VELG GRØNNSAKER: Selv om de norske ekspertene ikke vil kalle det for «gode kalorier», er det bra å få i seg kaloriene fra grønnsaker, ikke friterte poteter, for eksempel. Foto:
VELG GRØNNSAKER: Selv om de norske ekspertene ikke vil kalle det for «gode kalorier», er det bra å få i seg kaloriene fra grønnsaker, ikke friterte poteter, for eksempel. Foto:Vis mer

Kalorier er ikke kalorier

Ekspert: - Dropp kaloritellingen. Dette er grepet som fungerer

Ernæringsfysiolog Tine M. Sundfør mener at kaloritelling har lite for seg - mens den svenske kollegaen deler inn i gode og dårlige kalorier.

(Dagbladet): Det finnes en hel haug med forskjellige slankemetoder og -tips der ute som flere velger å prøve seg på. Men det er dessverre ikke alltid man klarer å gjennomføre en slankekur.

Noe av grunnen til at man ikke klarer det er ifølge Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog, at man går inn halvhjertet i slankingen.

- Mange bestemmer seg for å slanke seg fordi de vet de bør, men uten at de har bestemt seg skikkelig. Går du halvhjertet inn i slankingen, vil du neppe klare å gjennomføre den, sa Borchsenius til Dagbladet tidligere i år.

Det er viktig at man ikke spiser for mye om man ønsker å gå ned i vekt, men det er like viktig at man ikke får i seg for lite. Da vil kroppen skru ned forbrenningen etter kort tid, og det vil bli vanskelig å gå ned i vekt.

Altså må man passe på at man ikke får i seg verken for mye eller for lite kalorier. Hvor mange kalorier man trenger varierer fra person til person, men søker du opp en kalorikalkulator på nett kan du få en pekepinn på hvor mye du skal ha i deg hver dag, basert på aktivitetsnivå.

- Mye vann

Det finnes kalorier i alt vi spiser og drikker. Men det er også et skille på hva som er bra og hva som er dårlige kalorier.

Derfor mener den svenske forfatteren og ernæringsfysiologen, Fredrik Paulún, at det ikke er vits i å telle kalorier hver dag, så lenge vi får i oss de riktige.

I hvert fall ikke hysterisk utregning av kalorier, skal vi tro Paulún og svenske Expressen.

Paulún anbefaler at man velger mat med de gode kaloriene, fra mat som frukt, bær og grønnsaker generelt, frø, mandler, nøtter, havregryn og andre fullkornsprodukter, rotfrukter, belgfrukter, kakaobønner og annet med god tyggemotstand.

Grunnen til at man ifølge Paulún burde velge frukt, bær og grønnsaker er fordi det blant annet inneholder mye vann.

- De beste kaloriene er i banan og eple fordi de har mye vann. Når noe inneholder 80-85 prosent vann gir det en god metthetsfølelse, men det har få kalorier fordi vann er kalorifritt, sier ernæringsfysiologen til svenske Expressen.

- Trigger fettlageret

MYE VANN: Fredrik Paulún oppfordrer til å spise grønnsaker med mye vann. Foto Morten Holm / Scanpix Vis mer

Mat som ikke er like heldig å spise så mye av, er ikke overraskende pommes frites, chips og annen fritert mat, mat som er svært godt stekt, mat med lyst hvetemel, rapsolje og andre raffinerte oljer, bacon, pølser og annet animalsk fett.

Noe av det verste vi kan få i oss er fritert mat, fordi man får både fett og stivelse i ett.

- Ikke bare går kaloriene raskt inn, de ser også ut til å trigge fettlageret, sier Paulún.

HOLD DEG UNNA: Fritert mat, slik som pommes frites, burde man holde seg unna. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Når det gjelder lyst hvetemel, er dette noe som ikke er så veldig bra for oss fordi alt det nyttige er fjernet fra melet. Det betyr at det bare er raske karbohydrater uten næring igjen i det. Derfor anbefales det at man bruker fullkornshvetemel.

Noe fett er det ikke så farlig at vi får i oss. Så hvis du trenger litt fett, velg bort bacon, pølser og annet med animalsk fett, og fyll heller på med avokado og linfrø.

- Animalsk fett har dårligere kalorier enn fett fra for eksempel avokado og linfrø, fordi de lagres lettere, sier Paulún.

- En kalori er fortsatt en kalori

Svensken har skrevet flere bøker om mat og kosthold, og mener kalorier egentlig er noe positivt, fordi det beskriver hvor mye energi maten vår inneholder. Og energi er vi avhengige av.

- Samtlige funksjoner i kroppen er avhengig av kalorier, problemet er bare at vi spiser store mengder raffinert mat, som inneholder veldig mye kalorier. Uten å ha spist oss mette kan vi lett ha fått i oss 500 ekstra kalorier per dag som vi ikke behøver, forklarer han.

Den norske ernæringsfysiologen Tine Sundfør sier til Dagbladet at det ikke finnes kalorier vi ikke kan telle. Sundfør forstår hva Paulún forsøker å formidle, men forteller at en kalori fortsatt er en kalori. Det hele handler mer om at man velger riktig mat med de riktige kaloriene.


- Man må velge mat med kalorier som gir en god metthetsfølelse. Det vi trenger for å fylle opp når vi spiser, er mat med stort volum men få kalorier. Som for eksempel grønnsaker. Du skal selvfølgelig ikke bare spise grønnsaker, men alle hovedmåltidene bør inneholde en god porsjon grønt. Andre matvarer med sunt fett bidrar til en mer varig metthetsfølelse, men disse er mer kaloririke og trengs i mindre mengder. Nøtter og frø inneholder 6-700 kalorier per 100 gram. Et enkelt eple har 50 kalorier. Vi må være oppmerksomme, men dette er jo mat som er bra for oss, sier Sundfør.

Dette kan vi ikke spise for mye av

Sundfør forteller at de aller fleste av oss ikke trenger å telle kalorier, fordi kroppen regulerer underveis. Men man må også hjelpe kroppen å regulere.

- Selv om man ikke er sulten, er det lett at man kjøper tre boller fordi det var på tilbud, istedet for at man kjøper kun den ene bolla. Det er ikke nødvendigvis det at man er sulten som gjør at man spiser de tre bollene. For mange er det faktisk ikke sult som gjør at man spiser mer, men at det er godt, forklarer ernæringsfysiologen.

Når det gjelder kaloriinntaket er det ifølge Sundfør enkelte ting vi simpelthen ikke klarer å spise for mye av.

- Kaloriinnoldet i grønnsaker er ekstremt lavt, mens det er mye volum i grønnsaker, og det fyller magesekken. Når jeg jobber med pasienter sier jeg at de må spise masse grønnsaker. Men bare grønnsaker vil jo ikke hjelpe til med å holde deg mett lenge, så du må fylle på med gode proteinkilder.

Ingen orker å telle

SPIS GRØNNSAKER: Tine Sundfør anbefaler mat som gir en god metthetsfølelse, og gjerne grønnsaker. Foto: Anita Sælø Vis mer

Når det gjelder kaloritelling, tror Sundfør man like greit kan droppe det. Mye fordi ingen orker å telle kalorier over lang tid.

- Bruk heller tallerkenmåling, med minst en tredjedel grønnsaker på middagstallerken - gjerne halvparten egentlig. Det er viktig å alltid ha mye grønnsaker, uansett hvor mange porsjoner man tar. Det hjelper ikke å ta en porsjon til, om man ikke tar like mye grønnsaker den runden. Holder du deg til dette, vil du ikke trenge kaloritelling, forteller hun.

Selv om man ikke nødvendigvis skal telle kaloriene, mener Sundfør at man burde finne ut hvor mye kalorier det er i maten likevel. Som for eksempel i pizza.

- En middagstallerken for en voksen dame skal være på rundt 500-600 kalorier. Om jeg vil spise pizza må jeg regne ut hvor mye jeg kan spise. En porsjonspizza er rundt 800 kalorier, så da må jeg droppe noe. Istedet kan jeg heller fylle på med masse grønnsaker ved siden av, tipser ernæringsfysiologen.

Gode matvarer kan bli dårlige

Professor i avdeling for ernæringsvitenskap ved det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, Svein Olav Kolset, sier til Dagbladet at det er viktig at det norske folket lærer hva kalorier er, og hvor mye vi har behov for hver dag.

Han ønsker ikke å definere kalorier som gode og dårlige, fordi det er snakk om matvarene som er gode og dårlige.

- En kalori er en kalori. Man må snakke om antall kalorier i mat uansett. Som for eksempel slik Grete Roede har gjort det i alle år, ved å sette opp matvarer mot hverandre. Da ser man at man får spise mye mindre av et wienerbrød enn man får av en hvetebolle, sier Kolset.

Men det er jo ikke wienerbrød og hveteboller vi burde spise uansett. Også Kolset sier det er grønnsaker vi burde fylle opp kroppen med, altså gode matvarer. Likevel må vi ikke la oss lure av ting vi tror er sunne.

Som for eksempel poteten.

- Poteten er jo egentlig en god matvare. Men den kan bli dårlig. Som for eksempel som potetgull og pommes frites, når man friterer dem i olje. De er som en svamp og trekker alt til seg. Det er litt farlig med slike matvarer (som man tror er sunne, men som blir usunne av en viss type behandling, journ. anm.). Måten man behandler maten på sier mye om hvor sunn den er og, sier professoren.

- Klassisk folkeopplysningsprosjekt

I likhet med Sundfør, forteller Kolset at mange nordmenn ikke har skjønt helt hva kalorier er, hvor mye vi skal ha i oss hver dag og hvor mye kalorier det burde være i for eksempel middagen vår.

- Det gjelder å bli mer bevisste. Kalorier er et klassisk folkeopplysningsprosjekt det er viktig at blir belyst. Alle burde klare å lese innholdsdeklarasjonen bakpå matvarene på butikken, sier Kolset.

Han håper matvareprodusentene vil ta mer ansvar for hva folk får i seg. For eksempel ved veiledning og å lage sunnere produkter.

- Produsentene har jo et ansvar, også for kosematen. I USA har de for eksempel klart å lage et potetgull med halvparten så mye fett som i det norske potetgullet, hvorfor klarer ikke produsentene her hjemme å lage potetgull som inneholder under ti gram fett for eksempel?, spør Kolset.

- EN KALORI ER EN KALORI: Professor Svein Olav Kolset ved Universitetet i Oslo mener man ikke kan definere kalorier som gode og dårlige. Vis mer