Skjønn historie

På 600-tallet tappet kvinner blod for å tilfredsstille idealet. Kvinners kamp for et vakkert ytre er lang- og lidelsesfull.

EGGEHVITE I ANSIKTET. Kyllingfsr til fjerning av fregner. Petroleumsgelé på øyevippene. Kull og tjære som hårfargingsmiddel. Trekking av jeksler for å få Twiggy-looken og korsett eller fjerning av ribbein for smalere midje.

Dyre og smertefulle metoder for å oppnå et ønsket utseende er ikke noe nytt fenomen. Allerede på 600-tallet gikk kvinner dramatisk til verks og tappet blod for å oppnå den «rette» ansiktsblekheten.

-  Kvinner styrer med det evige, kvinnelige kropps-prosjektet hele livet. Det har alltid betydd mye å være attraktiv, selv om idealene har endret seg gjennom historien. Før bildene kom, hadde man færre å sammenlikne seg med, sier psykolog og forsker Ingela Lundin Kvalem ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

-  JEG HAR KJØPT alt som kan kjøpes av skjønnhetsprodukter, sier eksmodell Ingeborg Sørensen.

-  95 prosent virker ikke. Men man lever i håpet om at noe skal fungere. Mye av skjønnhetsbransjen lever på en løgn, konstaterer den tidligere skjønnhetsdronningen der hun sitter i et hjørne på Theatercaféen og inntar en lavkalorilunsj sammen med moteguru Kiki Sørum og eksmodell Wenche Steen.

Sistnevnte, som driver Hud- og Hårklinikken, deler Sørensens oppfatning.

-  Jeg vasker ansiktet hver morgen og kveld med Lano, og så soler jeg meg hele sommeren med lav faktor, sier hun stolt.

-  Det ville ikke jeg ha gjort, sier Sørensen sjokkert.

-  Man må ikke bruke såpe i ansiktet, men da jeg var veldig ung, brukte jeg Spenol på hele kroppen.

-  Hva sa du? Spenol? smeller Steen høylytt.

-  Jeg tror gammeldagse naturprodukter er bra, selv om det er billig, sier Sørum, før Sørensen fastslår:

-  Spenol til kroppen, Nivea til ansiktet og vaselin til leppene.

-  Får du ikke hår på leppene av å bruke vaselin? lurer Steen.

-  Nei, bare hvis det kommer utenfor, forsikrer Sørensen.

-  Jeg brukte soyaolje på kroppen for å bli brun, humrer Steen.

-  Noen smurte seg inn med tran, sier Sørum. -  Det var en god idé som kom fra fiskerne nordpå.

-  Spennende! Skal vi prøve det, foreslår Sørensen.

-  Jeg tar tran hver dag. Det er tre ting man ikke kan leve uten. Det er tran, hvitløk og...

-  Tør hun si det? spør Steen nysgjerrig.

-  Sex! hvisker Sørensen blygt.

DEN AMERIKANSKE forfatteren Christy Tillery French har skrevet bøker og artikler om skjønnhetsjaget.

-  Desperasjonen etter skjønnhet har til alle

tider fått kvinner til å gjøre usannsynlige ting med kroppen sin. På 1800-tallet brukte de den giftige planten belladonna i øynene. Giften skulle få øynene til

å stråle, men bivirkningene kunne i verste fall medføre døden. I 1910 var det vanlig at kvinner tatoverte på leppestift. Peeling var også populært. En kombinasjon av syre og elektriske støt ble påført huden.

En annen form for kirurgiske inngrep besto av

parafin, som ble kjørt inn i kinnet og øyeområdet med en sprøyte. Rundt 1930 kom en ny farge til

vippene - Lash-Lure, som førte til væskeansamlinger, oppsvulmete øyne, blindhet - og i verste fall til døden, sier French og konkluderer:

-  Men pene ble de. En liten stund.

Likevel mener French at dagens kvinner er verre enn sine forfedre.

-  Nåtidas kvinner virker mer desperate. Mange gjør hva som helst for å se unge ut lenger. De følger etter trendene i Hollywood og New York der flere modne kvinner ser ut som avmagrede ungpiker. Dagens kvinner er aller mest opptatt av evig ungdom.

-  SKJØNNHET ER VIKTIG i dag fordi attraktive mennesker kommer seg lettere fram, sier NOVA-forsker Ingela Lundin Kvalem.

-  I vårt mediesamfunn er skjønnhetskravet blitt strengere, og reklamefolkene klarer å lure oss gjennom sin kvasivitenskap. Mange tror på damen i hvit frakk som presenterer et fantastisk produkt på TV.

-  Hvorfor tror vi ikke på legen som i avisa sier at rynkekremer er noe sprøyt?

-  Vi ønsker vel å bli lurt. Kremene er dyre og føles luksuriøse - og krukkene er i lekker design. Du viser hvem du er gjennom hva du kjøper. Det har også noe med status å gjøre, sier Kvalem, som understreker placeboeffekten:

-  En god selvfølelse gir god utstråling, ergo virker man mer attraktiv. Placeboeffekten er stor, og effekten er utelukkende psykologisk.

Lundin Kvalem fastslår at utseende har med gener å gjøre.

-  Og bare en til to prosent av verdens befolkning er av supermodellkvalitet. Det vil si at 98 prosent av oss vil bli gruelig skuffet hvis idealet er å se sånn ut.

-  JEG HADDE IKKE PUPPER, så jeg puttet vatt i BH-en. Det hendte det stakk litt ut gjennom blondeblusen, erindrer Wenche Steen.

-  Det minner meg om skulderputene på 80-tallet. De levde sitt eget liv. Plutselig skled en ned så man fikk pukkelrygg, erindrer Kiki Sørum.

-  Eller en tredje pupp, fniser Ingeborg Sørensen.

-  I dag kan man opereres for alt, trøster Steen.

-  Man må ikke være så hektet på perfekt skjønnhet, skyter Kiki Sørum inn.

-  Ikke misforstå meg. Det er grusomt med alle de som opererer seg for å se ut som kjendiser. Det er ok å operere seg for å bli en bedre utgave av seg selv, mener Wenche Steen.

-  Skjønnhet kommer ikke innenfra. Men sexy undertøy er tingen, foreslår Kiki Sørum.

-  Nei, du trenger ikke mye hvis du har sexy undertøy og er brun, konkluderer Steen.

Hvilket forhold dametrioen har til egen skjønnhet?

-  Selvtilliten min kommer ikke fra at jeg har vært modell. Den kommer med oppdragelsen. Men jeg vil gjerne opprettholde imaget mitt - sånn som Wenche Foss har gjort. Jeg har levd av å se sånn ut, sier Steen.

-  Du og Ingeborg er skjønnhetsmessig vakre, fortsetter Kiki Sørum.

-  Jeg er ingen skjønnhet, men jeg er sjelden. Det kan jeg takke mine franske forfedre for. Jeg har nok vært den eneste på overvåkingen på Ullevål med rød leppestift. Nå skal jeg dø vakker, tenkte jeg - med et rødt utropstegn. Jeg har bevisst brukt klær og farger for å løfte meg selv opp.

-  FØR KVINNEFRIGJØRINGEN var et vakkert ytre den eneste måten å komme seg fram på for kvinner fra lavere sosiale lag, sier Ingun Aastebøl, sjefkonservator ved Kvinnemuseet i Kongsvinger.

-  Var du fattig og pen, kunne du i det minste bli godt gift, og dermed få et godt liv. Kvinner har bestandig latt seg forføre av produkter og operasjoner som skal gjøre dem penere. Men den moderne skjønnhetsmyten oppsto først etter den industrielle revolusjon rundt 1840, da det ble mulig å masseprodusere bilder.

-  På 1970-tallet fikk vi virkelig føle skjønnhetens pris på kroppen. Buksene var så trange at de måtte dras på med tang. Det resulterte i at bekkenet ble hemmet i vekst, og antall keisersnitt økte dramatisk. Det samme ser vi med unge jenter i dag, som bruker trange jeans som er lave i livet. Det er blitt forsket på at dette kan føre til revmatiske lidelser i seinere alder fordi mage og rygg utsettes for mye kulde om vinteren, sier Aastebøl.

-  AKK, JA, SYTTITALLET, mimrer Kiki Sørum.

-  Jeg tok på meg buksene mens jeg lå i badekaret fylt med vann. Først da satt de stramt nok.

Trioen tror ikke skjønnhetsjaget var verre før:

-  Nei, bare annerledes. Tenk deg alle de unge jentene i dag som går og ønsker seg Pamela-pupper og lepper, sier Wenche Steen.

-  Ja, det blir spennende å se hva som skjer med våre barnebarn, sier Ingeborg Sørensen.

-  Jeg har alltid brukt de mulighetene som finnes til å rette på utseendet. Men jeg er opptatt av å se ut som meg selv. Alderen setter begrensninger for hva man kan gå med. Etter at man er fylt 40, er man for gammel til en del ting, mener Wenche Steen.

-  HVA! lyder det unisont fra Ingeborg og Kiki.

Wenche forklarer at da er man for gammel til å gå i korte miniskjørt. Ingeborg Sørensen er enig, og forteller entusiastisk om rynkeplasteret «Frownies» som hun har begynt å importere fra USA. Tidligere Bond-pike Ursula Andress anbefalte det til henne.

-  For 100 år siden satt en mor og så at datteren rynket pannen da hun spilte piano. Hun ble bekymret for at datteren skulle bli rynkete, så hun festet et plaster i pannen hennes for å hindre musklene i å trekke seg sammen.

-  Kan man ikke bruke vanlig plaster, spør Sørum.

-  Nei, konstaterer Sørensen.

-  Dette er hundre prosent organiske materialer.

-  Kan man ikke bare sprøyte inn Botox da? spør Steen, og får svar av Sørensen:

-  Det er dyrt. Dette har alle råd til. Man lærer å kontrollere musklene og får mindre rynker.

FORFATTEREN CHRISTY TILLERY FRENCH er bekymret for utviklingen, hvor stadig flere kvinner lar seg operere for å se yngre ut.

-  Det gjelder for disse operasjonene som det gjør for alle andre: de kan være livstruende. Mange leger som utfører slike operasjoner, er usertifiserte. Enkelte resultater kan være skrekkinngytende. Botox, som er svært populært, kan paralysere ansiktet. Kosmetikk og sanitære artikler kan også være kreftframkallende. Kroppen vår absorberer store mengder av de kjemiske stoffene vi påfører huden. Dette samler seg i levra som skal prøve å kvitte seg med giftene. Noen av disse kan være svært helseskadelige, mener forfatteren.

Ifølge TV-kanalen CNN er det nyeste på markedet nå en såkalt DNA-krem. Den lages ut fra kundens DNA og er dermed skreddersydd for huden. Forskere tror for øvrig ikke kremen virker bedre enn vanlige fuktighetskremer.

-  VI HAR ALLTID PYNTET oss i for små sko, mimrer moteekspert Kiki Sørum.

-  Ja, det lider vi av i dag. Vi tilhører generasjonen med skeiv tå, sier Ingeborg Sørensen.

-  Skoene var laget for dem som hadde stortå i midten, sukker Sørum, og får følge av Sørensen:

-  Men ting virket ikke dumt da vi gjorde det. Våre forfedre brukte jo brødskorper i håret.

-  Føler dere press for ikke å bli gamle?

-  Man har jo ikke noe valg. Alternativet er ikke bra. Åra går, og så lenge man får beholde helsa, er jeg fornøyd. Hver alder har sin sjarm, sier Sørensen.

Kiki Sørum legger til:

-  Det er viktig å være med på ting, og å le masse.

Ingeborg Sørensen er straks frampå:

-  Men da må du sette på rynkeplasteret først.

HAR SINE TRIKS: Tidligere skjønnhetsdronning Ingeborg Sørensen (t.v.) har et stort forbruk av rynkeplaster (i pannen) mens eksmodell Wenche Steen (bak) sverger til Botox og vurderer fettsuging. Moteekspert Kiki Sørum foretrekker stort sett utvortes vedlikehold som nattkrem og rød leppestift. Sørensen benytter anledningen og oppfordrer Steen: - Nå må du fram med puppa som du har betalt så mye for.
FOKUS PÅ SKJØNNHET: Norske kvinner lider for skjønnheten.
Små hjelpere: På -50, -60 og 70-tallet var hårruller kvinnens beste venn.
Lukter svidd: Mange fikk brannsår i hodebunnen da det første elektriske permanentapparatet kom for rundt 100 år siden. Dette tilhørte en frisør i Trysil.