Terapi, fri hasj og åpne dører

Ikke et ansvarlig tilbud, sier København kommune. Men «Gaderummet» redder ungdommene ingen kan hjelpe.

LUKTEN ER like sterk innenfor som ute på trappen, tilført en god porsjon søtlig røyk. Bakgården ser ut som et stort loppemarked. Lokalene er om mulig enda mer rotete. Veggene er overskrevet og kjøkkenet ligner et bombenedslag.

Overalt i lokalet er folk i aktivitet, og ved første øyekast ligner stedet en sliten fritidsklubb i kommunal regi.

Jeg har en avtale med lederen for Københavninstitusjonen Gaterommet

– Var det i dag vi skulle møtes, svarer en overrasket Kalle Birch-Madsen, som er psykolog og leder for institusjonen.

– Du skjønner, jeg har blitt sagt opp av kommunen og har ikke sovet på to dager. Kan vi møtes i morgen heller?

I 1983 startet Birch-Madsen behandlingspraksisen Regnbuen som et frivillig arbeid for utsatte unge. I 1996 utvidet han dette til å bli Gaterommet, et være- og bosted med adresse på Nørrebro, ikke langt unna Ungdomshuset i København. Her har 20-25 mennesker til enhver tid hatt sitt hjem. Noen er fortsatt tenåringer, andre er i tredveårene.

Felles for alle er at de har problemer. Vidt forskjellige fra menneske til menneske, men store hver for seg: psykiske problemer i kombinasjon med stoffmisbruk, kriminalitet, alkoholmisbruk, ødelagt barndom, manglende fremtid, boligløshet, pengemangel.

– Hadde det ikke vært for Gaterommet hadde jeg endt opp som heroinmisbruker, forteller Matshakorn (30), som opprinnelig kommer fra Thailand.

Jeg har blitt sittende, fascinert av dette stedet som ved andre øyekast skiller seg mye fra en vanlig fritidsklubb. Hasjrøyken ligger tjukt i lokalet, det står svære vannpiper på bordene, og på veggene henger det avisutklipp om gateopptøyene i Paris og København.

– På grunn av rusmisbruket mitt bodde jeg flere år på Gaterommet og fikk gå i terapi her, fortsetter Matshakorn.

Nå har han egen leilighet i København og er på god vei til å bli hjelpepleier. Det er ikke uvanlig at tidligere beboere kommer tilbake for å hjelpe til. Stedet er ikke som andre behandlingsinstitusjoner hvor man skiller skarpt mellom brukere og behandlere.

«IKKE AKSEPTABELT som bosted», konkluderte en evalueringsrapport utført for København kommune i 2002. Samtidig erkjente man at stedet ga verdifull hjelp til «dem med en problemfylt tilværelse som ikke har et sted å være».

Den gang valgte kommunen likevel å videreføre samarbeidet. Og 17. mai 2005 kunne brukerne flytte inn i større lokaler. På den seremoni-tunge åpningen kom flere høytstående representanter fra København kommune.

I dag er det partiet som stod brask og bram med Ungdomshuset, Enhedslisten, som med dramatiske konsekvenser har trukket støtten til behandlingstilbudet.

Nå er alle de faste ansatte oppsagt, og kommunen vil endre det liberale opplegget fullstendig.

– GUTTENE HAR vunnet alt av fotballturneringer, forteller en synlig stolt Birch-Madsen når jeg treffer ham dagen etter. Det er ingen overdrivelse, minst en hyllemeter på kontoret hans er satt av til pokaler. Han poengterer samtidig at arbeidet med Gaterommet har vært en kulturkamp:

– Det har vært hardt å få kanalisert støtte til de marginaliserte unge som vanligvis omtales som bomser, narkomane eller hasjomane, forteller han.

Han mener allikevel de har klart å bygge opp Gaterommet som et «sosial-psykologisk frirom», hvor mange som ikke får hjelp andre steder klarer å komme seg på beina.

– De fleste i målgruppen vår oppfyller ikke kravene til regulære behandlingstilbud, og faktisk også innenfor alternative tilbud blir de en restgruppe som ikke klarer å tilpasse seg, forklarer han.

Men Gaterommet rommer alt. Det er siste sted for dem som har prøvd alle andre steder. Det er åpent døgnet rundt uten kontroll eller registrering av dem som kommer. Kun en forventning om at brukerne på en eller annen måte kan få det til å fungere tross alt. Og det har vist seg at det kan de faktisk.

– Min opplevelse er at det går bedre for beboere og brukere i fire av fem tilfeller, sier Birch-Madsen. Han baserer seg ikke på konkrete undersøkelser, men viser til at også eksterne evalueringsrapporter, som den fra 2002, er svært positive til resultatene av arbeidet.

DET BANKER på. Det er en beboer som vil låne penger. Birch-Madsen drar frem en slunken lommebok og stikker en hundrelapp til gutten som forsvinner med det samme.

– Man kan ikke drikke seg til kjærlighet, roper han etter gutten.

– Dere aksepterer slagsmål, rus og utagerende psykoser. Hvorfor?

Birch-Madsen avfeier spørsmålet og sier det er stilt på gale premisser. Han forklarer:

– Det er mange steder i samfunnet hvor man slåss og røyker hasj. Gaterommet er til for en gruppe som ikke passer inn noe annet sted, og som ikke fungerer bra nok til å få institusjons-plass. Unge som enten skyr enhver kontakt med hjelpeapparatet, eller som allerede har 15-20 saksbehandlere, psykiatere og arbeidsformidlere. Felles er at de alle har store konflikter med systemet. Slike grupper unge skaper mye bekymring, og løsningen blir ofte å skjære dem vekk. I etterkant er det ingen som kan forstå hvorfor slike grupper dukker opp igjen på neste gatehjørne, sier en oppgitt Birch-Madsen.

Han ønsker å svare på noe av kritikken rundt den åpenlyse hasjbruken:

– Sammenlignet med andre steder tar konflikter rundt vold og narkotika ikke mye plass her. Vi hadde tidligere et eget «amok-rom» om noen skulle bli psykotiske, og for dem som nektet å slutte med tyngre stoffer, men rommet ble aldri brukt.

– Men hva med dem som vil slutte med rus, blir ikke det urimelig vanskelig om man bor her?

– Om man ikke klarer å slutte i et rusfylt miljø, vil man ikke klare det andre steder heller. Det vil alltid være fristelser ute i samfunnet, poengterer han.

Jeg nikker, det er tross alt Danmark vi snakker om.

NORSKE OLE (20) har nettopp flyttet tilbake til Gaterommet etter å ha bodd der i tre måneder tidligere. Han omtaler seg selv som en «asfalt-cowboy» som tidligere i år måtte til Norge for å sone en mindre fengselsstraff. Han er glad for å være tilbake:

– Dette er et trygt miljø hvor det går an å snakke med folk. Om man gjør noe feil blir det tatt opp med en gang, på en ok måte, forteller han.

- Det fine med stedet er at det alltid er åpent, så jeg slipper å sove på gata. Dessuten kan jeg bo her gratis og jobbe svart ved siden av.

BIRCH-MADSEN blir rødglødende når han sammenligner filosofien på Gaterommet med det offentlige behandlingsapparatet:

– Vi når frem til en gruppe unge som faller ut alle andre steder nettopp fordi vi ikke stiller krav. Selv om ikke alle er i stand til å nyttigjøre seg behandling med en gang får de det allikevel bedre av å delta i et slikt terapeutisk miljø.

I tradisjonell behandling skiller man mennesker fra hverandre, og da mister man de viktigste sosiale ressursene som finnes, nemlig det menneskelige samarbeidet og behovet for å gi omsorg til andre, sier han.

Det er nettopp slike prosesser Birch-Madsen er opptatt av å skape:

– Vi tilrettelegger så de unge kan utvikle en felles kultur hvor man hjelper hverandre, kjemper de riktige kampene og skaper et bedre liv. I et slikt sosialt fellesskap er det helt andre egenskaper og forhold som utvikler seg. Vi gjør terapi til en kollektiv prosess, slår han fast.

SELV SKJELNER han ikke mellom arbeid og fritid. Dagene fylles av personlige samtaler, møter med sosialrådgivere, psykiatriske avdelinger og arbeidsformidlinger. Og selvfølgelig administrasjon av Gaterommet.

– Det er sagt om deg at du følger hver enkelt tilfelle helt til dørs?

– Det betyr at jeg ikke gir opp noen!

10. MAI 2007 skriver det radikale partiet Enhedslisten, som innehar posten som sosialborgermester for København, på sin hjemmeside:

«Gaterommet var desverre ikke et ansvarlig tilbud likevel. Særlig på grunn av det manglende samarbeidet med psykiatrien. Derfor har vi i Sosialutvalget bedt om at tilbudet videreføres i en annen form, gjerne med samme type pedagogikk.»

Uken før har et enstemmig Sosialutvalg for København kommune bestemt seg for å «omorganisere» driften av Gaterommet.

Kommunen formulerer seks krav til Gaterommet, blant annet at rotet i bakgården skal ryddes opp. En mer alvorlig anklage handler om at brukere har blitt nektet å ta antipsykotisk medisin.

- Hovedparten av våre brukere vil ikke kunne leve opp til de kravene kommunen stiller. Det er jo derfor de er her i utgangspunktet. Til gjengjeld kan de det når de kommer ut herfra igjen, svarer Birch-Madsen.

Situasjonen er fastlåst, i juni ble alle kommunalt ansatte sagt opp med umiddelbar virkning.

Beboerne svarte med å erklære Gaterommet for okkupert.

Birch-Madsen og de andre oppsagte fortsetter nå sitt arbeid uten lønn, mens de «venter på at sosialutvalget skal komme til fornuft».

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

GATEROMMET: Folk sover der de finner en plass, men det er plass til alle.
OKKUPERT: Etter at de ansatte på stedet ble sagt opp reagerte beboerne med å erklære Gaterommet for okkupert.
HASJ SOM SELVMEDISINERING: Bare lettere stoffer er godtatt på Gaterommet.
ROT: Et av de seks kravene fra kommunen var at bakgården skulle ryddes
OGSÅ FRITIDSKLUBB: 100-150 unge bruker Gaterommet som døgnåpent tilholdssted
SEREMONI: På den seremoni-tunge åpningen av de nye lokalene kom flere høytstående representanter fra København kommune.
ILDSJEL: Psykolog og daglig leder, Kalle Birch-Madsen skiller ikke mellom jobb og fritid. Han tilbringer stort sett all sin tid i Gaterommet.
VINNERE: - Guttene har vunnet alt av fotballturneringer, forteller daglig leder Kalle Birch-Madsen.
FASTBOENDE: Det bor til enhver tid 20-25 ungdommer på stedet. Bildet er fra de gamle lokalene.
GATEKAMP: På veggene er det bilder fra gateopptøyene i Paris og København