Tok tusenvis av nordmenn som slaver

Muslimenes handel med hvite slaver kommer frem fra glemselen.

HARK OLUFS fra Amrum i Danmark var bare 12 år da han fikk hyre som skipsdreng. Tre år etter, i 1724 ble han ble tatt til fange av nord-afrikanske pirater utenfor Den engelske kanal. Han skulle selges som slave.

I Algerie ble han kjøpt av en privatmann, solgt videre dagen etterpå til en mann som beholdt ham i 14 dager, før han ble solgt til en lokal hersker. Her ble han værende i 11 år, til han ble kjøpt fri. Hans historie er ikke unik. Det fantes mange tusen nordiske slaver, og blant dem mange norske sjøfolk.

- Mellom 3000 - 4000 nordmenn ble tatt til slaver av pirater, kanskje flere. De fleste norske slavene var sjøfolk, de kom hovedsaklig fra Bergen, Norges handelssentrum. De ble kapret på Middelhavet fra rundt 1600 fram til 1800-tallet, forteller forfatter Torbjørn Ødegaard.

Han gir i løpet av året ut boka «Nordiske slaver- afrikanske herrer» og har vært med på å arrangere en utstilling om temaet som kan ses på Kulturhistorisk museum fram til 13. august.

Gradvis utover 1600-tallet steg antallet norske handelsskip og flere ble kapret. På 1620-tallet begynte brevene å strømme til Bergen. Norske sjøfolk i slaveri skrev til familiene sine og ba om penger for å bli frikjøpt.

SLAVEMARKEDENE BLOMSTRET. De hvite slavene var så etterspurte at det ikke holdt for piratene å kapre skip. De gikk også i land og tok hele europeiske befolkninger som fanger. Tilbake sto tomme, nedbrente landsbyer. Fire piratskip gikk helt til Reykjavik og etter et grusomt blodbad kom de tilbake med 400 livredde islendinger til sultanen i 1627.

Sjørøverne herjet Atlanterhavskysten. I 1629 tok de 30 kvinner på Færøyene.  I 1625 angrep de Cornwall på den britiske kysten. Piratene tok 60 til fange ved Mount\'s Bay og 80 i fiskelandsbyen Looe, som etterpå ble satt fyr på. I et annet piratangrep ble Lundy Island i Bristol Channel tatt og brukt som base. Til sammen ble 1000 engelskmenn tatt av pirater dette året, ifølge boka «White Gold. The Extraordinary Story of Thomas Pellow and North Africa\'s One Million European Slaves» av Giles Milton, som vi omtalte i fjor.

På slavemarkedene i Nord-Afrika ble tusenvis solgt hvert år, og det fantes markeder kun med hvite slaver. I Salé i Marokko var det sultanen som var den største innkjøperen, og han skal på et tidspunkt ha hatt mer enn 25 000 europeiske slaver.

MAROKKO, Algerie, Tunis og Tripolis (Libya) sto bak. Barbareskstatene ble også kalt røverstater på denne tida. Det var velkjent i norsk offentlighet at sjømenn løp stor risiko for å havne i tyrkeri, som det ble kalt, siden statene var underlagt det osmanske riket.

Piratene utgjorde en stor trussel for norske sjøfolk. Så upopulære var disse piratstatene at navnene til og med ble brukt på fattigstrøk i Oslo. En stund het områder rundt Victoria terrasse for Tunis og Algerie. Historiene fra Nord-Afrika skremte folk, med god grunn.

- Å havne som galeislave var som å havne i konsentrasjonsleir, sier Ødegaard.

Tusenvis av slaver måtte til for å ro galeiene. Mange var sjøfolk som var tatt til slaver, som deretter måtte bli med på nye slavetokt. De satt og rodde med lenker rundt føttene. På hendene måtte de ha hansker av jern. De fikk ikke snakke sammen, og de fikk på langt nær nok mat. 

Om slavedriverne syntes slavene rodde for dårlig kunne de hugge av dem en arm eller fot. Å rømme var livsfarlig, ble man tatt risikerte man henrettelse.

DE SOM BLE TATT av pirater ble først ført til slavemarkeder der de ble stilt ut halvnakne foran massene, og solgt til dem som ville kjøpe dem. 10 prosent av slavene tilfalt de lokale herskerne, mens resten ble solgt offentlig

Arbeidet de ble satt til var tungt, og kunne koste dem livet. Galeislavene kunne være lenket til samme sted i månedsvis. Slavene som jobbet i gruver var også ofte lenket sammen og noen gikk med lenker om halsen. Slaver med spesielle ferdigheter ble bedre behandlet.

De som fikk jobb ved hoffet fikk også lettere arbeid. Men de fleste fikk lite mat og måtte stjele for å overleve. Slaveeieren hadde rett til å straffe dem, enda til drepe dem, om de gjorde noe galt. Den mest vanlige straffen var bastinadoen, kjeppen, men det forekom også henrettelser, eller nese og ører kunne bli skåret av.

Mange konvertere til islam enten frivillig eller etter tvang, Ødegaard mener rundt 10 prosent av dem gjorde det. Konvertittene hadde helt andre muligheter til å klare seg, og de ble ikke satt til så hardt arbeid, selv om mange fortsatt var slaver.

BREV FRA HELVETE. I 1620 skrev en bergenser brev fra Algerie for å få penger til å kjøpe seg fri. Det kom mange slike hjerteskjærende brev til Norden, og her beskrev slavene forferdelige liv. Det er mulig situasjonen de levde under ble utbrodert ekstra med tanke på å øke givergleden. I Norge ble det satt i gang faste kollekter til frikjøp av slaver.

Å kjøpe fri en slave var ekstremt kostbart. En matros kunne koste 400 - 500 riksdaler, rundt 10 årslønninger, eller kanskje 2 - 3 millioner kroner i dag. En kaptein kostet det dobbelte, minst.

I 1715 ble det opprettet en slavekasse i København til frikjøp av dansk-norske slaver. Ikke bare var det viktig å få hjem dyktige sjøfolk, det var også et prestisjenederlag å miste folk til muslimene. Man fryktet at de ville konvertere. Etter slavekassens opprettelse kom flere slaver hjem etter noen år i Nord-Afrika.

Ekspertene mener så mange som 1 millioner hvite slaver døde i Nord-Afrika. De var hovedsaklig de rike ble og viktige som ble frikjøpt, mens resten endte sine liv som slaver. Det var bare et fåtall som klarte seg så bra som Hark Olufs, som arbeidet i regjeringens tjeneste.

DET SPESIELLE med Hark Olufs historie er at han nådde langt. Han lærte seg språket og ble betrodd spesielle oppgaver som han utførte godt. Herren hans forfremmet ham til skattemester etter tre og et halvt år. Antakelig hadde han konvertert til islam, selv om han aldri innrømmet det. Å bli skattemester og hærfører og å reise til Mekka som kristen, ville han antakelig ikke klart. Hark fikk lønn og kjøpte seg land, kameler, sauer og tjenestefolk.

31. oktober 1735 ble Hark frigitt etter at han hadde blitt lovet frihet mot å spionere mot fienden. Han kom hjem til Danmark i april året etter og begynte på en boka om det han hadde opplevd. «Pirater og kristne slaver - en sømands møde med den islamiske kultur i 1700-tallet» forteller det som for oss i dag er en ukjent historie om ustrakt slavehandel med hvite slaver i Nord-Afrika, og har vært en viktig kilde for Ødegaard.

SJØFOLKENE klarte seg best av de hvite slavene. De var vant til et hardt liv med dårlig mat. De som ble tatt som fanger langs kysten gikk det verre med, en tredjedel overlevde ikke det første året i slaveri.

I 1627 tok piratene en hel landsby i et forferdelig blodbad på Island. Bare 40 av de 400 menneskene ble frikjøpt 10 år etterpå, resten var døde.

Tyrkerranet er pensum i islandske skolebøker og en velkjent historie. I Norge er slavehistorien imidlertid mindre kjent. Ødegaard tror det er fordi norsk sjøfartshistorier har konsentrert seg om suksess og store seiere.

I LØPET AV 1800-TALLET ble slaveriet forbudt i mange land. Også den hvite slavehandelen opphørte på begynnelsen av 1800-tallet. Da franskmennene og britene angrep Algers og knuste havnen ebbet det ut.

I dag finnes det fortsatt spor av fordums brutalitet. I Mekenes i Marokko finnes det spanjolene kaller bagnio, muslimenes hamam. Her var slavene låst inn om natta. Ødegaard har vært der.

- Her satt tusenvis av kristenslaver, det er stort som en fotballbane. På pasjaens slott i Tripolis satt 200 svenske slaver rundt år 1800, forteller Ødegaard.

Men etterkommerne deres, de har han ikke møtt. Kanskje finnes det fortsatt noen med europeiske slaveaner i landene.  

- De som konverterte fikk arabiske navn, Mohammed al Suede i Tripolis var en av dem, han ble brukt som oversetter og embetsmann. Og fortsatt finnes det mange fra Tunis og Libya som heter Suede, avslutter Ødegaard.

Suede betyr fra Sverige.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SLAVENE BLE HOLDT UNDER JORDA: Låst inn i de tyrkiske badene om natten. Så mange som 1 million hvite slaver døde i Nord-Afrika.
SKREMSELSBILDER AV MUSLIMENE: I Europa ble piratene fremstilt som ekstra skumle og stygge for å vekke europeernes giverglede. Det er ingen grunn til å tro at slavene i Nord-Afrika ble behandlet dårligere enn andre slaver, men brutalitet var selvsagt dagligdags.
MANGE NORSKE SJØMENN BLE GALEISLAVER: Og måtte bli med ut på nye slavetokt.
«SLAVEMARKED»: Dette maleriet av Jean-Léon Gérôme heter Slavemarked og ble malt i 1866. Ifølge den britiske boken kunne det koste opp mot 1000 pund å få en britisk kvinne som var tatt til slave frigitt. De fleste europeiske slavene var menn.
BRUTALE HISTORIER:Kulturhistorisk museum kan man iakta skildringer fra slavemarkedene. Det er brutale syn. Nakne kvinner og menn er lenket sammen, noen kappes hodet av, andre henges opp, tortures og ydmykes.
BLE LAKEI: Den danske slaven Hark Olufs fikk en lettere tilværelse enn de fleste. Han ble lakei for den lokale herskeren og serverte kaffe.
BRAKTE MUSLIMSKE KULTURSKATTER TIL DANMARK: Etter at Hark Olufs ble frikjøpt fortsatte han å gå i de samme klærne. I Danmark ble han mistenkt for å ha konvertert til islam, noe som voldte ham store problemer. På bildet kan du se klærne han tok med hjem utstilt.
BERGENSER TATT TIL FANGE: Hans Jochum Schram var matros på et klippfiskfartøy og ble tatt av pirater ved Sardinia i 1747. Han ble frikjøpt etter et år. Her er reiseruta hans.