Skremselspropaganda mot nettdebatt

Unødvendig panikk, mener Dagbladet.no.

DE SISTE DAGENE har diskusjonen om nettdebatter igjen blusset opp i Medie-Norge. For oss som jobber med nettjournalistikk i tett dialog med brukerne, er det forstemmende å se hvordan løse antagelser, fordommer og skremselspropaganda omgir denne debatten.


La oss først slå det fast en gang for alle:
Fellelsen av Agderposten i Pressens Faglige Utvalg (PFU) er ikke en dom over nettdebattene.

Agderposten ble felt for å ha utvist dårlig journalistisk håndverk og manglende kildekritikk ved å videreformidle sjikanerende rykter om tidligere Start-trener Stig Inge Bjørnebye i en redaksjonell artikkel i avisas nettutgave, skrevet av en av avisas journalister.

FORDI RYKTET opprinnelig ble spredt i en nettdebatt hos avisa Fædrelandsvennen, kobles det journalistiske overtrampet og kilden til informasjonen sammen, både i PFUs dom og i den etterfølgende debatten. Det er vanskelig å se at Agderpostens journalistiske overtramp isolert sett ville vært mindre kritikkverdig om ryktene som ble videreformidlet stammet fra sladder rundt kafebordene i Kristiansand, fra anonyme telefontips eller fra andre kilder.

Men ettersom avisenes nettdebatter er underlagt redaktørplakaten, har altså PFU valgt å benytte denne anledningen til å drøfte enkelte prinsipielle sider ved dem. PFU henviser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17. Der kreves det ikke forhåndsmoderering av nettdebatter, men det presiseres at redaksjonene «har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.»

PFU signaliserer også i dommen at man vil etterkomme Bjørnebyes ønske om «en generell vurdering også av utviklingen når det gjelder publikums uredigerte adgang til avisers nettfora». En slik gjennomgang skal selvsagt ønskes velkommen, men etter det Dagbladet.no kjenner til er det ikke grunn til å vente at PFU tar til orde for innstramminger i regelverket.

Det skal vi være glade for.

DET ER INGEN GRUNN til å legge skjul på at det kan være mye støy og enkelte beklagelige overtramp i nettdebattene. Det er heller ingen tvil om at avisenes overvåking av det som skjer i debattene kan og bør bli bedre.

Vår erfaring er likevel at debattene er langt bedre enn sitt rykte. Problemet med kritikernes gjentatte angrep er at de er basert på antagelser og synsing, snarere enn kvalifisert analyse. De få systematiske gjennomgangene som er gjort av debattene på norske nettaviser, blant annet av Olav Anders Øvrebø og Eli Skogerbø og Marte Winswold, viser at saklighet og begrunnede påstander er langt vanligere enn verbale sleivspark.

På Dagbladet.no har vi nå passert en million postede leserinnlegg. Å forhåndsmoderere en slik mengde innlegg er verken praktisk mulig eller ønskelig. Å forvente at majoriteten av innleggene skal ha samme nivå som en aviskronikk skrevet av en professor, er å legge feil premiss til grunn for vurderingen av debatten. I et demokratisk perspektiv er det trist å se at deler av den norske medieeliten legger samtaler i dannede hjem og i akademia - det vil si sin egen form - som mal for samtalen folk skal føre om det de er engasjert i.

Slik har vanlige folk aldri debattert. Når kritikerne etterlyser en «viktigere» nettdebatt med mer innflytelse, legges et tradisjonelt maktperspektiv til grunn. Et debattinnlegg er bare «viktig» når det leses av, og helst påvirker, mennesker med makt.

Men vi mener nettdebattenes største demokratiske gevinst ligger i at de åpner for bred meningsutveksling mellom vanlige, engasjerte borgere.

Vi ser også på brukerne og debattdeltagerne på Dagbladet.no som et verdifullt korrektiv, de forbedrer journalistikken vår og øker mangfoldet på sidene våre.

I DAGBLADET.NO har vi arbeidet aktivt med å utvikle systemer for å sikre en best mulig overvåking av debatten, og for å løfte opp gode og konstruktive debattinnlegg. Samtidig har vi en løpende diskusjon om hvorvidt vi trenger enda bedre systemer for identifikasjon av debattdeltakerne, moderering av debatten og fjerning av ulovlige og sjikanøse innlegg. I ekstreme tilfeller velger vi også å utestenge debattanter, som da vi sperret Vigrid-leder Tore Tvedt ute.

Vi ser stadig at debatter om for eksempel fengselsvesenet, helsevesenet og andre deler av offentlig sektor berikes av ansatte og brukeres personlige erfaringer. Ansatte på lavere nivå i offentlig sektor er i all hovedsak underlagt strenge regler for hva de kan uttale seg om, i motsetning til mange av dem som ofte deltar i redigerte debatter. Krav om fullt navn ville hindret disse viktige diskusjonene vi ser i dag.

Vi tror ikke vi får bedre debatter av at en samlet presse vedtar høyere terskel for deltagelse, men ved å endre journalistikken og styrke dialogen med leserne ytterligere. Etter vår mening er det ikke brukerne som er problemet, det er viljen til samtale fra medienes side det skorter på. Medieledere må gi journalister anledning til å delta i nettdebattene, rette opp feil og ta leseres innvendinger på alvor.

FORSVARER DEBATTEN: Angrepene på nettdebattene er basert på antagelser og synsing, snarere enn kvalifisert analyse, mener redaktøren og de som jobber med nettdebatt i Dagbladet.no. Foto: Ole C. H. Thomassen Vis mer


Medias monopol på ytringer er falt, og den nye virkeligheten krever langt mer av oss i nettavisene enn at vi overvåker leserne som om de var usikkelige barn.