjøkanten. DE TRE LOKALE Tananger-losene Karolius Kristiansen (34), John Roth (33), og læregutten Hans Karlsen hadde også sett blussene. De hadde ligget i området hele dagen i håp om oppdrag, og kom nær nok til å se at lysskjærene kom fra det synkende «Victoria». Livsfarlige brenninger hindret losskøyta i å gå opp til skipsvraket. Men i stedet for å gå til land, ble losene liggende å krysse på stedet. I grålysningen gikk losbåten så nær at de holdt på å havne i brenningene, men nå så de at det satt fire overlevende på et skjær. De hørte også spede rop fra styrmann Endresen, som ennå klamret seg til masta. Ved siden av Endresen så de en mann som hang fast i vraket. Bølgene hadde herjet med liket i timevis, og kroppen manglet både hode og føtter. Losene hadde ingen mulighet til å redde dem. I stedet sendte de opp bluss til de på land, som blinket tilbake med lykter da de skjønte at losene hadde funnet overlevende. Hans Kolnes fikk samlet et nytt mannskap. Vinden hadde stilnet noe, og nå la sju menn ut for å komme «Victoria» til unnsetning. REDNINGSFOLKENE møtte losene utenfor skipsvraket. Losskøyta var for stor til å komme nær de fire forfrosne på skjæret, og slepte i stedet robåten mot dem. I åttetida kom de så nær skjæret de kunne, og ga de fire beskjed om å kaste seg i sjøen. Til tross for at kroppene deres må ha vært følelsesløse etter timene i snødrevet, nølte de ikke med å kaste seg uti. Etter noen stive svømmetak ble de plukket opp og pakket inn i ulltepper. Robåten var nå så overfylt at de overlevende måtte legges under toftene, før losskøyta kunne slepe dem til land. Styrmann Endresen så at båtene forsvant. Han klamret seg fortsatt fast til masten, men kulden og vinden var i ferd med å spise opp kreftene. Gleden må ha vært stor da han så at losbåten, nå med en ny robåt på slep, kom tilbake. Han forsto at båtene ikke kunne gå nær brenningene ved vraket, og på oppfordring slapp han taket i masten og falt ned i de frådende brenningene. Ei stor bølge bar ham over et skjær, og han fikk kavet seg mot redningsbåten. Der ventet sterke armer og et varmt pledd. Klokka 11 på formiddagen ble Endresen hjulpet på land. Så heldige var ikke de 18 som i løpet av de neste dagene ble kjørt på små kjerrer fra stranda og opp til Sola-kirka. Der ble de identifisert av de overlevende, før de ble dekket med seilduk og lagt i midtgangen. For dem ble dette den siste reis. DEN 23. NOVEMBER er det nøyaktig hundre år siden «Victoria» ble slukt av havet. Sammen med den lokale losbåten skal etterkommere av redningsfolk og omkomne legge ned en krans på forlisstedet, og avduke en bauta på Tananger. Den reises til minne om de 18 omkomne og de fem overlevende, og til redningsfolkene som risikerte sine egne liv for å hjelpe andre.

    solvi.glendrange
Vet du om etterkommere til noen som var involvert i «Victoria»- forliset? Har du opplysninger om forliset? Send en e-post til historielaget Tanangers Minne.

Los: Karolius Martinius Kristiansen var los i Tananger fra 1899 til 1929. Foto: Tanangers Minne
Los: Sammen med kollega Karolius Kristiansen var John Roth sentral i redningsarbeidet. Foto: Tanangers Minne
Kolnesholmene: «Victoria» gikk på grunn på skjæret Lille Bolleren og forliste ei stormnatt for hundre år siden. Foto: Atle Skarsten, Tanangers Minne
D/S Victoria: Plantegningene over dampskipet, som ble bygget ved Bergen Mekaniske Verksted i 1881. Det har ikke lykkes i å få tak i fotomateriale av skipet. Gjengitt med tillatelse fra Bergens Sjøfartsmuseum.
Redningsmennene: Disse 12 mennene risikerte egne liv for å redde andre da «Victoria» forliste den 23. november 1903. Bak fra venstre: Enok S. Kolnes, Peder J. Kolnes, Johan J Kolnes, Teodor M. Kolnes. Kristian N. Tjora, Anders O. Kolnes og Ole T. Kolnes. Foran fra venstre: Salomon R. Kolnes, losen John Roth, Hans Karolius Hansen Kolnes, losen Karolius Kristiansen og Tobias Hamre. Foto: Tanangers Minne
Auksjon: Etter at «Victoria» gikk på grunn, ble vrakgods fra lasten skylt opp på land. Blant annet havnet brennevin, oljefat, parafinolje og et piano i fjæresteinene. Noen av disse gjenstandene gikk seinere på auksjon. Foto: Tanangers Minne