Plettfri bunadsvandel

Bare to nye bunader er godkjent i år. Å lage en bunad er nitid arbeid, det tar opp til ti år.

BUNAD PÅ LAVPRIS. De siste årenes lav-på-livet-moten er ikke like stilig på bunader. Bunadsørepynt og hvite sko brukte de heller ikke på 1800-tallet.

Det var ingen som kjøpte bunad på Cubus eller Coop, den gangen. I 2003 ble barnebunader laget i Kina solgt raskere over disk enn du kan si Bunad- og folkedraktrådet.

De er den øverste bunadsmyndigheten i Norge, og tolerante i klesveien. Men total skiveutglidning, det er de nok ikke like begeistret for.

- Man kan jo bli forbauset over folk som har laget seg en bunadshette av en fin gardin i mangel på broderikunnskaper, men stor sett er vi flinke her til lands. Det er nok i USA vi finner de mest spenstige sakene når det gjelder bunad, sier Magny Karlberg. Hun er direktør i rådet. En gang så hun en kvinne i bunad, cowboyboots, oppkneppet rosa skjorte og blomster i håret.

SURF AND TURF. Folk vil gjerne ha bunad, men noen velger det beste fra Vågå til Voss. Kniv på kvinnebunad, for eksempel, hvem fant på det? Bunadrådet observerer fra sidelinja.

- Vi liker vel egentlig ikke å bli kalt bunadspolitiet. I utgangspunktet er vi jo en rådgivende instans, men siden vi er autoriteter på feltet oppfattes man jo gjerne som politi. Men vi har jo ingen politimyndighet, ler førstekonsulent Jon Fredrik Skauge i Bunad- og folkedraktrådet.

Rundt en av fire nordmenn bruker bunad på 17. mai. Alle har en mening om naboens bunad. Med over 1,2 millioner bunader og folkedrakter i Norge av rundt 450 ulike slag er det mange som vil være med å passe på folk som har kommet i skade for å kle på seg sjøl.

- Jeg har i flere sammenhenger sagt at folk flest like gjerne er bunadpolitiet, sier Skauge.

For når man har en bunad så vet man gjerne hvordan det skal se ut. Er det noen som skiller seg ut, iler passpåskriverne til.

DE GIR «FRÅSEGN». Fra sitt kontor på Fagernes skriver konsulentene i Bunad- og folkedraktrådet sine «fråsegner» om norske bunader. De fleste andre vil vel kalle det for en godkjenning eller en anbefaling.

- En uttalelse. Det er viktig å ikke kalle det godkjenning, sier Skauge.

Det er lokale bunadsmakere som sender inn de nye bunadene de har laget for å høre om drakten er noe Bunadrådet kan stå inne for.

- Det er ikke nødvendigvis en verdisetting om bunaden har fått et slikt stempel, sier Skauge forsiktig.

TO NYE BUNADER. - Vi jobber vel med en 13 - 14 bunader i året. To - tre av dem kan slippe gjennom nåløyet ett år, de andre går arbeidet videre med. Det er et veldig tidkrevende arbeid, sier direktør Karlberg.

Hun har godkjent to i år, kvinnebunaden fra Indre og Midtre Sogn og kvinnebunaden fra Aure og Hemne. Bunadrådets uttalelse varmet antakelig. Det tok ni år å lage Sognebunaden. Lista over alle bunadene som har fått uttalelse fra rådet lukter prestisje.

Snart er det nytt godkjenningsmøte i rådet. Det ligger antakelig an til enda flere nye bunader med kvalitetsstempel i Norge.

- Men det kan vi ikke gå ut med ennå, sier Karlberg.

Det gis ikke negative uttalelser til bunader som ikke er bra nok, de får med brev tilbake om å fikse på dette og hint. Og det gjør bunadsskaperne, som kanskje får bunaden godkjent ved akklamasjon ved neste møte i Bunadrådet.

I tillegg lages det mange bunader og drakter som ikke sendes inn til Bunadrådet. De får gå i fred for dem.

- For folk flest er alle bunader like verdifulle, selv om Bunad- og

folkedraktrådet jobber for at bunadene skal være best mulige kopier av

gammel draktskikk, sier førstekonsulent Skauge.

- Mange bunader brukes uten at det foreligger en uttalelse fra oss.

Bunadrådet vil helst at de lokale entusiastene samarbeider med dem om å lage en ny bunad.

- Vi ønsker å komme tidlig inn i arbeidet med rekonstruksjon og registrering av gamle klær fra området, vi ønsker at det skal være mest mulig likt gamle folkedrakter, sier Skauge.

Kontinuerlig flikkes det på bunadsmateriale i Norge. For tida er mange av bunadene som ble skapt rett etter krigen under rekonstruksjon. Det trengs revidering.

STORINDUSTRI. I år liker til og med moteekspertene bunad. Søljer er inn. En grunn til at bunadssalget går godt er også at mennene har skjønt at det ikke blir fest uten ullvest.

- For noen år siden lå det rundt 730 millioner kroner i bunadsproduksjon i året, sier Tove Gulsvik er direktør i Norges Husflidslag. Tallet har vokst siden. Butikkene i kjeden selger all slag bunader.

- Både anbefalte og ikke-anbefalte, sier Gulsvik. For hun vil ikke være med på at noen bunader er stygge.

- Men det har mye å si hvor godt sydd den er og om den passer personen. Er den sydd til en annen er det ikke alltid veldig pent å se på, sier Gulsvik.

HAR DU PLETTFRI BUNADSVANDEL Eller lurer du på om ullstrømpene dine skulle ha vært i en annen farge?

Stakkfasiten, sølvknappprisene og strykerådene er ikke langt unna. Du kan sende inn alle dine spørsmål om bunad til nettmøtet med Bunad- og folkedraktrådet.Og kanskje får du til det med linskjorta i år.

NEI, NEI! I 2003 stilte NRKs 17. mai-reportere Espen Graff og Anne Ardem til feiring uten hodeplagg og med helt feil skotøy. De fikk kepet sitt påskrevet. Bunadspolitiet var ikke begeistret.
NITID ARBEID: Bunadssjef Magny Karberg er direktør i Bunad- og folkedraktrådet, som er landets bunadsmyndighet.
EN FAVORITT: To ganger har Dagbladet.nos lesere kåret Norges vakreste bunad. Nordlandsbunaden har gått av med seieren begge årene i kvinneklassen.
NYLIG GODKJENT: Denne bunaden fra Indre og Midtre Sogn har nylig gått igjennom hos Bunad- og folkedraktrådet. Det er Bjørg Hovland (på bildet) har laget den. Hun brukte ni år.
TIDLIG UTE: Mette-Marit på stylter som niåring.
SLIK SER EN SKIKKELIG BUNADSSKO UT:
BEHN I BUNAD: Aris er fra Nordmøre.
MANNLIG MOTE: Vidar Riseth og Harald Brattbakk viste seg fram i bunad allerede i 1999. Siden har flere menn begynt å handle på Husfliden.
MYE FINT Å SE PÅ: Bunad- og folkedraktrådet kommer tilbake og svarer på bunadsspørsmål 18. mai. Følg med!