Ingen kunst

En 70 meter lang glassbjelke skal legges over et vestlandsk juv. Og inni der skal Marianne Heske (57) vise fram sine bilder.

- JEG KJØPTE DEN for pengene jeg tjente på et tunnelprosjekt på Vestlandet. Det er mange herrens år siden. Etter det har prisene gått rett opp, og jeg som ikke har peiling på økonomi. Snakk om flaks! Marianne Heske snakker om sin grandiose leilighet i Oscars gate i Oslo. Hovedstadens fornemste gate med vakre, velholdte fasader. Det er bak en av dem, i første etasje, at hun har sitt atelier og hjem. Det er så høyt under taket at man kan hoppe på trampoline, om man vil.{ndash}Takhøyde er viktig i ordets bredeste forstand, sier Marianne Heske, smaker på det hun nettopp har sagt og reformulerer seg: {ndash}I ordets videste forstand er takhøyde viktig. TIL UKA SKAL hun være med på en pressekonferanse i Tafjord i Møre og Romsdal. Det var der hun bodde fra hun var to til åtte år. Lengst inne i Storfjorden, i den lille bygda som de siste åra har livnært seg av vannkraft og {ndash} nå snart {ndash} turisme. Ovenfor bygda, i et dypt skar i de svarte, bratte fjellene, ligger den imponerende Zakariasdammen. En 95 meter høy betongdemning som ble bygd i 1968 for å magasinere 70 millioner kubikkmeter vann. På toppen av denne demningen skal finansmannen Arthur Buchardt nå bygge et hotell. {ndash}I Tafjord vitser de med at det er verdens største grunnmur. Det er ganske vilt, altså. Men jeg mener: Hvorfor ikke? spør Marianne Heske. Hun sitter i en gammel, slitt chesterfieldsofa og viser tegningene som Snøhetta har laget av hotellet. Hun har på seg sebramønstrede bukser, og nå peker hun på det som skal få navnet Galleri Tafjord. For der, like nedenfor demningen og hotellet, tvers over det trange, svarte juvet, er det tegnet inn en bjelke i glass med små mennesker inni. {ndash}Cirka 70 meter lang blir den. Og fra denne skal bildene mine projiseres på selve demningen. Det blir en gigantisk installasjon. De har fått inn flere millioner, allerede, en genial idé.{ndash}Hvem er det som skal bo på hotellet?{ndash}På hotellet? Jeg holdt på å si: Det er ikke mitt problem. Men det er turister, selvsagt. Turister! Det er massevis av turister i Tafjord-fjella allerede, og du må huske at denne fjorden ligger parallelt med Geiranger. Det kan komme cruiseskip inn fjorden! MARIANNE HESKE BLIR kalt videokunstner, billedkunstner, installasjonskunstner, konseptkunstner og sikkert mange andre ting. {ndash}Jeg vet ikke hvor mange som egentlig har satt seg inn i det jeg jobber med, men det gjør meg ingenting. Hva man kaller det, spiller jo ingen rolle. Det er bare kunsthistorikerne som trenger slike merkelapper og båser. {ndash}Finnes det noen rød tråd i det du gjør? {ndash}Siden du ikke er kunsthistoriker, skal du få slippe å høre om det. Hva var det Sigrid Undset skrev? «Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.» Hjertet er det samme overalt på jorda. Det er noe med det.Et av hennes mest kjente prosjekter var da hun flyttet ei gammel laftet utløe fra Tafjord til Paris og tilbake igjen. En annen gang flyttet hun en 17 tonn tung stein fra Tafjord til Venezia. Den kom aldri tilbake. {ndash}Den skal ligge der og bli til sand om fem millioner år. Og så er det hennes videoprosjekter. Overalt i leiligheten står store bilder av de raskledde fjellsidene i Tafjord, manipulert, abstrahert, fargelagt og innrammet. {ndash}Mine første videobilder stilte jeg ut i Paris i 1982. Og så stilte jeg dem ut her hjemme på den tida video ble forbundet med overvåking, «Dallas» og pornografi. Det var vulgært og i hvert fall ikke akseptert på kunsthistorisk institutt på Blindern. Jeg fikk ørene fulle for å ha brakt noe så forferdelig til landet. Men i dag er man nesten ikke stuerein som kunstner før man har laget et videoprosjekt.{ndash}Å KOMME PÅ ting er bare deilig. Men å få det gjennomført kan være et mas, sier Marianne Heske. Vi står foran ei kaminhylle full av små dokkehoder i marmor og porselen, andre i stein, metall og krystall. Og så er det et i pappmasjé, dokkehodet som hun fant på et loppemarked i Paris i 1971. Dette lille hodet har hun brukt i en rekke av sine prosjekter. Nå finnes det flere tusen kopier i forskjellige materialer laget på ulike steder på denne jordkloden. Og da er vi framme med det som er et mas. For en ting er å ha ideen om å få laget kopier av hodet i for eksempel Nepal, Zimbabwe og Brasil. Men hvordan går man fram for å få det gjennomført? Gule sider?{ndash}Nei, det er det som er vanskelig. Bare det å finne de rette menneskene til å gjøre sånt. Det betyr masse mailer og telefonering og reising og organisering. Hun har en heltidsansatt assistent til å hjelpe seg, og alt som har med økonomi å gjøre, har hun satt bort. Derfor varierer inntekten hennes fra null det ene året til 800000 det neste. {ndash}Gjør den? Jeg har ikke peiling på slike ting. Siden det jeg lager ikke er så lett å omsette, har jeg hatt en del stipender opp gjennom tidene. Jeg har prioritert det å skrive søknader i stedet for å kjøre taxi. {ndash}Kjøre taxi?{ndash}I stedet for å være taxisjåfør har jeg skrevet søknader. Jeg har alltid jobbet mye med å finne ut hvordan jeg kan frigjøre tid til å være kreativ. Og da må jeg organisere livet mitt. {ndash}Er det derfor du ikke har familie?{ndash}Ja, det er det sikkert, sier hun. Så tenker hun seg om. {ndash}Familie og familie, er det barn du tenker på? Det er så mange kolleger som har barn. Man kan velge sitt liv. Og vi som bor i Norge, er så privilegerte. Herregud, vi har så mange muligheter. Økonomien er en ting, vi er fysisk sterke, vi har forsikringssystemer og gratis sykehus. Det er fantastisk, altså. Alt ligger til rette for oss, vi kan velge det livet vi vil. Vil du være bohem eller kommunal A4? Du kan go with the flow eller du kan bare hoppe. Men følger du the mainstream , blir det ikke noe kunst av det. UTE I OSCARS GATE har det begynt å regne igjen. Egentlig skulle Marianne Heske vært på landet, som hun sier. Et sted i de østfoldske skogene ligger en gård som hennes foreldre en gang kjøpte for å slippe unna regnværet i Ålesund. Ved ei brygge i Son ligger ei tresnekke hun kjøpte det året paven besøkte Norge. {ndash}Da trengte de et bilde til VIP-rommet på Fornebu, og det dukket opp noen i mitt atelier og kjøpte et stort bilde. Og den dagen var det så fint et vær at jeg gikk ut og kjøpte ei snekke. Så den snekka er pavens fortjeneste, sier Marianne Heske og smiler. Leiligheten finansierte hun altså da hun solgte to tusen kvadratmeter med videobilder som dekorasjon til en veitunnel i Sogn og Fjordane.{ndash}Sånn er det hele tida. Alt kommer an på noe annet. [email protected]