Liberaleren

Statssekretær Libe Rieber-Mohn (43) innrømmer å ha utagert litt.

Jaså? Du trodde det var ministeren som bestemte innvandrernes skjebne? Ikke hørt om Libe Rieber-Mohn heller da, kanskje? Hadde dette vært en Brennpunkt-sending, skulle vi ha stirret dramatisk inn i kamera nå og sagt: Norge er ikke som du tror.

- Er det du som i praksis styrer asyl- og innvandringspolitikken i Norge?

- Det er et teamarbeid, med Dag Terje som sjef, svarer Libe Rieber-Mohn.

Hun er statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Få kan mer om asyl- og innvandringspolitikk enn henne. Det er litt synd. Det skulle jo helst være ministeren.

- Det er ofte slik at en statssekretær har mer faglig kunnskap enn sin minister.

- Er det et paradoks at du har arbeidet mye mer med innvandringsspørsmål enn Dag Terje Andersen?

- Han har jo vært mye i skauen, da.

- Ikke så mange innvandrere der, foreløpig.

Foto: HÅKON EIKESDAL Vis mer

- Jeg tror det er bra at man har ulik bakgrunn. Dessuten er det utrolig hva han har lært der ute i skauen. Han snakker mye bedre engelsk enn meg for eksempel, hæ-hæ.

Da Dagens Næringsliv intervjuet henne skrev de at hun «gikk som en gaselle». Hun er grasiøs. Hun er smart. Men først og fremst virker Libe som ei dame det er skikkelig gøy å spille poker og drikke whisky med.

- Hvorfor blir ikke du statsråd?

- Jeg har ikke ambisjoner om å bli det.

- Kan du ikke utrette mer da?

- Jeg får stort sett gjennomslag allerede.

Libe Rieber-Mohn står ofte i skyggen. Denne høsten mest i skyggen av sin mann, Rune Bjerke, konsernsjef i DnB NOR. Før finanskrisen ble det av mange ansett som en kremjobb. Sikkert også av ham selv. Libe opptrer mer diskret. Navnet hennes er enklest å finne i nesten alle saker som handler om innvandrere og asylsøkere. Skal noen kastes ut, ringer avisene til Libe.

- Det hører litt til rollen som statssekretær. Vi får alle de dårlige sakene. Hvis noen skal håndhilse på en rusmisbruker, drar ministeren ut. Når afghanere sultestreiker foran Stortinget, er det jeg som kommenterer.

- Føler du deg innimellom som en hatet person?

- Mye av jobben dreier seg om å si nei. Det blir i alle fall framstilt som om vi alltid sier nei. Men for meg dreier det seg om å si nei til noen for å si ja til andre. Vi må bruke ressurser og krefter på dem som virkelig trenger det. Sårbare og utsatte barn og kvinner som har sittet år i flyktningleirer. Ofre for menneskehandel. Personer utsatt for forfølgelse og overgrep. I møtet med sterke menneskeskjebner som får avslag, kan dette være vanskelig å formidle på en god måte. Jeg er overbevist om at vi er nødt til å være strenge. Hvis ikke vil vi mislykkes med integrering av innvandrere i framtida.

- Har vi ikke mislyktes allerede?

- Det vil jeg ikke si. Men det er klart at vi i åra som kommer bare får større og større utfordringer på dette området, fordi det kommer så mange.

- Integreringen i dag er ikke så vellykket?

- Nei, det er den ikke.

- Hvilken karakter ville du ha gitt?

- Tja. Jeg tror ikke vi skal generalisere …

- Må du som statssekretær svare vagt?

- Vel, noen innvandrere lykkes veldig godt. Og noen lykkes veldig dårlig.

- Som somaliere?

- Som gruppe kommer somaliere utvilsomt veldig dårlig ut. Jeg tror mange undervurderer hvilken enorm innsats det skal til for å lykkes i et nytt samfunn. Det krever sin mann og kvinne.

Navnet Rieber-Mohn har en klang av krystall og gammel rikdom. Ingenting kunne vært fjernere fra sannheten. Riktignok fantes det penger en gang. Libes oldefar var en holden mann, men huset i Bergen brant opp. Du kan si slektsgreina sporet litt av. Hennes morfar vokste opp på havregrøt, og Libe selv vokste opp med … Ja, hva vokste hun opp med?

- Veldig unge foreldre som skilte seg tidlig, men som fortsatt er bestevenner. Da jeg var fem år kom de hjem med en ungdom som hadde kommet på skråplanet. Han flyttet inn.

Tre unger. Lite penger. Da kemneren kom på døra forsvant faren med skrivemaskinen. Da politiet kom forsvant husvennen med frimerkesamlingen. Det var før barnepiken også flyttet inn i treromsleiligheten på Bøler - med sin egen mann og barn. Far var anarkist og mor var politisk radikal. Det er egentlig rart at ingen har forsøkt å kjøpe filmrettighetene.

- Det var bilde av Mao på stueveggen og hjemmesnekrede møbler. Det var Club 7, boligokkupasjoner, men også soppturer, litteratur og kunst. Og fantastiske somrer på Langøyene, hvor familien bodde i telt hele sommeren.

- Jeg har lest at du «hang rundt blokken og prøvde ting». Hva betyr det?

- Jeg kunne karakteriseres som et problembarn. Jeg hadde noen år i ungdomstida hvor jeg bare skulket skolen og reket rundt. Jeg vanket i flere belastende miljøer. Mange av dem jeg var sammen med er døde nå. Det var ikke noe pent syn å se 13 år gamle jenter selge kroppen sin for en halv flaske lynol. Jeg opplevde hjem uten møbler, omsorgssvikt og tigging. Men ting snudde tidlig. Jeg begynte på videregående uten å ha fullført ungdomsskolen. Fra å krangle med lærere stilte jeg opp som elevrådslederkandidat mot Trine Hattestad Solberg, og tok stafettpinnen videre. Det nærmeste jeg kommer en idrettsprestasjon.

- Var det å gifte deg med en bankdirektør det nærmeste du kom et ungdomsopprør?

- Jeg hadde aldri noen våte drømmer om å bli gift med en bankdirektør. Aldri. Men det er riktig at foreldrene mine ikke var så begeistret for Rune i begynnelsen, sier hun.

- For meg har det vært det viktigste valget i mitt liv.

Hadde Rune vært en hund hadde han vunnet priser. Ypperlig stamtavle. Godt gemytt og skinnende blank i pelsen.

Blikk møttes på et AUF-landsmøte i 1983. Han forsøkte med smiger. Komplimenter. Ingenting hjalp. Først da han åpenlyst begynte å kritisere henne, våknet hun.

- Er det sant at du hater sånne bankdirektørtreff?

- Jeg vil ikke bruke ordet hater. Men det har vært en svært annerledes opplevelse. Når de 50 største europeiske bankene møtes med ektefeller, er de fleste av konene hjemmeværende. Så kulturelt sett er det veldig stor avstand.

- Men når Rune først har den gullpensjonen, er det greit likevel?

- Når du har vokst opp med lite penger, gir det trygghet å ha nok penger til å betale regninger. Men derfra, og til å ha kjempemye penger, det bryr jeg meg veldig lite om.

Som liten vervet hun medlemmer til Bøler AUF. «Føler du deg undertrøkka, kom til oss på Hareløkka» sto det på banneren de holdt opp. Det er rart med det. Selv om hun nå har meget behagelige boforhold like bak Slottet, er det som om hennes identitet holder den parolen ennå.

- Like fullt er dine venner noen av Norges mektigste?

- Hvem tenker du er mine venner, da?

- Jens Stoltenberg var din manns forlover?

- Media har flere ganger slått opp helt feilaktige beskrivelser av mitt nettverk, som for eksempel tilknytning til Majorstua AUF. Mine personlige venner er ikke i den kategorien du nevner der. Man må skille mellom personlig vennskap og nettverket som følger av å ha bakgrunn i AUF.

- Så du er bare på hils med dem?

- Jeg kan ikke komme unna det faktum at jeg er gift med en næringslivsleder. Heller ikke at Jens var Runes forlover. Det er sant at jeg ofte er i sammenhenger med mennesker med mye makt og innflytelse. Men hvis vi snakker om min identitet, så er den en ganske annen.

I motsetning til enkelte av dem hun fikk julekort av i år, har Libe måttet jobbe beinhardt for både posisjon og innsikt. Det er bare én måte å lære innvandringspolitikk i praksis. Det er å tråle gatene.

- Å arbeide med ungdom med innvandrerbakgrunn i bydel Gamle Oslo var som å gjenoppleve deler av min egen oppvekst.

- Er det stor sosial nød i Gamle Oslo?

- Ja, det vil jeg si. Jeg møtte mange ungdommer med en lang barnevernskarriere. Jeg opplevde at barnevernet og hjelpeapparatet sviktet på mange områder. Det var veldig nedslående. Jeg husker spesielt ett område. Det var femti barnevernssaker i et boligkompleks. Det området er det nærmeste du kommer slum i Norge. Det var unger som aldri hadde holdt i en bøtte og spade. Satte du syklene utenfor, ble de stjålet. Leiligheter fulle av kakerlakker. Familier uten kontroll over barna. I flere tilfeller var foreldrene selv involvert i narkosalg. Selv politiet turde knapt å gå inn i garasjeanlegget.

- Hvordan går det med dem nå?

- Det vet jeg ikke. Men du skjønner - et fisletilbud som støttekontakt hjelper ikke hvis omsorgssvikten du har blitt utsatt for er enormt omfattende. Jeg fulgte en libanesisk jente som var blitt slått og brent, familien hadde aldri spist middag sammen. Søsknene var bare overlatt til seg selv.

- Hvor begynner man da?

- Å klare å reparere og hjelpe, krever mye. Men så må vi huske at noen greier det. Mange løvetannbarn klarer seg bra. Men da må de treffe noen underveis som utgjør en forskjell. Som regel er det ikke noen som jobber i barnevernet. Ikke fordi barnevernet nødvendigvis ikke gjør jobben sin, men fordi det er de nære rundt deg som betyr mest.

Noen trodde at hun skulle være en mykere statssekretær fordi hun er kvinne. De tok feil.

- Mener du løsningen for Norge er en hardere asylpolitikklinje?

- Ikke hardere. Jeg mener at asyl skal gis til dem som faktisk trenger beskyttelse. Og der skal vi ikke fire i det hele tatt.

- Så det å ønske et bedre liv, kvalifiserer ikke?

- Nei. Det er 200 millioner migranter i verden. Norge har ikke mulighet til å ta imot en brøkdel engang. Vi må gi dem som kommer en mulighet til å lykkes. Men det er tungt å si nei. Det er jo menneskers liv vi snakker om.

- Er det tyngre når de menneskene håndterer media bra?

- Nei, tvert imot. Det går mer inn på meg alle de skjebnene man aldri hører om.

- Du hadde ikke særlig sympati med afghanerne som sultestreiket?

- Jeg personlig forstår deres situasjon, men du får ikke opphold i Norge fordi du når fram i media.

- Du sa de var unge, ressurssterke menn, og hvis de var sterke nok til å gå pilegrimsferd fra Trondheim, kan de fortsette å gå til Afghanistan for å bygge opp landet?

- Det siste var det Arild Stokkan-Grande som sa. Men at det var unge ressurssterke menn, det står jeg for. Jeg brukte aldri begrepet lykkejegere, slik jeg ble tillagt. Dette var personer som hadde fått saken sin behandlet i en rekke instanser og fått avslag.

- Regjeringen har utformet 13 tiltak for å begrense tilstrømningen av asylsøkere. Har de virket?

- Ja. Foreløpig viser tallene en nedgang. Tiltakene blir iverksatt utover våren. Det er faktisk ikke særlig humant at 60 prosent av dem som kommer hit får avslag, når de har brukt sparepenger, risikert liv og lemmer og blitt sittende flere år i mottak. Det er forferdelig for dem, og feil prioritering for oss også, sier hun.

- Dine nærmeste sier du er utrolig sterk, men også veldig svak?

- Svak? Jeg tror ikke de har brukt det begrepet. Men også jeg er sårbar.

Det var bare et tidsspørsmål. En person ble dømt til forvaring for drapstrusler mot Libe.

- Jeg tok meg ikke veldig nær av det. I retten syntes jeg synd på fyren. Han var jo sjuk.

- Så du er ikke sårbar på personangrep, drapstrusler og sjikane?

- Jeg er sårbar i forhold til dem jeg er veldig glad i. Hvis ikke mine barn har det bra, er det vanskelig for meg å ha det bra. Eller Rune. Jeg er sårbar på hvordan han har det.

Vel. Den sårbarheten fikk en oppblomstring denne høsten. Snakket Jens med Rune, som eneste bankrepresentant, før krisepakka til 350 milliarder kroner? Hva skrev Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i den hemmelige tekstmeldingen? Og var DnB NOR-toppene bare veldig heldige med salget av statsobligasjoner?

- Hvordan har det vært?

- For oss relasjonsmessig har det egentlig vært en veldig fin høst. Det har vært veldig ålreit å gi omsorg, og å være støttende overfor ham. Vi har hatt mye nærhet. Livet er jo mer enn det som skjer i media.

- Hvordan er det å se overskriftene eskalere?

- Jeg vet hvem han er. Jeg lar meg ikke influere av hvordan media beskriver ham.

- Har han latt seg influere?

- Jeg føler han har stått utrolig stødig gjennom hele perioden. Det viktige for ham er jo at vi som er glade i ham vet hvem han er.

De hadde en villa på Årvoll. Da naboene begynte å ta seg inn i hagen for å plukke snegler, innså de at de ikke hadde villalivet helt under huden.

- Både Rune og jeg er oppvokst i blokk. Det ble helt feil å bo i enebolig.

- Naboen gikk inn i hagen?

- Ja. Men vi fikk hevn. Naboen laget oppstyr da vi solgte villaen til en flott indisk familie.

- Er den type fordommer utbredt i Norge?

- Fordommer eksisterer i oss alle. Jeg har også mine fordommer. Kanskje spesielt mot gamle damer på Frogner.

- Hva har de gjort deg?

- Gamle mennesker er så forskjellige. Noen ser du har levd et godt liv, mens andre, de som er bitre og sure, tar det ut i ferskvaredisken og køer. Alle mennesker har fordommer, og bør forholde seg til dem.

- Identifiserer du deg mer med arbeiderklassen?

- Ja.

- Er det bittert at Arbeiderpartiet helt har mistet grepet om dem?

- Jeg er i hvert fall helt sikker på at Ap er avhengig av å snakke til, og med, arbeiderklassen. Både i utformingen og formidlingen av politikk.

- Det ser ikke ut til å være deres hovedprioritering?

Hun er varm i trøya nå. Lener seg framover bordet og argumenterer. Man kan ane hvorfor Bøler AUF vokste seg stort en gang.

- Det er innmari lett å sitte i Ullevål Hageby og snakke om hvor flott det flerkulturelle samfunnet er. Da er det mye mer krevende å bo i Groruddalen og oppleve at barnet ditt ikke får samme muligheter på skolen, fordi læreren bruker alle krefter på dem som ikke kan norsk. Og hvem skal politikerne snakke til da?

Hun venter, som for å få et svar hun allerede har selv.

- Jeg er ikke i tvil.

[email protected]

Kjærlighet: - Vi har hatt mye nærhet, sier Libe om tida da medietrykket var som verst mot ektemannen Rune Bjerke.
Ung mor: Libe med eldstedattera Vilde i 1988. I dag er Vilde 20 år og studerer samfunnsøkonomi.
Gatesmart: På Grønland i Oslo, da Libe jobbet med ungdom. - Barnevernet og hjelpeapparatet sviktet.
Up and coming: Valgmøte 1993. Libe identifiserer seg fortsatt sterkt med arbeiderklassen.
På Bøler: Med mamma, pappa, storebror Erlend og lillebror Skule. Etter blokkoppvekst ble det feil å bo i villa.
1.mai-tog: Libe vervet også AUF-medlemmer under parolen «Føler du deg undertrøkka, kom til oss på Hareløkka».
Solidaritet: Med ektemannen Rune og døtrene Vilde og Amalie på tur til Auschwitz i 2005.
Bekjente: På AP’s landsstyremøte med Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt. Libe skiller mellom personlig vennskap og nettverket som følger av bakgrunnen i AUF.