Østkanten i Oslo forsvinner

Verst levekår i drabantbyene. Nord og sør er det nye øst.

«FORSKJELLS-OSLO» eller «Fattig-Oslo» er ikke uvanlige titler i media.

Fattigdom og ulikhet i Norges hovedstad har vært tema hos Knut Hamsun, Oskar Braaten og Rudolf Nilsen. Boka om Oslos historie fra 1900 til 1948, skrevet av Knut Kjelstadli, fikk tittelen «Den delte byen». Forskningsstiftelsen Fafos rapport fra 1994 het det samme.

Nå har Fafo kommet med en ny rapport om levekårene i Oslo. I «Levekår på vandring» har bildet forandret seg. De største gruppene med dårlige levekår bor ikke lenger i Oslo indre øst.

Den tradisjonelle østkanten i Oslo, den som var beryktet for fattigdom og slum, er mindre preget av tradisjonelle «østkant-levekår». 

Østkanten har flyttet seg til områder nord og sør i byen, til drabantbyene.

- Tidligere så man at de største forskjellene i Oslo fantes mellom indre øst og ytre vest, spesielt når det gjelder økonomiske indikatorer. Men indre øst har blitt en mer sammensatt bydel i perioden som har gått. I den forrige levekårsundersøkelsen framsto indre øst og ytre vest som to satellitter som lå langt unna de andre bydelene. Nå skiller ikke indre øst seg så sterkt ut lenger. Det er fortsatt levekårsproblemer i indre øst, men det er blitt en mye mer sammensatt bydel, sier Fafo-forsker Anne Britt Djuve til Dagbladet.no.

2600 personer fra Oslo er blitt spurt i undersøkelsen. Særskilte utvalg er gjort for folk fra Somalia, Pakistan og Sri Lanka.


DET ER DE SISTE 15 ÅRENE
Oslo indre øst virkelig har forandret seg. Tilstrømningen av unge, hvite, urbane, utdannede mennesker med middelklassebakgrunn har forandret bybildet på Grünerløkka, Grønland og Sagene.

Forskerne medgir at Oslo fortsatt har fattigdom og at byen i visse henseender kan ses på som delt.

Men i 2007 går delingen langs andre bredder enn Akerselvas.

I 2005 viste statistikken at det var bydelene Bjerke og Grünerløkka som var A4-Oslo. Her bor befolkningen som er den mest gjennomsnittlige på levekårsstatistikken. Den ligger nærmest gjennomsnittet på faktorer som utdannelse, lønn, arbeidsdeltakelse og bruk av trygd.

SLIK ER DET IKKE i drabantbyene nord og sør for sentrum. Her er andelen uføretrygdede nesten dobbelt så stor som i de vestlige bydelene, som har bare 4,6 prosent uføre. Tallet er på 8,5 prosent i drabantbyene og 6,8 prosent i indre øst.

Blant problemene i drabantbyene viser statistikken at en del eldre menn og kvinner med innvandrerbakgrunn opplever sosial isolasjon. Godt over halvparten av kvinnelige innvandrere over 45 år opplever helsa som dårlig.

Levekårsforskjellene mellom bydelene henger blant annet sammen med etnisk sammensetning og alder.

DET ER ULIKE FAKTORER som helse, inntekt, arbeid og trygdebruk forskerne bruker når de skal måle levekår i Oslo. Innvandrergruppen kommer svakt ut på mange av disse faktorene.

Men når folk i denne gruppen flytter fra indre by til drabantbyene i nordøst og sør, er det for dem gjerne en forbedring. Levekårene forbedres med bedre bolig, større nettverk, inntekt og høyere sysselsetting.

Fordi levekårene i denne gruppa er dårligere enn hos majoritetsbefolkningen, viser dette seg i statistikken som svekkede levekår for bydelen samlet. En bydel som Søndre Nordstrand kom bedre ut på levekårsindeksene enn Oslo indre øst for 13 år siden. Nå er ikke forskjellen så stor lenger.

- Bydelen Søndre Nordstrand har fått befolknings-sammensetningen sin betraktelig endret de siste 13 årene. Flyttestrømmen inn i bydelen består for en stor del av ikke-vestlige innvandrergrupper med lavere gjennomsnittsinntekt enn dem som bodde der fra før.

- Det kan se ut som det er en forverring på statistikken, men man kan anta at de flytter fordi de foretrekker å bo større, heller enn trangt i indre by. Mye av det som skjer i Oslo henger sammen med boligprisene, og i indre øst har boligprisene steget betraktelig. Man kan altså selge en liten leilighet der og kjøpe en større i drabantbyene, sier Djuve. "GO WEST" har vært Oslos refreng, og det er fortsatt best levekår på vestkanten i Norges hovedstad. Befolkningen i de vestlige bydelen har høyere nivåer på utdanning, inntekt, bolig og helse.

Forskjellen til østkanten er påfallende, men delingen av Oslo går ikke lenger mellom øst og vest i sentrum. Den største forskjellen er mellom vestkanten og de nye drabantbyene, mens levekårene i indre øst stadig forbedres.

I undersøkelsen er bydelene slått sammen i større grupper. «De gamle drabantbyene» er bydelene Bjerke, Østensjø og Grorud. De nye er Søndre Nordstrand, Alna og Stovner.

Den ofte utskjelte Groruddalen er altså med i begge kategoriene.

- Vi finner ikke at det er spesielt dårlige levekår i de gamle drabantbyene. De skårer nokså høyt på flere av indikatorene våre, blant annet på vurdering av nærmiljø og trivsel. Beskrivelsen av naboforholdene er klart bedre i eldre drabantbyer og i Oslo ytre vest, enn i resten av byen, sier Djuve.

Bydelsforskjellene mellom vest og drabantbyene forsterkes av at ytre vest har en svært liten innvandrerbefolkning.

- Andelen som oppgir at de har det svært bra, er ikke overraskende høyest på vestkanten, mens det i resten av byen ligger nokså likt og noe lavere enn på vestkanten, sier Djuve.

Tilfredsstillelsen henger nok sammen med inntekt. En gjennomsnittsperson i ytre vest har 306 000 kroner igjen etter skatt, en som bor øverst i Groruddalen har 200 000. Folk med ulike utdanningsnivå og yrker bor i ulike deler av byen.

Samtidig er ikke denne forskjellen i arbeidsinntekt dramatisk, sett i forhold til inntektsulikheter ellers i verden.

ANTAKELIG ER DET MINDRE fattigdom og mindre forskjeller i levekår i Oslo enn i noen annen hovedstad, selv om forskerne krangler om hva som er definisjonen på fattigdom og dermed hvor stort problemet er i Oslo.

Folk rapporterer i alle fall selv at de er fornøyde med egne liv. Pakistanerne i Oslo ser faktisk lysere på livet i noen henseender enn etniske nordmenn. Seks av ti Osloboere mener det er mye fattigdom i byen, mens bare en av tre av norsk-pakistanerne mener det.

Ifølge Oslospeilet, som har oppsummert noen av hovedpunktene i Fafo-rapporten, har Oslo landets høyeste utdanningsnivå og den høyeste sysselsettingsveksten. 9 av 10 ser på Oslo som en by med gode jobbmuligheter og 8 av 10 trives i jobben sin.

9 av 10 opplever at de kan leve som de vil, bare fem prosent frykter at de ikke får de kommunale tjenestene de trenger.

8 av 10 mener det er lett å skaffe venner, de fleste liker nabolaget sitt, det er få sosialt isolerte personer og 9 av 10 nordmenn synes de har det godt. 8 av 10 innvandrere sier det samme.

DET ER MANGE LYKKELIGE i Oslo, folk som rapporterer å ha det svært bra. I Fafo-rapporten slås det fast at forskjellene er større mellom etniske grupper enn mellom geografiske områder.

Nordmenn og pakistanere er omtrent like lykkelige, mens somaliere og tamiler oppgir oftere å ikke ha det svært bra. I drabantbyene er det like mange som sier seg fornøyd med nærmiljøet sitt som i ytre vest.

De fleste i Oslo har det bra. 9 av 10 sier de har det godt eller svært godt.

UTSKJELTE GRORUDDALEN I 2005: Dalen der blokkene har 14 etasjer, er både elsket og hatet. Groruddalen dekker mange bydeler som skårer ulikt på levekårsindeksene.
ROMMER OGSÅ PERLER: Bildet fra i år er fra bydelen Grorud. 400 meter unna Norges største boligblokk ligger Ammerudskogen, med storslagen utsikt og Lillomarka vegg i vegg.
SKREV OM EN GATEGUTT: Rudolf Nilsens dikt "På steingrunn" beskriver klassekamp og skillet mellom bydelene i Oslo på 1920-tallet. På 70-tallet ble diktene populære igjen.
OSLO INDRE ØST 1900: Langs Akerselva ovenfor Hausmannsbrua lå det fortøyde robåter.
LANGS AKERSELVA I 2000: Foto fra "Fra Tannhjul til lykkehjul". En vandring langs industrialismens vugge i Norge. Industrien langs Akerselva er borte, og folk soler seg ved den gamle kornsiloen som er blitt studentboliger.
FINT I ØST: Siv Allman og familien fortalte Dagbladet i januar i år at de bygger 460 kvadratmeter murvilla på Grorud. - Et trygt nabolag med masse ressurser, mente tobarnsmoren.
MORTENSRUD 2004: De marrokanske kvinnene Fatima, Touria og Aicha lot seg intervjue av Dagbladet.
GRÜNERLØKKA 1960: I dag er industrien lagt ned og mange av de med dårligst levekår er flyttet ut. Oslo indre øst har blitt dyrt og hipt, mens grupper med dårlige levekår har flyttet ut i drabantbyene.
NEDERST VED AKERSELVA I 2006: Fra restauranten Elvebredden da Robinson og Fredag testet spisestedet for Magasinet.
SØNDRE NORDSTRAND: I 2004 laget Dagbladet en reportasje fra bydelen, som har størst innflytting av ikke-norske innbyggere i hele Oslo. På Mortensrud var tilflyttingen så stor at innvandrere selv syntes det var for mye av det gode.
SKREV OM SULT I INDRE BY: Knut Hamsuns jeg-person vandrer rundt i Oslo på jakt etter forfatterberømmelse og mat. Han lever på sultegrensa, og forsøker å bevare verdigheten, nettopp som Hamsun selv slet i Oslo da han skrev boka på slutten av 1800-tallet.
LANGS AKERSELVA I 1960: Sanering av Vaterland under anleggsarbeidet med Tunnelbanen. Elva sett sørover, leiegårder og fabrikker på Vaterland.