Leker med ilden

Når jeg lager min egen snaps, er hver dag en fest.

VINTERENS LYSTIGSTE EVENTYR er i ferd med å begynne. Jeg har vært på Polet og kjøpt inn sju flasker med 45 prosent sprit. Jeg har fremdeles brennemerker i ryggen etter blikket fra den fine fruen som sto bak meg i polkøen, hun som harket foraktelig og så misbilligende på at alkisassortementet ble lempet opp i de grønne arvtakerne etter fjoseposene. Polet er et sted der den strenge, norske, protestantiske samfunnsmoralen fortsatt lever i verste velgående. Du kan kjøpe ei flaske konjakk uten å bli uglesett, men ikke sju flasker blankt brennevin uten noen som helst kvaliteter annet enn høyt alkoholinnhold.Men jeg er slett ikke bekymret for hva gode borgere måtte tenke om meg etter mitt innkjøp av det simpleste av alt brennevin. For om ei ukes tid vil den smakløse spriten ha gjennomgått en forvandling {ndash} fra en usofistikert Eliza Doolittle til en edel og velsmakende drikk jeg ikke ville vært redd for å trekke fram selv i det fineste selskap. JEG BRUKER NEMLIG SPRITEN til å lage min egen snaps - små smakseksplosjoner som gjør deg ør i hodet, varm i kroppen og glad på tunga. Ta bare min favoritt, blåbær- og kanelsnaps: Når du tar en slurk, kjenner du først bare den søtlige og syrlige blåbærsmaken. Etter hvert blir blåbærsmaken mer forsiktig og kanelsmaken mer framtredende. Etter tjue sekunder eller et halv minutt er det bare kanelsmaken som henger igjen {ndash} og det er på tide å ta en liten slurk til. Som om det ikke er bra nok, har drikken en varm, klar lillafarge. Willy Wonka kunne ikke gjort det bedre hvis han hadde prøvd seg på voksenmoro. DENNE VESLE ÅPENBARINGEN er så enkel å lage at jeg nesten skammer meg over å avsløre hemmeligheten: Noen blåbær og ei halv kanelstang slippes oppi ei flaske sprit. Etter noen dager siler jeg den, og da er den ferdig. Slik er det med de andre variantene jeg lager også: Den med sitrongress og ingefær, den med nellik og appelsin, og den med rosmarin og honning. Det er bare å putte noe som smaker godt oppi sprit som ikke smaker noe. Resten ordner alkoholen - som formelig suger smaken ut av smakstilsetningene. En annen klassiker fra det viestadske prøvekjøkkenet er en jukseakevitt som er bedre enn originalen. Jeg synes at mange av de akevittene man får kjøpt, er altfor opptatt av at det er karven som skal kjøre hele showet. Når jeg lager min egen versjon, derimot, sørger jeg for å la karvens fetter, spisskummen, få like mye å si. Dessuten liker jeg godt den feite, nesten lakrisaktige smaken fra fennikelfrø. Noen ganger bruker jeg ekstra mye nellik, andre ganger stjerneanis, koriander eller kanel. Variasjonsmulighetene er nesten ubegrensede. JEG HAR EN GANG FULGT en forsendelse linjeakevitt over Atlanteren. Det var temmelig kjedelig. Det skjedde jo ingenting, annet enn at containerne med akevitt sto der på dekket og skvulpet. Men når jeg lager min egen akevitt - eller snaps - er hver dag en fest. For å sørge for at smaken blir akkurat passe, er det nødvendig å ta et lite prøveglass hver eneste kveld, for å bestemme når du skal sile vekk smakstilsetningen. Blåbærene har ofte gitt fra seg nok smak etter to eller tre døgn, kanelstanga tar noen ganger ett døgn, andre ganger ei uke, avhengig av hvor gammel den er, mens sitrongresset er mye treigere med å gi slipp på sin aromatiske sitronsmak. Noen ganger har det gått så mange dager før smaken er perfekt at jeg er nødt til å etterfylle en hel del. DET ER IKKE SIKKERT at det er så sunt, og hadde jeg hatt kontinuerlig snapsproduksjon på gang, ville jeg nok ha endt opp med å drikke betraktelig mer sprit enn hva som er sunt. Men ettersom det bare er vinter og førjulsforventninger en gang i året, regner jeg med at det ikke er så farlig. Og jeg drikker tross alt ikke opp alle de sju flaskene selv. For når tørste venner er på besøk, minsker reservene betraktelig. Dessuten er små flasker med hjemmelaget snaps en julegave som varmer. JUKSEAKEVITTNår du bestemmer deg for å lage din egen akevitt, er det som å åpne en Pandoras eske. Mitt råd er å begynne med å lage en nokså streit akevitt, og deretter eksperimentere med ekstratilsetninger. Finnene lager visst en akevitt som nesten bare smaker kanel, og danskene lager en variant helt uten karve. Målene i denne oppskriften er nokså beskjedne, så det gir deg litt spillerom. Hvis du merker at for eksempel karve-smaken ikke er så framtredende som du vil ha den etter ei uke, kan du bare tilsette et par teskjeer til. Du kan også bruke 60 prosent sprit som du blander ut med rent vann. 750 ml blankt brennevin2 ts hel karve2 ts hel spisskummen (selges ofte under navnet cumin eller jeerah)1 ts fennikelfrø1 ts dillfrø1-2 hele stjerneanis2 ts korianderfrø1-2 hele nellik2 cm fra ei kanelstang1 tynn skive ingefærHa alle krydderne oppi spriten. La stå i vinduskarmen og trekke i 2{ndash}3 uker. Snu flaska en gang om dagen, sånn at smaken får mulighet til å spre seg. Ta en liten smak fra tid til annen. Når smaken er passe sterk, sil spriten og hell den over på ei fin flaske. BLÅBÆR- OG KANELSNAPSIkke bare er dette trolig den beste hjemmelagde snapsen, den er også et morsomt eksempel på hvordan forskjellige smaker oppfører seg ulikt på tunga. Blåbærsmaken kommer byksende inn i munnen, men den mister intensiteten ganske fort. Med kanelen er det motsatt: Den sniker seg langsomt fram, men er helt bestemt på å nå over hele tunga di før den gir seg. Det er ikke akkurat blåbærsesong, men det går helt fint å bruke frosne bær. Amerikanske blåbær, som er hvite inni og nesten ikke smaker noe, er bare tullball. Kanelstanga utvider seg en hel del, så hvis du skal bruke den samme flaska til det ferdige resultatet, bør du vurdere å la smaksprosessen finne sted i et gammelt syltetøyglass. Du bør ikke bruke kanelpulver. 750 ml blank sprit3-4 ss blåbær1 kanelstangHa blåbærene oppi spritflaska. Knus noen av dem litt, så gir de fra seg mer farge. Ha oppi kanelstanga. Er den veldig tjukk, bør du dele den i to på langs og bare bruke den ene halvparten. La trekke inntil du synes smaken er passe sterk. Sil vekk kanel og blåbær og hell snapsen over på ei fin flaske. NELLIKSNAPS MED APPELSINHvis du har lurt på hvorfor skomaker Andersen alltid er så blid, så skal du ikke se bort fra at han har tatt en liten knert av en slik en. Dette er i hvert fall en mye lurere ting å gjøre med appelsin og nellik enn å bruke dem som julekalender. Her lar jeg smakstilsetningene bli liggende oppi snapsen. Etter en stund spiser jeg appelsinen, for eksempel sammen med is og sjokolade. 750 ml blank sprit8 nellikspiker1 appelsin, helst usprøytetVask appelsinen godt i varmt vann. Bruk gjerne en børste og litt oppvaskmiddel for å få av voksen, men pass på å skylle av all såpa. Hell spriten over på et glass. Ha i nellikspiker. Del appelsinen i 8 og ha den oppi. Skallet gir fra seg smak, fruktkjøttet syrlighet. [email protected] Meninger om mat? Bli med i debatten!