- Nordmenn er en vandrende skandale

Vi er verdens verste miljøgriser, og nå må vi droppe museskrittene til fordel for tigersprang og løvebrøl.

Høyst ærede miljøkriger!

Hva vet du om Nicola Tesla (1856-1943), mannen som egenhendig oppfant det 20. århundre? Han skal nemlig æres for lyset og varmen i din stue, og for at bilen går. Noen stikkord er vekselstrøm, røntgen, radio, tennplugg, coil og 700 energirelaterte patenter, deriblant konkrete ideer om fri energi.

Teslas filantropiske visjon om «fri energi til alle» ble nok overskygget av en eksentrisk grunntone, for minnesmerkene dukket først opp på 60-tallet. Genier beundres gjerne i ettertid, når resultatene blir synlige og det demrer. 

I Norge kan det umulig være særlig mange Teslakjennere. Mange av oss drikker rykende fersk Nordsjøolje til frokost og duver deretter sakte gjennom dagen med dorske nisseblikk. Før var det tran. Og søkkrike på fossilt brensel svir vi mens jernet er varmt med 100 friske milliarder i kanadisk oljesand. Uten å blunke. Det hjelper ingenting at det står Statoil på eierposten, dette er lille Norge; en miljøversting i full vigør.

Forskning på fornybar energi er derimot ikke-eksisterende, og det eneste en omtåket minister Aasland har klart for seg, er at «vi må forsøke å komme oss vekk fra denne jumboplassen». Statssekretær Sørensen hevder grønne kort er svaret. Dette er norsk politisk ledelse pr. dato, og det fremstår puslete, perspektivløst og ganske ynkelig. Situasjonen er strengt tatt så ille at det er vanskelig å finne et sted å begynne epistler som dette.

Tenk på et tall. 20, 30 eller kanskje 40? La meg for anledningen runde av til 38, tilsvarende den akkumulerte varighet på oljeeventyret, altså: Om senest 38 år er oljeeventyret historie. Innen den tid må vi ha evnet å gjøre en hel verden uavhengig av fossilt brensel. Forsto du? Vi skal ha helt nye energikilder ala Tesla på bordet, og de må være slik at moder jord igjen vil smile. Og vi snakker ikke om elbiler eller annen fornuftig «overgangsteknologi», ei heller om løsninger av typen thorium-kjernekraft, men om en ekte og fullgod erstatning for fossilt brensel. En ny hovedpilar som også får plass i fremtidens biler.

Pr. dato aner vi ikke hvor løsningen ligger, hvilket må bety at situasjonen er prekær. Vi trenger ikke engang å skjele til den globale feber for å forstå at det ut fra alle moralske spilleregler må være vårt og bare vårt ansvar å finne opp eller frem til de nye kilder. I tillegg kommer altså den globale feber. Dette er en spektakulær oppgave med herkulske proporsjoner, vi har ekstremt dårlig tid, og vi er ikke engang i gang. Vi, nordmenn av i dag, de verste miljøgrisene som noensinne har levd på jordkloden, bedriver en unnlatelsessynd som vil få Ludvig 14. til å fremstå som selveste gullgutten. Vi er en vandrende skandale uten speilsal.

Hvordan i himmelens navn har vi klart å pønske ut at reaktiv CO2-rens er den viktigste av alle oppgaver? Først grise til, og så forsøksvis rydde opp i det grøvste med venstre hånd? Det er som å kjøre en bil i 100 km/t og styre etter den gule stripen gjennom et hull i gulvet. I beste fall ganske optimistisk.

DE SMÅ SKRITTS MENN: «A giant step for Stoltenberg, a small step for mankind», kaller artikkelforfatteren statsministerens mye omtalte «månelanding»: Rensingsprosjektet på Mongstad. Foto: SCANPIX Vis mer

Denne månelandingen og dens voldsomme betydning er ingenting annet enn en stor bløff og en massehypnose, kanskje satt i scene av krefter som egentlig ønsker seg status «olje» quo. «A giant step for Stoltenberg, a small step for mankind». De små skritts menn.

Vel, vi er alle bare et barn av vår tid, men du-og-du hvor jeg drømmer om en modig leder med lange skritt, en som ikke trenger voksenopplæring gjennom avisspalter, men som, motsatt, får oss andre til å tenke og handle, f.eks. etter en visjonær nyttårstale som inneholder viktigere saker enn pliktskyldige løfter om opprydnings-manøvrer. Vi er bare så inderlig lei av disse museskrittene! Situasjonen er helt akutt og fordrer tigersprang og løvebrøl. Det er ingen overdrivelse. Vær så snill å gni søvnen ut av øynene, vær litt mer redd, finn stort mot. Vi skal være støtter i stormen.

Den egentlige oppgaven er å etablere oljeuavhengighet! Alt annet, absolutt alt annet, er spillfekteri eller relative ubetydeligheter.

Problemet med i det hele tatt å komme igang følger av en annen dominant massehypnose, nemlig den at kapitalistisk markedsliberalisme løser alle problemer. Denne hypnosen strekker seg langt inn i storting og regjering, det er bare å måle på praktiske resultater, så ser man det. Det er veldig trist. Kjempetrist.

Kapitalen har liksom overtatt ansvaret for alle viktige gjøremål og oppgaver. Det er ikke oss lenger, det er pengene? Da blir det slik - som en tendens - at de oppgaver som ikke møter investorens skarpe lønnsomhets- eller risikokriteria, de blir rett og slett ikke utført, eller de dør. Ihvertfall så råtner skolene. Ære være investorer som forbarmer seg over Think og solcelle-silisium, men det blir særdeles optimistisk å tro at disse ønsker ansvaret for oppgaver de ikke vil få betalt for.

Den ordinære investor putter penga i ting, ikke i teorier. Jeg kan jo si det slik: Som kompetent helhetstenkende ingeniør skulle jeg gjerne bruke de neste årene på å arbeide døgnet rundt for ny-energi-prosjekter, og hvis en investor fikk lyst til å finansiere dette, er det bare å ringe. Jeg kommer ikke til å få en eneste telefon. Investoren, enten den er privat eller heter noe som begynner med «Statoil», sitter musestille på sin stol når oppgaven blir for stor, ukjent eller ulønnsom. Musestillesittingen inkluderer oljebransjen, fordi ingen tør å stille de rette krav til gullkalven. Det er m.a.o. viktig å forstå at energiforskning ikke kan baseres på lønnsomhetskriteria. Det er lenge til.

Det eneste som faktisk betyr noe nå, og som vi kan og må måles på, er om jorden fortsatt vil være beboelig for våre barn og etterkommere. Dette er naturligvis, helt og holdent, et statlig samfunnsansvar. Det er globalt. Vi kan ikke vite, men i aller verste fall er vi på et «vinn eller forsvinn»-vippepunkt hva gjelder livet på jorden slik vi kjenner det, og kan ikke skjele til om vi har råd eller ei. Det er en ikke-relevant vurdering, men det spiller heller ingen rolle, for Norge har råd. Ingen har bedre råd enn oss !

Hvordan komme videre? For lenge siden lærte vi på skolen om Keynes teorier, om hvordan staten i dårlige tider bør kompensere manglende private investeringer, for så å trekke seg tilbake på bedre dager. Dessverre er dette glemte tankerekker, men ikke desto mindre var det glimrende tenkt. Slik må vi nå tenke, men først må vi sette et kvantifiserende mål.

La oss derfor si - tenk på et tall igjen - at Norge bidrar med investeringer i størrelsesorden 3 milliarder til forskning på fornybar energi, samme beløp som går til regnskog. Jeg mener pr. år og med 2008 som oppstartsår, for det eksisterer ingen unnskyldninger for å vente, bare tusen gode grunner for å starte akkurat nå. Vi vet nok, sier samvittigheten. Disse kronene vil vi enn så lenge ikke finne hos investor, hvilket betyr at staten på kort tid må svinge seg fra jumbo-44 til champion-3000 millioner; et ekte tigersprang der vi altså blåser støvet av Keyne (endelig).

La oss så se på mulighetene: Det er ikke bare i Norge at ting går ulykksalig tregt. Hele verden sliter med å få fart på sin energiforskning. Den mest korrekte konklusjonen kommer faktisk fra George Bush, som i sin 2006 nyårstale forfektet at «fossil fuel energy independence» er veien å gå. Han fikk sikkert hjelp av Barney. Men dere, det må jo bety at det - akkurat nå - er ledig plass for den nasjon som ønsker å vise vei og gå foran? Og Norge, er ikke det et land som med alle midler forsøker å bygge et fredselskende og empatisk bilde av seg selv? Så hvorfor ikke snappe den ledige plassen som verdens ledende også på energiforskning? Det krever litt mot, vilje og holdning, og dessuten et sjekkhefte. Det hadde vært en rettferdig løsning som vi kunne proklamere omtrent slik:

«Kjære alle andre nasjoner.

Vi har en stor og gledelig nyhet: Norge er en nasjon som lever godt på nådegavene olje og vannkraft. Vi erkjenner at vår rikdom er relatert til at vi således bidrar mer enn gjennomsnittlig med å forurense jordkloden. Vi forstår at vi derfor må ta et særlig ansvar i arbeidet med å finne miljøvennlige og fullgode erstatninger for fossilt brensel. Vi tror vi har ca 38 år på å finne, utvikle og kommersialisere slike løsninger. Vi har besluttet å iverksette et storstilt og oljefinansiert energiprogram.

Vennlig hilsen Norge.»

Tenk etter. Har vi ikke her en mulighet til å profilere Norge på best tenkelige vis, samtidig som vi gjør faktisk nytte for oss, skaper følelser av egenverdi, og gjerne for meg; tømmer Nordsjøen for restene av det sorte gull? Det står ikke på ressurser, kun på mentalitet. Husk at når noen går foran, følger alltid mange etter. Effekten av «nye Norge» kan bli stor, viktig og varig.

En sak er sikker, nye energiløsninger kommer på bordet. Det vil begynne i det små, men eksplodere i verdensomspennende aktiviteter med tiden. På veien skal det nok bli mye underholdende maktkamp mellom «ny» og «oljegammel» energi; det nye mot det bestående. Norge er i dag - med hud og hår - i «gammel» energi, og skal det forbli slik; at vi på feil lag beskuer at andre finner løsningene, mens oljens betydning damper sakte vekk og stillehavsøyer synker i havet ? En grusom tanke, hva?

Jeg avslutter med noen konkrete forslag for den korte tidshorisont fordi det er tid for handling:

1. Organiser som snarest - denne vinteren - en avpolitisert (!) rundebordskonferanse som kommer opp med en helhetlig og forent strategi for Norges og eventuelt Skandinavias rolle i dette nye spillet. Pengene skal på bordet og de skal anvendes. Politikergnål er bannlyst!

2. Sett opp en «ny energi»-pris ala Nobel, den kan bli verdens viktigste på få år og fungere som lokomotiv.

3. Sett nytt liv i et forskningsmiljø som fremstår ganske innkokt etter karrige kår over lengre tid. Det kan man lese av deres programerklæring i TU. Forhåpentligvis har de skjulte planer med langt større ambisjoner. Gi dem det ærefulle oppdraget å finne løsningen. Full fart fremover.

4. Sett opp egne «ny energi»-faglinjer på ingeniørhøyskolene. Nei, ikke vent til 2009.

5. Reetabler SND-lignende ordninger hvor alle gode energiprosjekter kan få solid økonomisk hjelp, også de som kommer fra andre land. (Det er mindre enn 10 år siden SND var en realistisk og frodig mulighet for grunderprosjekt med finansieringsbehov).

Jeg tror listen over tiltak raskt kan bli lang og god, men det vil være avhengig av at Norge gir seg selv et oppdrag basert på et minimum av sterke ambisjoner. Det er nesten ikke mulig å satse for sterkt her.

Hva menes egentlig med «fornybar» energi? Det er langt mer enn vind og vann, men er folk flest klar over dette? På den litt fabulerende side har jeg derfor lyst til å peke til et lite forskningsprosjekt i England, «Searl»-prosjektet, hvor de henter «gratis» energi ut av ionisert luft basert på roterende magnetfelt-teknologi og vanlige fysiske lover.

De har holdt på i årevis. Maskinen er konstruert som et atom, og hvis du tviler, svar på dette før du snakker: Hva er årsaken til elektronets evige banebevegelse; dets moto perpetuo?

Poenget er ikke dette prosjektet spesifikt, men dersom vi kan få opp noen tusen slike prosjekter vil et eller flere av dem nå frem i løpet av få år, kanskje basert på magnetisme (eter) eller vann-teknologi, kanskje noe helt annet. En maskin som henter energi rett ut av luften, er ikke det en vidunderlig tanke?

Vær obs på at de eksentriske innslag er iøynefallende, og det er jo som kjent noe av det verste vi nordmenn vet; folk som er annerledes eller har originale innfallsvinkler, eller m.a.o.: Akkurat det verden trenger akkurat nå; en ny Tesla!

Og til slutt: Det kan faktisk være slik at selve løsningen ligger gjemt i haugen av Teslapatenter. Mange er det som har forsøkt å forstå hva han egentlig mente. Kanskje har noen klart det, det er for meg ikke helt utenkelig at løsningene allerede foreligger, gjemt vekk i en skuff av entiteter som ser seg best tjent med at fossilt brensel får dominere noen år til.

[email protected]

EVIGHETSMASKIN: Vi trenger å tenke større enn CO2-rensing på Mongstad, mener artikkelforfatteren. Searl-prosjektet som bygger på elektromagnetisme er et eksempel på en fullstendig fornybar energiressurs.