«Råneren» snakker dialekt og «sossen» knoter

Ungdom viser hvem de er gjennom språket sitt.

• Er dialekt viktig? Diskuter språk i webloggen.

DE SNAKKER BOKMÅL PÅ TYNSET. Bygda øverst i Østerdalen, et stoppested på Rørosbanen, har vært språkforskeren Unn Røynelands tumleplass de siste årene. Hun har undersøkt hvordan ungdommene snakker i stasjonsbyen Tynset og byen fem mil unna, på Røros.

Hun har kommet fram til at ungdom bruker ulike dialektformer for å vise hvor de føler de hører hjemme sosialt.

Funnene hennes viser at ungdom endrer språkbruken både ubevisst og bevisst. De tar identitetsvalg gjennom dialektbruk. Sossene og skaterne vil vise hvem de orienterer seg mot, mens rånerne signaliserer at de tilhører en helt annen gruppe med språket sitt.

At man beholder dialekten til de forrige generasjonene henger sammen med hvor stolt man er av hjemstedet og språket der.

ET SPENNENDE STED. Røyneland bestemte seg for å reise til vannskillet øverst i Østerdalen. Tradisjonelt har språkskillet gått her. På Røros har dialekten tilhørt det trønderske målføret, mens tynsetingen har snakket østerdøl. Det gjør de ikke lenger.

- Tynsetingene er på full fart vekk fra dialekten si. De holder på noen få særtrekk, som «bilan» og «kjem». Ellers kan det høres ut som de kommer fra Oslos østkant, men tjukk l og trykk på første stavelse, sier Unn Røyneland til Dagbladet.no.

Og ungdommene hun har snakket med om dialekt bekrefter det:

«Den eksisterer ikke, bare hos gamle folk og et par bønder».

«Har ikke en anelse. Har sjelden hørt den».

«Har aldri hørt noen snakke om en spesiell tynsetdialekt».

SOSSER OG BERTER. Ungdommene språkforskeren snakket med delte seg inn i grupper, hun har samlet dem i fire hovedkategorier:

1. Rånerne (Tynset), eller busen (det lokale ordet for råner på Røros) er de mest tradisjonsorienterte. De er også de mest positive til dialekt. Rånerne er mer opptatt av lokal natur og kultur, vil gjerne bli boende i bygda og snakker det som blir sett på som den tradisjonelle dialekten.

2. Kultur- og samfunnsinteresserte ungdom kombinerer, de er både lokalt og urbant orientert. De vil gjerne holde på den opprinnelige dialekten, men de holder ikke så godt på den som de kanskje tror.

3. Idrettsgjengen er mobil og urban orientert. Men de er også lokale gjennom idretten de deltar i.

4. Sossen og skaterne skal vekk fortest mulig, er mest negativt innstilt til hjemstedet og opptatt av urbane trender. De snakker mest avslepent i forhold til den opprinnelige dialekten.

- De største forskjellene ligger mellom soss og råner. Her er det en tydelig språklig differensiering. Ungdommen bruker språk til å vise tilhørighet til ulike sosiale grupper, sier Røyneland.

Rånerne mekker biler, råner, drikker karsk og tar seg gjerne en snus. Samtidig holder de bedre på dialekten sin.

Men det er ikke så enkelt at ungdom ønsker å signalisere én identitet. Vi forandrer språket vårt etter hvem vi snakker med. Ungdom har mange ulike identiteter.

- De veksler språkbruk etter situasjon og samtalepartner, og ønsker slik å signalisere ulik tilhørighet, forsetter språkforskeren.

For av og til er man opptatt av å være bus, og andre ganger er det idrettsungdom man vil være. Men fra soss til bus går man ikke sånn helt uten videre:

- En bus vil nok ha et språklig repertoar og veksler, men han vil aldri komme i nærheten av å bli så avslepen som sossen, sier Røyneland.

STASJONSBYEN. I Tynset er mange som ikke kjenner til noen dialekt.

Stasjonsbyen ble invadert av folks utenbygds fra på begynnelsen av 1900-tallet. Rørosbanen skulle bygges ut, og dermed ble sentrum overnattingsplass for reisende. Slik ble også språket påvirket og avslepet.

Men dette er ikke hele forklaringen. 1970-tallet med den andre urbane innflyttingsbølgen ser ut til å ha spilt større rolle på Tynset enn på Røros. Språket ble enda likere bokmål. Hvorfor ble de ikke like påvirket på Røros?

Og i dag fortsetter prosessen. De snakker mye mer avslepent på Tynset nå enn i tida etter jernbaneutbyggingens dager. Det har med status, tilhørighet og orientering å gjøre, mener Røyneland. De som kom for hundre år siden påvirker fortsatt.

BERGSTADEN. I Røros er situasjonen en annen. Ungdom her snakker også en annen dialekt enn foreldregenerasjonen, men i mindre grad. På Røros snakker de fortsatt trøndersk. Dette sier ungdommene i avhandlingen:

«Vi ungdommene har fått en forfining av rørosdialekten. Men vi har da noen ord som «spikipølse», «pjalt» og «lemse».

«På Tynset prater de tilnærmet likt bokmål, mens på Røros er det en spesiell dialekt».

LOKALT SÆRPREG mener forskeren er en grunn til at Røros-folk holder på dialekten i større grad enn på Tynset og andre steder. Graden av positiv identitetsfølelse tilknyttet stedet spiller en rolle. På Røros er de mer stolte over hjemsted og dialekt.

«Vi har ikke noe sånn noe å vår stolt av på Tynset som dæm har på Røros. En rørosing er en rørosing men en tynseting er noe litt mer udefinerbart det finne mange sånne som meg» sier en av ungdommene fra Tynset.

For Røros lever av å selge historie og tradisjoner til turistene. Gruvebyen med den fascinerende historien, det ekte og originale, er det som brukes når det skal reklameres for stedet. Og dialektene har en viktig rolle i å sikre statusen som ekte.

- Det har en annen symbolverdi å bruke dialekt på Røros. Det kan lønne seg å gjøre det her. En har en motivasjon for å holde på dialekten, turistene som kommer hit forventer å høre rørosdialekten, sier Røyneland.

Språkforskeren forteller at også ungdommen er opptatt av dette, og ikke minst Røros\' status som by på UNESCOs liste. Det gir en følelse av stolthet, på samme måte som for eksempel Voss.

Tynset er ikke profilert på samme måte. Her nevner folk heller det «stygge rådhuset» og den store sparken.

- Av og til kan dialekt tvert om få personen som snakker til å føle at en blir sett ned på. Folk settes i bås med andre man ikke vil assosiere seg med, og da forandrer de selvsagt på den. Det skjer for eksempel i områder tett ved Oslo, sier Røyneland.

Forskeren mener også den manglende lokalpatriotismen som mange informanter på Tynset brakte for dagen kan forstås på grunn av de to innflyttingsbølgene.

Den nye bølgen ble forsterket av den gamle, og de urbane verdiene fikk høy status her. Stadig nye generasjoner orienterte seg mot byen. Dette kan forklare hvorfor det nye

språket lettere fikk dominere her.

Æ SIER JE. Hypotesen hennes var at det har skjedd en regionalisering. Tynset har nærmet seg Oslo og Røros Trondheim. I språkutviklingen skjer det ofte på denne måten, storbyene sluker dialekten i områdene rundt.

- Det stemmer tildels. Det kan se ut som det helt lokale forsvinner til fordel for regionsspråket. Men på Røros sier de for eksempel ikke trøndersk «æ», men «je».

Og i Røros sier mange at de er påvirket av Oslo, og ikke bare Trondheim. En del av dialektutjevningen er det vanskelig å si hvor kommer fra, man vet ikke hvor påvirkningskraften er. Og endringene siles gjerne gjennom lokala filter. Det kan oppstå noe nytt med et lokalt særpreg.

KNOTING. Folk har sterke meninger om språk og det å legge om dialekten. Ikke minst bringer ungdommen Røyneland har snakket med friske syn på det å legge om. Selv ser hun ikke noe galt i at folk «knoter».

- Vi må akseptere endring i et så mobilt samfunn. Vi har en sterk dialektidentitet i Norge, og mange mener knoting er forferdelig. Ungdom snakker mye om å snakke «ekte» og «ordentlig».

For ungdommen får høre av foreldrene hvor forferdelig det er at de legger om språket sitt.

- Var vi virkelig liberale ville vi godta alle former for blanding, avslutter språkforskeren.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail:

RØROS: Tradisjon og stolthet over «det ekte» står sterkt på Røros. Forskeren mener det kan han noe for seg for folk å snakke dialekt her og at det er derfor folk gjør det.
RØROS: Ungdom legger om dialekten også her, men trøndersk er det fortsatt.
SOSS ELLER RÅNER: Hvilken gruppe du identifiserer deg betyr noe for dialekten din. Jentene på bildet har ingenting med den nye doktoravhandlingen å gjøre.
SOSSEN: På Røros legger denne gruppa om dialekten i større grad.
RÅNERNE: Ser ut til å være mer hjemmekjære og stolt over bygda si. De bruker også den opprinnelige dialekten i større grad.
TYNSET: Hit kom jernbanen tidlig på 1900-tallet og med den østlendinger som påvirket dialekten. I sentrum av Tynset snakkes det nesten ikke dialekt. Forskeren mener det kan ha noe med at tynsetingene orienterer seg mot Oslo, at Osloområdet sluker dialekten og at det er bokmål som har sosial status.
SNAKKER MED UNGDOM: I lang tid har forsker Unn Røyneland snakket med ungdom på Tynset og Røros. På fredag presenterer hun sine funn.