Slik dater norskpakistanere

Om kaste og den vanskelige kjærligheten.

PÅ PAKISTANS STØRSTE sjekkenettsted Shaadionline, søker flere hundre norskpakistanere etter sine framtidige livsledsagere.

Her kan du lese hvor mye de som er på sjekker\'n tjener i måneden, hvor religiøse de er, hva slags ansiktsfarge de har og hvilken kaste de tilhører. 

Mange legger ut en egen profil, i andre tilfeller er det verge, far eller andre familiemedlemmer som gjør det på vegne av en slektning. 

På nettstedet har for eksempel søsteren til norskpakistanske Maya (22) lagt ut en kontaktannonse hvor hun skriver at Maya har et vanlig utseende, er moderat muslim, har lys ansiktsfarge og tilhører kasten gujjar/chaudrey.

KASTE FREMSTÅR SOM sentralt på nettstedet, og hvilken kaste en tilhører er fortsatt sentralt for Norges 28 200 norskpakistanere. Alle tilhører en kaste, og særlig viktig blir tilhørigheten når man skal finne en å gifte seg med, som vi ser tydelig på  Shaadionline.

Dagbladet.no har snakket med en rekke norskpakistanere om hvilken kaste de tilhører, og hvor stor rolle de mener kastesystemet spiller i dag.

- Alle må være stolt over sin egen kaste. Å bytte kaste er som å bytte sin egen far, sier Senterparti-politikeren Danny Ghazanfar Chaudhry (46) til Dagbladet.no. For å vise hvilken kaste han tilhører legger han til Chaudhry etter etternavnet sitt (Ghazanfar), noe som er vanlig blant pakistanere.


Chaudry
er en fellesbetegnelse for jordeiere, som betegnes som en høykaste. Gujjar og Jatt er de største undergruppene i denne kasten.

DANNY CHAUDRY ER LEDER for kasteforeningen Gujjar union. Likevel har kastesystemet også fått negative konsekvenser for ham. I dag angrer han på at han giftet seg med en kvinne fra sin egen kaste da han var i begynnelsen av 20-årene. Etter å ha vært samboer med en norsk jente i over fem år lot han seg presse til å gifte seg med en pakistansk jente han aldri hadde møtt. Kort tid etter ble han skilt.

- Det var den første gangen jeg dro til Pakistan, og jeg lot meg hjernevaske. Istedenfor å gifte meg med den kvinnen jeg elsket, lot jeg meg presse til å gifte meg med en pakistansk kvinne jeg aldri har møtt. Det er det dummeste jeg har gjort i mitt liv, sier Chaudhry.

PÅ NETTET KAN man finne mange nettsteder som Shaadionline. Et annet vanlig sjekkested for norske pakistanere er rishta.no. Der kommer det også fram i enkelte annonser at det er uaktuelt å gifte seg med en person fra en annen kaste.

- Jeg vet om mennesker som ikke har fått lov til å gifte seg siden de kommer fra forskjellige kaster, sier NRK-kjendisen Noman Mubashir (33) til Dagbladet.no. Han mener kasteordningen er menneskefiendtlig.

- Dette provoser meg veldig. En ting er at pakistanerne tok med seg denne ukulturen til Norge. En annen ting er at de prakker den på barna sine, sier Mubashir, som selv tilhører kasten Arain, en bondekaste.

DA DE PAKISTANSKE arbeidsinnvandrerne kom til Norge på slutten av 60-tallet fikk vi ikke bare billig arbeidskraft, men også skikker fra Pakistan. En av dem var det pakistanske kastesystemet. Ifølge Arbeiderparti-politikeren Aslam Ahsan (65) er det to hovedkastesystemer i Pakistan:

Ett følger det indiske, hvor de vanligste høykastene i Norge er Rajpoot, Gujjar, Jatt, Malik og Rein, et annet system er basert på hvilket yrke familien tradisjonelt har hatt. Ifølge Ahsan er det delt inn i fire hovedgrupper: Bønder, handelsmenn, håndverkere og intellektuelle. Ahsan selv tilhører Rajpoot-kasten. I tillegg tilhører han yrkeskasten «bonde.»

- HÅNDVERKSYRKET BLIR REGNET som lavstatus. Systemet med yrkeskaster ble definert av engelskmennene under kolontiden og definerte både rettigheter og plikter, sier Ahsan. Han forteller at det fortsatt er vanlig mange steder i Pakistan at man må opplyse om yrkeskaste i tillegg til fornavn og familienavn når man forholder seg til rettsystemet. Typiske yrkeskaster er barberer, pottemaker, skredder, vannbærer, skomaker, snekker og smed.

Når han er i Norge heter han bare Aslam Ahsan, men når han reiser til Pakistan pleier han å legge på ordet «Chaudhry», navnet som Danny Chaudhry altså bruker til vanlig, og som betyr «jordeier». Systemet preger fortsatt hele det norsk-pakistanske miljøet:

- Jeg kan som regel forstå hvilken kaste hun eller han tilhører ut fra hvordan personen oppfører seg eller snakker, sier Ahsan. Hvis personen er overdrevet stivpyntet, usikker eller underdanning er det som regel et tegn på at person kommer fra en av de lavere kastene, forteller Ahsan.

PÅ NETTSTEDET SHAADIONLINE skriver broren til en norsk 19 år gammel gutt at han «liker å kjøre fort, se på film» og tilhører Rajpoot-kasten.

En annen som tilhører høykasten Rajpoot er den kjente advokaten Abid Q. Raja (32), som også har tatt navnet fra kasten som etternavn. 

Han forteller at han fikk problemer med familien sin da han ønsket å gifte seg med en kvinne fra en annen kaste.

- Hele storfamilien i Pakistan var i mot dette, og dette skapte enorm hodebry for oss. Men vi ga oss ikke, sier Raja, som forteller at storfamilien i dag har godtatt ektefellen. Han mener det er på tide å gjøre et ungdomsopprør mot hele kastesystemet.

- DET ER VI som tilhører de såkalte høykastene, og som har blitt plassert i denne posisjonen  -  som selv må rive ned dette systemet. De eldre må forandre seg og de yngre må gjøre opprør. Hvis dette skjer tror jeg dette systemet kommer til å forsvinne, sier Raja til Dagbladet.no.

Høyrepolitikeren Afshan Rafiq (32) mener at det ikke er riktig å kalle det for et kastesystem, hun vil heller kalle det for «sosiale klasser». Selv tilhører hun Jatt-kasten.

- Ofte betegner navnet hvilken «yrkesklasse» man tilhører. For eksempel betyr «sheikh» at man er forretningsmann, sier Rafiq, som er gift med høyrepolitikeren Aamir Sheikh (37). Hun forteller at problemene ofte oppstår når unge norskpakistanere fra forskjellige klasser vil gifte seg.

- DETTE ER EN HELT gal måte å klassifisere mennesker på. For meg finnes det ingen høyere eller lavere kaster, sier Rafiq. Hun tror at klassesystemet vil bli mer og mer vannet ut med nye generasjoner.

- Jeg kjenner noen som i disse dager vil gifte bort sin sønn og datter. De har bestemt seg for at de ønsker noen fra Norge, og da blir det veldig vanskelig å finne noen som både tilhører riktig klasse, er velutdannet og godt integrert i det norske samfunnet. Da må man ta bort noen av kriteriene, sier Rafiq.

NESTEN ALLE MEDLEMMENE av sjekkenettstedet Shaadionline oppgir sinkaste på profilen sin, men det er også noen som nekter å ta med slike opplysninger. Vergen til en 28 år gammel norsk jente skriver i kontaktannonsen på nettstedet at jenta tilhører kasten «menneske».

Videre skriver vergen at «hun er en ordentlig, ydmyk og enkel kvinne fra en skikkelig og utdannet familie. Hun har vært gjennom et arrangert ekteskap som veldig ung, men uheldigvis passet ikke de to sammen i det hele tatt. Familien hans hadde verken gode islamske eller menneskelige verdier, og de fleste av dem var svært grådige. De var kun interessert i medgift, penger og visum. Hun ble behandlet dårlig av hennes svigermor og ektemann. Kvinnen ble skilt fra han etter kun fire måneders ekteskap, fordi hun ikke kunne overleve hans daglige mishandling av henne.»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

- FINNES INGEN KASTE:- Jeg tilhører ingen kaste. Jeg tror dette handler om føydalsamfunnet på landsbygda, sier Khalid Salimi til Dagbladet.no.
GUJJAR-KASTEN:- Jeg liker egentlig ikke å bruke kastenavnet. I min familie er vi ikke så opptatt av det, sier Athar Ali til Dagbladet.no.
SYED-KASTEN: Etternavn som Syed forteller at man er født i høykasten Syed. - Vi er etterkommere etter profeten Muhammed, sier Ap-politikeren Yousuf Gilani til Dagbladet.no.
CHAUDREY-KASTEN:SVs stortingingsrepresentant, Akhtar Chaudry, mener at kastesystemet blir brukt til å undertrykke de lavere klassene. - Slik passer man på at de lavere klassene ikke kan klatre oppover, sier Chaudry til Dagbladet.
ARAIN-KASTEN:- Jeg vet om mennesker som ikke har fått lov til å gifte seg siden de kommer fra forskjellige kaster, sier NRK-kjendisen Noman Mubashir (33) til Dagbladet.no.
JATT-KASTEN:- Ofte betegner navnet hvilken «yrkesklasse» man tilhører. For eksempel betyr «sheikh» at man er forretningsmann, sier Afshan Rafiq (32), som er gift med høyrepolitikeren Aamir Sheikh (37).
RAJPOOT-KASTEN:- Jeg kan som regel forstå hvilken kaste hun eller han tilhører ut fra hvordan personen oppfører seg eller snakker, sier Aslam Ahsan (65) til Dagbladet.no.
RAJPOOT-KASTEN:Da kjendis-advokat Abid Q. Raja ville gifte seg med en kvinne fra en kaste fikk han trøbbel fra familien.
SHAAIDONLINE: Flere millioner pakistanere ser på sjekkeprogrammet «Shaadi TV», som går på TV-kanalen GEO TV. PÅ online-versjonen har flere hundre norskpakistanere også lagt ut sin egen kontaktannonse. Et viktig kriterie i kontaktannonsen er hvilken kaste personen tilhører.
GUJJAR-KASTEN: Senterparti-politikeren Danny Ghazanfar Chaudhry(46) tilhører kasten Gujjar. Han sier han respekterer alle kaster, men at man må være stolt over den kasten man kommer fra.