Leker foreldre for mye med barna?

Leking er et nymotens fenomen som er uvanlig i storparten av verden.

I NORGE ER DET IKKE UVANLIG å se begge foreldrene gå ned på alle fire for å underholde babyen. Det hever ingen øyebryn at 45-år gamle far åler seg langs gulvet, at mor rauter som en ku og at besteforeldrene danser rastafaridansen for at babyen skal bli stimulert, trygg, lykkelig, veltilpass og vellykket. 

Lek med barn er et nymotens fenomen. Og ser vi utover vår egen, rike verdensdel, er det ikke særlig vanlig at foreldre leker med barna. Fortsatt vil 75 prosent av jordas befolkning reagere med overraskelser over foreldre i lek med barna.

Den amerikanske antropologen David Lancy tar opp lek med barn i tidsskriftet American Anthropologist. Fra et antropologisk ståsted forteller han om hvor uvanlig det er at foreldre leker med barna sine. Han skriver at slik aktivitet har vært nær sagt uhørt i hele menneskehetens historie.

Lek har alltid vært viktig i alle kulturer, men foreldrene har ikke vært en del av den. Søsken og andre barn, derimot, har vært sentrale.

ER DET NØDVENDIG at foreldrene leker så mye med ungene, spør Lancy? Kan det til og med være feil å leke for mye? Mange foreldre hevder ofte at det morsomste de gjør er å leke med barna. Men, i mer inngående spørreundersøkelser viser det seg at svært mange foreldre i virkeligheten synes det er dørgende kjedelig. Mange rangerer det jevnt med husarbeid eller å pendle til jobben. Og at de kjeder seg har de gjerne dårlig samvittighet for.


Lancy
mener det er psykologenes perspektiver på oppdragelse og lek som har fått hegemoni i vår rike verdensdel, og at det nærmest er blitt en vedtatt sannhet at foreldre leke intensivt med barna for å få smarte og veltilpassede arvtagere.

- I psykologien er det en selvfølge at mor leker med barna. For lite lek kan kanskje barnet til og med bli skadet av. Men bevisene for de positive effektene av lek med foreldre er ikke så entydige som psykologene framstiller det, funnene er heller blandet og uklare, sier Lancy.

TOBARNSFAREN LANCY synes ikke man skal slutte å leke med barna, men å bygge telthus på stuegulvet trenger ikke være den eneste veien til Mensa for barnet ditt. Leave those kids alone er tittelen på artikkelen i Boston Globe om temaet.

- Om du liker å leke med barnet og synes det er gøy, hvorfor ikke? Det er topp. Men en forelder som føler seg forpliktet til å leke med barnet, det er ikke bra. Ikke for dem og antakelig heller ikke for barnet, sier forskeren, som mener stressede foreldre med dårlig samvittighet ikke er det vi trenger mer av.

- Det er nok riktig at mange foreldre føler at de ikke får det til, synes det er kjedelig og føler seg barnslige når de leker med barna. Men slik jeg ser på det, er dette mer fordi foreldrene ikke helt har lært hvordan de hensiktsmessig kan leke med barnet sitt. De som lærer seg hvordan det kan gjøres, opplever uten unntak at det er svært givende, sier professor i barnepsykologi Willy-Tore Mørch til Dagbladet.no.

Blant norske barnepsykologer er det enighet om at det er viktig at foreldre involverer seg med lek med barna for å bygge tillit og positive relasjoner. 

Men de lekende foreldre er en moderne oppfinnelse. Er det sneversynt å påstå at det bare er rike i middel- og overklassen i Vesten som behandler barna på riktig måte?

ANTROPOLOGENE kan øse av eksempler for å vise at det er helt uvanlig at foreldre leker med babyene sine.

I Kenya, Blant Gusiifolket, er det sjelden at mødre snakker med eller ser på babyene sine, også når de ammer. Barn tilsnakkes når de skal få en beskjed.

Ifalik Island sør i Stillehavet tror stammefolket at babyene er mer eller mindre uten hjerne fram til de er to. Det er derfor ingen grunn til å snakke med dem.

Yucatec-mayaene forsøker å holde babyene i en form for ufarlig koma ved å bade dem og pakke dem inn. Slik får de gjort nødvendig arbeid.

Mor-barn-lek er mer eller mindre ikke-eksisterende, skriver Lancy. Unntakene finnes hos inuittene, som lager leketøy til barna. Hos noen afrikanske stammer finnes det også lekende foreldre.

- Psykologer ser på lek mellom barn og mor som naturlig. Antropologer ser på det som et kulturelt fenomen. Jeg stiller spørsmål ved eksporten av en kulturspesifikk strategi som ikke nødvendigvis er i overenstemmelse med innfødtes praksis og syn, skriver antropologen.

- Vi har et sterilt og smalt syn på hva lek er ofte. Vi assosierer lek med å ligge på gulvet og bygge lego eller bygge slott i sandkassa. Men en hvilken som helst aktivitet kan fungerer som lek. Man kan for eksempel lage en lekesituasjon av at barna deltar i husarbeid om foreldrene gir barna lov til å bestemme hvordan det kan gjøres og hvordan de kan delta, heller enn at foreldrene lager reglene for barnet, så det blir krangel. Å rydde i garasjen med pappa kan bli en en lekesituasjon om pappa er villig til å gi barnet frihet til å være med på å bestemme. Derfor vil alle kulturer leke med barna sine. For 50 år lekte de også med barna sine, selv om de kanskje ikke lå på gulvet med barna, sier Mørch.

RIS GJØR UNGEN VIS, heter det i et gammelt, norsk ordtak. Oppdragelsen og teorier om måten å gjøre det på har forandret seg. I mellomkrigstida var oppdragelse gjerne knyttet til religion, og dreide seg om å bli et voksent menneske med respekt for Gud.

Etter krigen var det om å gjøre å få til dugandes folk av ungene, slik at de kunne delta i gjenoppbyggingen av landet. Oppdragelsesstrategien var langt mer autoritær enn i dag.

Det er først de siste 20 åra man har forsket og fått mye ny kunnskap om hva som gjør foreldre til god foreldre. Da kom erkjennelsen om hvor viktig lek er for foreldrerollen.

Kulturene som verdsetter lek med barn finnes i Vesten, i Nord-Amerika, Europa og Asia, det er vanligst blant høyt utdannede foreldre, hvor barna klargjøres for akademisk og økonomisk suksess.

Det å forsøke å eksportere lek med foreldrene som en fundamental rettighet for barn til resten av verden, dreier seg om en lyst til å sivilisere ”de irrasjonelle innfødte”, mener Lancy. Han lar seg provosere over samstemtheten om at foreldres oppmerksomhet overfor barnet burde være noe universelt som skal promoteres verden over.

OPPDRAGELSE ENGASJERER fordi vi harførstehåndskjennskap alle sammen. Strenge foreldre kan gi asosiale barn, rapporterte nylig VG. Forskning.no skriver at samiske og norske barn oppdras ulikt. Hva er fasiten?

- Det kommer an på barnets alder. Er det 3- 4 år og man leker med det 10 – 15 minutter daglig, er det nyttig om man lar barnet fantasere i leken. Etter hvert som ungen vokser er overgangen mellom lek og fritidsaktiviteter glidende. Kvaliteten og innholdet i leken vil forandre seg kraftig. Da vil det etter hvert nærme seg aktiviteter som foreldre syns er gøy også, som å gå på ski, spille fotball også videre, sier Mørch.

- Hva gjør vi  feil?

- Foreldre tar styring over barnet. De sier ofte at barnet må lære seg at ”jeg kontrollerer dem”, og bruker lekesituasjonen til dette. Barna må få lede an i leken, de skal få fantasere fritt og ta initiativet. Leken skal ikke brukes som en pedagogisk arena der man forsøker å lære barnet å regne, være systematiske, lære regler. Foreldre som forsøker å tvinge gjennom sine målsettinger med leken, vil oppleve protest fra barna. Respekt for foreldrene sine oppnås ikke gjennom å være streng med barnet, men via regelmessige, positive og morsomme opplevelser med foreldrene sine. Man danner basis for tillit og grensesetting gjennom leken, avslutter Mørch, som tar for seg leken aller først når han hjelper barn med atferdsvansker.

Det er foreldrene som må lære seg å leke. For foreldre er barnas aller første, enorme leketøy.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

STIMULERES: Disse tyske barna skal få stimulert motorikken og sine sosiale evner gjennom lek og samhandling med foreldrene.
OVERSTIMULERTE BARN? Inngripen i oppdragelsen fra lærere, psykologer og sosialarbeidere kan føre til en for intens, intervensjonistisk oppdragelse, mener kritikerne. Som ikke vil ta det for gitt hvor viktig lek mellom foreldre og barn er for barnas utvikling.
FORELDRE KAN OPPFORDRE TIL LEK: Ved å gi positive kommentarer på lek kan man oppfordre barn til det. Foreldrense oppmerksomhet er noe av det viktigste barn kan få. Positiv oppmerksomhet til barn som leker sammen kan bidra til mer lek. Det er en smartere strategi enn å å kjefte på barna om de ikke leker godt nok sammen.
BARN MÅ OGSÅ KUNNE LEKE ALENE: Det er svært viktig, mener barnepsykologene. Foreldre kan bidra til det ved å gi barna oppmerksomhet og ros når de leker alene.
KJEFT GIR IKKE LYDIGE BARN: Dagens moderne oppdragelsesstrategier er langt mindre autoritær enn for noen tiår siden. I dag oppfordrer barnepsykologer foreldre til å bygge tillit og respekt gjennom positiv sammhandling, ikke irettesettelse og kjefting.
LEK KAN VÆRE SÅ MANGT: Å være med mor på trening vil nok oppfattes som en morsom lek for barn.
OPPDRAGELSE I FENGSEL: Miguel Angel Tovar og kona Carolyn Campo med datteren Ashley i Aranjuezfengslet i Spania. De har celler for familier med lekeområde for barn. Målet er at barna skal få ha kontakt med deres innsatte foreldre og at foreldrene skal læres opp i foreldrerollen.
SMILER I IRAK: Barneoppdragelse er ulik verden over. Denne irakiske jenta smiler til kamera mens britiske soldater patruljerer landbyen hennes i nærheten av Basra i det krigsherjede landet.
SYNET PÅ OPPDRAGELSE FORANDRER SEG: For bare 20 år siden så man annerledes på oppdragelse i Norge. I dag mener barnepsykologer at lek mellom foreldre og barn er svært viktig for barnets utvikling. Gustav på bildet liker å leke med Barbafamilien, som ble til på 60-tallet, og som har vært ikoner siden 1970.
ER DEN VESTLIGE MÅTEN Å GJØRE DET PÅ RIKTIG? I den rike delen av verden leker foreldre mye med barna. Er det slik resten av verden også bør oppdra barna?
SØSKENLEK ER VIKTIG: Ekspertene mener det også er svært viktig at søsken leker sammen. Foreldre kan tilrettelegge for slik lek. Her leker tvillingene Christine og Chris sammen på et barnehjem i Kenya.
SKAL MAN LÆRE FORELDRENE Å OPPDRA BARNA SINE? I USA finnes en rekke støtteprogrammer for å hjelpe fattige foreldre med oppdragelsen. Foreldrene får hjemmebesøk der de får tips om bøker å lese for barn, samt leker for barn og foreldre. Programmene kan signaliserer at en stor gruppe mennesker er dårlige foreldre, mener kritikerne.