Skog gjør jorda enda varmere

Hugger vi ned all verdens skog, kan vi få en kaldere jordklode, viser ny klimamodell.

VERDENS SKOGER har vært kampsak for mang en miljøaktivist. Til og med dot.com-forkjemperne hadde sitt eget slagord for å redde skogen, og mobbe de som fremdeles leste papiraviser, helst det siste kanskje: «Do you still get your news from dead trees?»

Og det finnes mange grunner for å bevare skogen: Rekreasjon, estetikk, artsmangfold, for å hindre erosjon og sikre økosystem, for å stagge drivhuseffekten.

Trær driver nemlig fotosyntese, der drivhusgassen karbondioksid gjøres om til oksygen. Som kjent har vi for mye karbondioksid. Årsaken er vår ivrige brenning av ting som inneholder karbon, som får tilført oksygen i forbrenningsprosessen og avgir Co2. Det fører til global oppvarming ved at mindre av varmen fra jorden unnslipper atmosfæren (drivhuseffekten). Det igjen fører til ting som ørkenspredning, at polene smelter, havet stiger, Maldivene oversvømmes etcetera.

KAN VI IKKE BARE PLANTE FLERE TRÆR? Kan vi sette skogplantere i sving verden over slik at verden kan bli kaldere igjen?

Tja, kanskje, flere har i alle fall tenkt på det allerede. Når du kjøper klimakvoter til de forurensende flyturene dine kan det godt være at pengene går til treplanting et annet sted i verden.

Det trenger ikke nødvendigvis være gode prosjekter, selv om Wangari Maathai fikk Nobelprisen for treplanting i 2004. Tvert om. Ny tid avslørte i fjor hvor uheldig slike tiltak kan være når mennesker tvangsflyttes til fordel for treplantasjer som skal suge til seg CO2.

NÅ VISER FORSKNING utført ved Lawrence Livermore National Laboratory i California at man kan kjøle ned planeten ved å fjerne alle verdens trær, det skrev blant annet Economist nylig (krever abonnement).


Forskningsinstitusjonen har sendt ut egen pressemelding om funnene.

Govindasamy Bala og hans medforskere har videre funnet ut at planting av trær faktisk kan varme kloden opp. Kontroversielle funn altså, hva skal treelskerne som Amanda (21) som har sex med trær gjøre nå?

DET ER VEL MEST INTERESSANT i teorien, for skogen vil jo ikke bli fjernet. Å hugge den ned vil selvsagt ha mange andre, uheldige konsekvenser. Likevel kan modellen også få noen praktiske konsekvenser for treplanting i CO2-øyemed.

Årsaken til at skogfjerning kan senke temperaturen på jorda er at trærne påvirker temperaturen på andre måter enn å binde karbondioksid. Skoger er mørke og skyggefulle, mørkere enn gressletter, og skogen absorberer mer av solens varme på grunn av dette, mer enn annen vegetasjon som dekker like store områder. Dette kalles albedoeffekten.

Fordamping fra skogen, derimot, fører til nedkjøling. Plantene suger til seg grunnvannet og det fordamper inn i atmosfæren og lager skyer. Skoger er bedre enn andre økosystemer på denne prosessen, og når denne fuktigheten kommer ut i lufta og danner skyer reflekteres varmen fra sola tilbake. Og dette fører til kjøligere temperatur.

- Vår forskning viser at bare tropisk regnskog er effektivt for å stagge den globale oppvarmingen. Det er en vinn-vinn-situasjon i tropene fordi trærne der absorberer CO2 og produserer skyer som hjelper til med å kjøle ned planeten. På andre steder vil albedo-effekten enten utligne eller overgå nettonedkjølingen fra de to andre effektene, sier Bala i pressemeldingen.

DEN TEORETISKE MODELLEN Bala og kollegene laget, «Integrated Climate and Carbon Model», gjorde datamaskiner i stand til å regne ut hvordan karbonsyklusen påvirker klimaet. I modellen kan man for eksempel erstatte all skog i verden med gressletter, regne ut hva det vil ha å si for mengden av drivhusgass, og hvordan det igjen påvirker temperaturen på ulike steder i verden.

Når Bala tastet inn total skogsrasering i systemet, regnet datamaskinen seg fram til at atmosfærens karbondioksidnivå i dette scenarioet ville dobles innen 2100.

Likevel vil Balas tenkte situasjon føre til en nedkjøling av kloden. Årsaken er at det på nordlige breddegrader vil bli reflektert bort mer sollys med større, lysere flater enn om det er skog der. Dette vil kjøle det lokale området ned med 6 grader.

Tropene vil bli varmere, siden det blir mindre skyer her, men ikke nok til at det fører til global oppvarming totalt. Til sammen viser modellen at total avskoging vil føre til at verden blir 1,3 grader varmere på grunn av CO2-utslipp. Samtidig vil den økte reflekteringen fra kloden føre til 1.6 graders nedkjøling. Altså: En treløs verden vil bli 0.3 grader kaldere enn ellers.

Modellen viste at treplanting på nordlige breddegrader, som i USA og storparten av Europa, bare vil føre til marginale forbedret klima. Og skogplanting nord for 60. breddegrad, i Canada, Skandinavia og Sibir, kan faktisk virke mot sin hensikt. Verden blir varmere når tretoppene absorberer sollyset. Hvite, snødekte vidder ville til forskjell reflektert mer av sollyset og gjort overflaten kaldere.

Rundt ekvator, derimot, vil man oppleve netto oppvarming som følge av nedhugst av skog. For her virker oppvarmingen lokalt og globalt, som følge av mer CO2utslipp og færre skyer når skogen forsvinner.

Noe lærdom kan det ligger i dette tenkte karboneksperimentet: I Norge er skogen under barskoggrensa mer enn doblet siden 1925. Det fører til at CO2 bindes, men også til oppvarming gjennom albedoeffekten.

Det er regnskogen vi må ta vare på. I tropene kan det lønne seg å plante trær for å stagge den globale oppvarmingen. Forskerne er snare med å si at de ikke har tenkt å sette skogholocaust ut i livet, de vil tvert om bevare verdens skoger.

- Skoger er verdifulle på mange andre måter, som naturlig habitat for planter og dyr, skogen sikrer det biologiske mangfoldet, produserer tømmer og brensel, beskytter vannkilder og indirekte hindrer de forsuring av havet, sier Bala.

MEN INTENSIV TREPLANTING I TROPENE er heller ingen løsning, ifølge de 14 forfatterne bak boka Carbon Trading, en kritisk gransking av handelen med klimakvoter. De kaller skogplanting i fattige land for Co2lonialism, og norske selskaper beskyldes for å drive med dette. Forfatterne peker på at treplantasjene fører til konflikter når store selskaper legger beslag på beiteland, landbruksjord og verdifullt vann, og mener vestlige selskaper slik kan fortsette å slippe ut CO2.

De mener dessuten det er umulig å regne ut hvor mye karbon som bindes opp i trærne, og at lagringen i trær er usikker. Trær brennes og plantasjer omdisponeres slik at karbon frigjøres. Det finnes også eksempler på tvilsomme metoder der selskaper som driver med dette har fjernet naturlig skog for å plante nye trær de får betalt for å plante.

- VÅR STUDIE VISER at å gjenoppbygge skog antakelig er en ineffektiv måte å stagge global oppvarming på. For å hindre klimaendringer må vi forandre energisystemene våre. Det er bare ved å forandre det, samt å ta vare på våre naturlige habitater, som skoger, at vi kan opprettholde et sunt miljø, sier forsker Kan Caldeira som har deltatt i undersøkelsen der de i teorien hugget ned all skog i verden.

Å plante trær for å nøytralisere CO2 er blitt storindustri. Ifølge Guardian er dette markedet ventet å være verdt 3,6 milliarder kroner i 2010, og i år er det solgt trekvoter til en verdi av 735 millioner kroner så langt, det er langt over en dobling fra i fjor.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

TREPLANTING UNYTTIG: Langt mot nord binder skogen også CO2, men samtidig holder den på mer varme enn snødekte sletter, og slik går regnskapet i minus.
ER VÅREN BLITT DEN NYE SOMMEREN? Drivhuseffekten varmer opp kloden og kan blant annet føre til at ørken sprer seg og at lavereliggende områder oversvømmes. I Dusseldorf har bankene til Rhinen tørket inn og det er varslet fare for skogbrann i disse dager.
UTRYGG MÅTE Å BINDE KARBON PÅ: Flere selskaper selger klimakvoter som man bruker til å plante ut skog som binder karbon. Mange miljøorganisasjoner er skeptiske. Karbonen kan lett frigis, for eksempel om skogen brennes. Georgia ble de rammet av skogbrann denne uka.
INDIA: Enhornede neshorn farer over slettene, som reflekterer mer sollys enn mørke skoger.
TREPLANTING ER MODERNE: Men det er bare i et tynt belte ved Ekvator trærne er med på å forsinke effekten av drivhuseffekten, mener forskerne.
POPULÆRT BLANT KONGELIGE: Her planter Storbritannias prins Harry et tre i Leshoto.
REGNSKOGEN VIKTIGST: Binder opp CO2 og skaper skylag som holder solstrålene ute. Bildet viser en sjimpanse i regnskogen Kibale i Uganda.
UGANDA: Her har treplantasjene skapt store problemer for befolkningen. Plantasjene legger beslag på store områder og skaper problemer for lokale bønder.
KINA: Treplanting i Gansu-provinsen i sandstorm.