Tillit gjør at Norden har verdens rikeste land

Vi beviser hull i økonomisk teori, hevder danske forskere.

DET ER NOE uforklarlig med de nordiske landenes enorme rikdom. Ifølge økonomiske modeller burde de generøse velferdsordningene, de høye lønningene, det store forbruket, velstanden, alle i yrkesalder som ikke jobber, sparsomme naturressurser, kaldt klima, dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader gjort velstandsnivået mye lavere enn det er.

Den nordiske modellen er likefullt et faktum, og Norge, Sverige, Finland og Danmark blant verdens aller rikeste land.

DET FINNES et hull i økonomisk teori, mener forfatterne av en ny dansk bok - «Social Kapital. En Introduktion». De fleste eksperter er enige om at at menneskelig kapital, sånn som utdannelse og kunnskap, forklarer cirka halvparten av et lands økonomiske nivå. Fysisk kapital, det vil si naturressurser, forklarer en fjerdedel. Men den siste fjerdedelen av nasjoners velstand er fortsatt uforklart.

Det er her betydningen av sosial kapital kommer inn, mener samfunnsforskerne Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind Haase Svendsen. De har tatt utgangspunkt i danske forhold og undersøker denne usynlige kapitalformens betydning.

Det er nemlig sånn at tilliten mellom mennesker, og tilliten mellom mennesker og byråkrati eller stat, er svært høy i Norden. Og dette er svært lønnsomt.

Forfatterne forklarer et samfunns samlede sosiale kapital på denne måten:

- Summen av det ofte uformelle samarbeidet som daglig foregår på kryss og tvers mellom borgere, mellom borgere og velferdsstat, og som hviler på tillit og normer bygget opp gjennom en lang historie.

FORFATTERNE BRUKER en trelasthandel som eksempel. Man kjører inn og henter plankene man skal ha, deretter går man inn og betaler. Dette er et eksempel på at folk stoler på hverandre. Det samme er skatteligningen, der de fleste selv oppgir inntekt, og ligningsmyndighetene ikke trenger gjøre andre kontroller enn stikkprøver. Det sparer tid, og ansatte som ellers ville måttet passe på at ingen snyter andre.

Et ord er et ord, og vi har grunnleggende tillit til andre i Norden. Denne tilliten «smører» samfunnssystemet. Og summen av utallige slike ordninger, basert på tillit, gjør at samfunnet sparer enorme kostnader, mener Svendsen og Svendsen.

Flere vekststudier viser at en generell tillitsøkning på 10 prosent gir 0,5 prosent økt vekst i et land, hevdes det i boken.

Og i en undersøkelse gjort av det generelle tillitsvået i 86 land, basert på data fra World Values Surveys og SoCap-prosjektet kommer Danmark, Norge, Sverige og Finland på de fire øverste plassene.

TENK BARE PÅ samfunn som Irak, eller Afghanistan, eller Zimbabwe. Slike mistillitssamfunn preges av økonomisk stagnasjon, økt kriminalitet, symbolsk og fysisk vold mellom grupper, korrupsjon og svart økonomi, skriver Svendsen og Svendsen.

Og den sosiale kapitalen i et samfunn er sårbar, og kan fort forsvinne:

- Et samfunn kan i løpet av kort tid miste sin beholdning av sosial kapital, men det kan ta flere hundre år å bygge den opp igjen, skriver de.

De sammenligner Danmark og Polen for å illustrere poenget.

PÅ 1800-TALLET lignet nemlig de to landene hverandre. På landsbygda vokste det fram kooperativer og sammenslutninger som var med på å bygge opp autonomi, selvråderett, samarbeid og tillit i befolkningen. Forfatterne fremhever utviklingen av frivillige organisasjoner og idrettsbevegelser som andre viktige bidrag til å øke den sosiale kapitalen i de to landene.

Klassiske norske sosiologiske analyser har også pekt på organisasjonslivets viktige betydning i det norske samfunnet.

Men da kommunistene tok makten i Polen etter krigen, ble store deler av den sosiale kapitalen i samfunnet ødelagt:

- Det kommunistiske regimet begrenset de frivillige kooperativene på samme måte som det begrenset kirken og religiøse bevegelser, alt sammen for å demme opp for politisk opposisjon. Derfor gikk regimet bevisst inn og ødela verdifull sosial kapital i den frivillige sektoren. Denne ressursen erstattet de med utbredt mistillit, byråkratisk vilkårlighet og dyp statsavhengighet, skriver forfatterene.

Dessuten peker de på at kollektivbrukene som ble etablert under de kommunistiske regimene i Polen og Øst-Europa ikke var basert på frivillighetsprinsipper, og bare fungerte som statens forlengede arm. Alt dette gjorde at den sosiale kapitalen forsvant i samfunnet.


MEN SOSIAL KAPITAL
er ikke noe enkelt begrep å definere, og det er kanskje enda vanskeligere å måle. Forfatterne mener meningsmålinger om folks tillit til andre mennesker og institusjoner foreløpig er den beste måten å måle mengden av sosial kapital på.

Det er spesielt to fordeler med begrepet, hevder forfatterne. Det ene er at det forener innsikter fra ulike fagfelt som soiologi, økonomi og historie og antropologi, og kan føre til større samarbeid på tvers av profesjonsgrenser. Det andre er at begrepet ser ut til å utgjøre et slags «manglende ledd» i forskningen, og kan bidra til ny teori om samspillet mellom synlige og usynlige former for kapital.

Men ankepunktene er flere:

Blant annet peker flere forskere på muligheten for negativ sosial kapital, eller det såkalte «Hells Angels-syndromet». Det vil si at grupper som er tette innad, isolerer seg og opptrer destruktivt i forhold til andre individer, grupper eller institusjoner. Det andre er at begrepet er vanskelig å måle og definere, og at det er vanskelig å peke på årsakssammenhenger og hvilken retning de går.

Likevel er forfatterne optimistiske når det gjelder mulighetene for fremtidig forskning:

- Begrensningene utgjør etter vår oppfatning ikke en barriere, men snarere en åpning for at flere samfunnsvitere skal bidra til debatten og sammen arbeide for en mer konsistent neokapital teoriramme.

DET FINNES muligens skjær i sjøen, og utviklingstrekk som kan tyde på at den høye sosiale kapitalen i Norden kan være truet. Svendsen og Svendsen undersøker flere av disse. Blant annet kan globalisering og EU-medlemsskap være problematisk, i og med at makten forskyves, medbestemmelsen blir mindre og tilliten til systemer utenfor landet er liten. Dessuten kan sosial marginalisering på landsbygda være et problem.

Når det gjelder innvandring av folk fra andre kulturer, har mange i Danmark hevdet at disse utvikler parallellsamfunn, og ikke deler normene til andre dansker.

Men forfatterne mener mye tyder på at innvandring ikke reduserer tilliten i samfunnet. Det viser seg nemlig at innvandrere tar til seg mye av den danske tilliten etter at de er kommet til landet. Undersøkelser viser at innvandrerenes tillit til samfunnet, og til mennesker både fra egen og andres kulturer, er større enn den er blant befolkningen i opprinnelseslandet.

- Bare det å oppholde seg i Danmark gir en positiv tillitseffekt, sannsynligvis fordi en innvandrer opplever at det betaler seg å samarbeide, og fordi langt de fleste dansker er bærere av høy generell og institusjonell tillit, skriver forskerne.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

TILLIT: Tilliten mellom mennesker, og mellom mennesker og byråkrati eller stat, er svært høy i Norden. Dette er svært lønnsomt, mener forfatterne av boken «Social Kapital».
LØNNSOMT: En generell tillitsøkning på 10 prosent i et samfunn gir 0,5 prosent økt vekst.
SKÅRER ALLER MEST: I undersøkelser av det generelle tillitsvået i 86 land kommer Danmark, Norge, Sverige og Finland på de fire første plassene.
STOLER PÅ STATEN: I motsetning til i land der korrupsjon er utbredt, er staten regnet som en troverdig institusjon i de nordiske landene.