Kunstig suksess

Tracy Chevalier (43) har tjent millioner på boka «Pike med perleøredobb». Men hun har fortsatt ikke råd til å kjøpe bildene hun skriver om.

- JEG ELSKER KART. Tracy Chevalier bretter ut et sandfarget papir med svarte tegninger. Det viser gater og kirker, himmelretningen, de to øyene som skjærer elva Seinen i to. Et lite Paris, for omtrent seks hundre år siden. Det er her mye av handlingen i Chevaliers nye roman, «Damen og enhjørningen», finner sted. Boka er nylig kommet på norsk. - Det første jeg gjør når jeg begynner på en roman, er å skaffe meg et godt kart. Se, her er enda et fra Paris. Og et fra Brussel, sier den amerikanskfødte forfatteren. Vi møter henne i London, der hun har bodd de siste tjue åra. Som i «Pike med perleøredobb», Chevaliers største boksuksess til dags dato, handler det også denne gangen om et kunstverk. Nærmere bestemt et veggteppe. Damen og enhjørningen ble laget på oppdrag fra den franske adelsfamilien Le Viste mot slutten av 1400-tallet. I dag henger det i middelaldermuseet i Paris. Chevalier oppdaget veggteppet allerede som tenåring. - Jeg hadde fullstendig dilla på enhjørninger. Rommet mitt var fullt av bøker, halskjeder og plakater med enhjørninger. I en av bøkene oppdaget jeg veggteppet og som tjueåring reiste jeg til Paris for å se det. Men det var først for et par år siden, da jeg leste om «Damen og enhjørningen» i et magasin, at romanen begynte å ta form. - Også denne gangen dikter du historien om et kunstverks tilblivelse. Du er ikke redd for å gjenta deg selv? - Jo da, sier Chevalier med et smil. - Men jeg må skrive om det jeg har lyst til, så får kritikerne si hva de vil. Jeg er heldig som kan sitte og lage ei hel bok om noe jeg er genuint interessert i. Og så ligger utfordringen i å få leseren til å stole på at jeg vil gjøre det interessant også for andre. Og i denne boka sier jeg: «OK, nå skal vi se på veggtepper. Hvem ble teppet laget av? Og hvem er kvinnene i motivet?» TRACY CHEVALIERS arbeidsrom ligger i andre etasje i et treetasjes bolighus i Nord-London. Foruten kart er værelset fylt med gjenstander hun har fått tilsendt av sine lesere: såper fra Vermeer-hotellet i Delft, Pike med perleøredobb-nattlys, et nederlandsk hus-i-eske med Vermeer-malerier limt på veggen. I hyllene står samtlige oversettelser av hennes fire romaner. - Se, jeg er en bestselger i Thailand.Chevalier peker på et klistremerke på thaiutgaven av boka og ler. - I grunnen er det helt uhørt. De færreste i Thailand har råd til å bruke penger på bøker. I neste øyeblikk løper hun ned på kjøkkenet for å hente te. Huset, som hun deler med sin mann og seks år gamle sønn, er påfallende enkelt til å være bebodd av en bestselgende forfatter. Her er ingen lysekroner eller overdådige stuer, bare stabler med bøker, utgaver av The New Yorker, barnetegninger og en katt som tusler tilfreds omkring. Det frister kanskje ikke med en herregård på landet? - Vi har kjøpt ei hytte i Dorseth, sier Tracy Chevalier. - Den er fra 1800-tallet og har stråtak. Når vi reiser dit, føler jeg virkelig at vi flykter fra hverdagen. Folk spør meg om jeg ikke skal bruke den som skrivestue, men det kunne jeg ikke tenke meg. Hytta skal ikke være et arbeidssted. Det finnes ingen datamaskin der og telefonlinja skurrer. Alt jeg kan gjøre er å gå tur og leke med sønnen min. Hun plukker opp katten som kommer smygende og legger smilende til: - Dessuten koster det ganske mye å kjøpe en engelsk herregård. Man må nok være J.K. Rowling for å ha råd til det. TRACY CHEVALIER er født i Washington D.C., men har bodd de siste tjue åra i England. I grunnen er det bare aksenten som sladrer om at hun egentlig er amerikansk. Hun er kledd i ei lang strikkejakke og har ikke et snev av sminke i ansiktet, til tross for at hun om kort tid skal fotograferes fra alle tenkelige vinkler. Sin egen suksess som forfatter omtaler hun med ironisk distanse. Ikke minst når det gjelder alt oppstusset i kjølvannet av filmen «Pike med perleøredobb».- Vi lar oss så til de grader forføre av film. Jeg føler meg veldig komfortabel med filmen i seg selv, men den har gitt mitt forfatterskap en legitimitet som føles nokså falsk. Tracy Chevaliers første roman, «The Virgin Blue», kom ut i det stille i 1997 etter at Chevalier hadde tatt hovedfag i litteratur. Boka solgte noen få eksemplarer før den forsvant fra hyllene. Hun forteller at hun så debutromanen i butikker som selger restopplag og syntes det var litt trist. Det som ikke ble solgt der, ble makulert. Det var enda tristere.- Men så kom suksessen med neste bok og «The Virgin Blue» ble trykt opp igjen, forteller Chevalier. - Plutselig skulle alle lese den. Og det forteller mye om hva slags bransje dette er. Jeg mener, det er jo den samme boka! Men oppfatningen av meg som forfatter er annerledes, og det er det alt handler om. Hennes neste prosjekt er en roman om forfatteren William Blake og hans naboer. Ved skrivebordet henger en liste over beboerne i gården hvor han levde. Til venstre for denne, et kart over Blakes nabolag. - Ikke kunst denne gangen, altså?- Nei, denne boka skiller seg klart ut fra de forrige. Vermeer og familien Le Viste vet man lite om. Blake, derimot, er det skrevet utallige bøker om. Men boka handler mest om naboene hans og i mindre grad om Blake selv. Chevalier peker på kartet og forteller begeistret at hun akkurat har oppdaget en sennepsfabrikk blant bygningene.- Det gikk opp for meg at en av personene skulle være en pike som jobber der. Jeg kan allerede se henne for meg, med et langt forkle og sennepen rennende nedover beina. Det fine med kart er at man stadig gjør slike funn. Jeg kunne sikkert diktet en sennepsfabrikk, men det ville tatt meg mye lengre tid å komme på ideen. OVER LENESTOLEN på Tracy Chevaliers kontor henger en plakat av Vermeers berømte bilde som i sin tid inspirerte henne til å skrive boka «Pike med perleøredobb». Det er en gammel og slitt plakat, delvis falmet i fargene. - Mauritshuis-museet i Haag sendte meg en ny reproduksjon, men jeg ble aldri fortrolig med den. Det er denne jeg kjenner og er glad i. Plakater, nye eller gamle, er heller ikke nok. Chevalier har reist verden rundt for å se samtlige av Vermeers 36 malerier i original. - Det siste bildet så jeg i Madrid i fjor. Museet skulle ha en egen utstilling med Vermeer-bilder og inviterte meg til å holde et foredrag. Jeg brydde meg overhodet ikke om honoraret, men måtte vite hvilke bilder som skulle være med på utstillingen før jeg bestemte meg. På det tidspunktet var det bare ett Vermeer-bilde i verden jeg ikke hadde sett, nemlig «Pike som leser et brev ved et åpent vindu». Og bildet var der. Jeg takket ja med en gang. - HVORDAN VAR DET å ha sett alle?- Jeg var redd det ville føles litt tomt, men kort tid etterpå ble enda et maleri av Vermeer oppdaget. Jeg ble ringt opp av Sotheby\'s i London, som skulle selge det, og fikk lov til å komme og se på det. Hvem vet, kanskje det dukker opp flere.- Men du kjøpte ikke bildet?- Ha! Jeg kan jo drømme. Bildet ble solgt for 60 millioner pund.Tracy Chevalier ler hjertelig.- Selv ikke J.K. Rowling har så mye penger. [email protected]