Ost fra himmelen

Et lite meieri i Hemsedal tar opp kampen mot giganten Tine. Med lite hjelp fra oven.

NÅ MELKER GEITENE for det lokale ysteriet igjen.

Da Tine la ned Hemsdal meieri i 2001, trodde bøndene den tida var slutt, og geitemelka ble fraktet med tankbil til Lom og Skjåk. Men med forente krefter - både fra næringsliv, hyttefolk og bønder - har det lyktes fjellbygda å starte opp et helt nytt småskala-ysteri, Himmelspannet.

Etter ett års drift kan de presentere et lite sortiment av oster etter nye og gamle oppskrifter, med produktnavn som spiller på lokale topper og plasser.

-  Slik trosser vi nedleggelsen og tar vare på mange generasjoners yste- og meieriproduksjon. Samtidig håper vi å gi bygda et annet rykte enn det som går på alpinanlegg, diskoteker, fest og fyll, sier Mette Eggen, daglig leder ved ysteriet Himmelspannet.

Hun viser til at lokalavisa Hallingdølen i vinter kåret Hemsedal til Norges Aija Napa - et diskopreget, ungdommelig reisemål på Kypros.

-  Målet er å gjøre Hemsedal like kjent for ost som for alpint, erklærer Mette Eggen. Hun innrømmer at det er et stykke vei å gå.

FIRE DAMER JOBBER i dag i ysteriet, tre av dem på halv tid. Solveig Frydenlund og Jette Ellseth er geitebønder på si. Jannicke Ulrichsen, som er fra Oslo, har en luftig fortid som fallskjermjeger i Forsvaret. Hun er den første kvinnelige kavalerist dekorert med vinge. Så falt hun for en fallskjermjeger fra Hemsedal. Nå er hun trebarnsmor, bonde og yster.

-  Det beste jeg kan bruke vingen min til i dag, er å redde Himmelspannet hvis det ikke vil fly, sier Jannicke, som er glad for å lære å yste, og som går med planer om egen gårdsproduksjon etter hvert.

Hemsedal er kjent som ei geitebygd, her har kyr og geiter i alle år gresset sammen i 1200 meters høyde. Primbønder ble de kalt, hemsedølene, av sine naboer, hallinger og valdriser, fordi det ble sagt at det lukta brunost av dem.

-  Vi prøver oss fram på råstoffer, smak, metoder og lagring og bestreber oss på å holde en jevn kvalitet, forklarer Mette Eggen, som selv er av ysterætt. Hennes morfar, som var fra Fyn, kom til Hemsedal meieri. Mormor jobbet i produksjonen, og moren til Mette ekspederte i meieriutsalget. Hun husker at hun og de andre ungene stakk bortom meieriet og fikk en klump varm prim i et papir som godteri.

-  Jeg skulle hatt morfar som rådgiver, sier hun.

HVOR KOM NAVNET Himmelspannet fra? Fjellbygda har mange venner, og blant fastboende, turister og hytteeiere meldte det seg mange kreative hoder. De satte seg et felles mål - å skaffe bygda et nytt image.

Slik så myten om Himmelspannet dagens lys, et sagn som lyder så sant at selv gamle hemsedøler lurer på om de har hørt det før. Det har de ikke.

Sagnet sier at budeiene på stølene klaget over at melka i spannene minket over natta. De mente det var «haugafolket» som forsynte seg av den beste melka og fløten de hadde melket, og at de samlet den i «himmelspannet». Slik slutter sagnet:

«Me har funne Himmelspannet! Det inneheld mjølk frå geit og kyr som har beita mellom mektige fjell, og under ein stor himmel, langt til fjells i Hemsedal. No blir mjølka frå Himmelspannet ysta til dei mest herlege ostar. Slik kan eventyret halda fram.»

HYTTEEIER OG DINAMO-GRÜNDER Jørgen Roll er et av de kreative hodene bak markedsføringen. Roll husket et sagn fra Skottland om at whisky-destillatørene ofret en skjerv til himmelen, for å sikre seg gudenes nåde. Roll ga sagnet en lokal tilpasning, og fikk språklig assistanse fra nynorskfolk. Han kaller seg ostekonge, for arbeidet førte ham til en aksjepost i ysteriet.

-  Jeg fant opp navnet Feten, forteller han. Med tilgang på geitemelk ville Himmelspannet lage fetaost, men det kan den ikke hete etter EU-reglene. Men siden det er en gammel geitestøl i bygda som heter Feten, ga løsningen seg selv: Salatosten heter Feten.

Til sagnet om Himmelspannet fikk han hjelp av reklameguru Sven Skaara i Scandinavien Design Group. Og på mirakuløst vis dukket Knut Bry opp og bidro med foto av melkespannet, selveste himmelspannet. Som Skaara tegnet vinger på.

-  Litt av en kraftpakke i markedsføring?

-  En gavepakke til Hemsedal. Uten honorar eller baktanker, påstår Roll.

PÅ STUNDE GÅRD BLIR 75 geiter melket to ganger daglig bortsett fra to melkefrie måneder i året.

-  Det er nysgjerrige og sosiale dyr, forsikrer Einar Ellseth der han går i fjøset og blir nappet i buksa av sine firbeinte venner. Når kjeene blir født ved juletider, får de ett døgn hos mora, så er det over på tåteflaske. Geitelivet er ni måneder i fjøs og tre på fjellet. Fotograf Brun, som er av gjeterslekt, meldte seg straks på sommerjobb på stølen i sommer, med 250 dyr.

-  Dessverre for seint, slike jobber er borttinga år i forveien, beklaget Ellseth. Kona hans, Jette Ellseth, er dansk og utdannet kokke. Nå deler hun uka mellom gården og ysteriet. Det samme gjør Solveig Frydenlund, som er gift med en av bygdas tre geitebønder.

-  To ganger i uka yster vi fersk hvitost av pasteurisert melk. Dette gir myse som kokes til brunost. Jo lengre koketid, jo mørkere ost. Denne har kokt i 13 timer, forklarer Solveig og stapper brun, varm prim i avlange former. Når massen stivner, er varen klar.

-  Melk og ost er levende produkter. Hvitostene skal lagres. Det er mye som spiller inn - luftfuktighet, lagringstemperatur, smakstilsetninger, snuing av oster. Det er en fordel at vi er bønder, vi vet når melka er feit, sier Jette Ellseth. Skogshorn-osten er en tilsitertype med en kjerne av pepperkorn, Solglad er penslet med rødkittbakterie og likner en Port Salut, mens Feten er en salatost à la den greske fetaosten. -  INITIATIVET TIL Å FÅ osteproduksjonen tilbake til bygda var lokalt, gjennom en interessegruppe som kalte seg Meierikvintetten, forteller melkebonde Olav Støyten, som er styreleder i Himmelspannet. Kvintetten orienterte seg med lokale og sentrale myndigheter og fikk med seg bøndenes innkjøpslag og sparebanken på å kjøpe eiendommen av Tine, midt i bygdas sentrum. I dag er det innkjøpslaget og Gjensidige som står som eiere av Himmelspannet, sammen med bygdefolk, bønder og hytteeiere.

TINE STÅR FREMDELES for frakten av melka fra gårdene til ysteriet og har til og med en liten aksjepost i ysteriet i Hemsedal, etter lokalt ønske.

-  Vi ønsker Himmelspannet og andre småskalaprodusenter hjertelig velkommen, sier direktør Stein Øiom i Tine Øst. Han hevder at norske kunder fortjener et bredere utvalg av nisjeprodukter.

-  Himmelspannet gir ikke mer enn to og et halvt årsverk, men kommunen vil strekke seg langt for å sikre driften. Vi har gitt etableringsstøtte og tilskudd til aksjeemisjon, sier rådmann Gabriel Johannessen om forsøket på å styrke Hemsedal som merkevare.

Forsk feta: Feten er navnet på en nedlagt geitegård i dalen. Et opplagt navn når den hvite geitosten ikke kan hete feta.
Nysgjerrige: Geitebonden på Stunde, Einar Ellseth, er omsvermet i fjøset. - Geitene er nysgjerrige og sosiale dyr firteller han.
Gammeldags: Spannet ved siden av trappa er ikke himmelspannet. Det blir brukt som askebeger.
Lager geitost: Når mysen har kokt i tretten timer er den ferdig, og fire ystere skal stappe primen i former. Den jobben tar (f.v) Jette Elleseth, Mette Eggen, Solveig Frydenlund og Jannicke Ulrichsen.
Gommo-prim: Å stappe prim i osteform er en klissete jobb. Her er Jette Ellseth og Jannicke Ulrichsen i sving.