LETT VALG: På Ett bord vil det ikke oppstå noen diskusjon om hvor dere skal sitte. Dere sitter det er plass rundt bordet. Skulle du ha lyst til å gå ut å spise alene, men synes det kan være kjipt, er dette også stedet. Her sitter du ikke mutt putt alene ved et bord.
LETT VALG: På Ett bord vil det ikke oppstå noen diskusjon om hvor dere skal sitte. Dere sitter det er plass rundt bordet. Skulle du ha lyst til å gå ut å spise alene, men synes det kan være kjipt, er dette også stedet. Her sitter du ikke mutt putt alene ved et bord.Vis mer

Robinson og Fredag restaurantanmeldelse Ett bord i Vika i Oslo:

-For en fin opplevelse! Sterk femmer!

Mingling til maten befriende langt utenfor norsk komfortsone.

«Ett bord er en manns drøm om å samle mennesker til et smakfullt måltid rundt ett eneste stort bord».

Sånn lyder presentasjonen av spisekonseptet svensk-norske Carl Johan Bahre og samboeren Siv har etablert i Vika.

UTENFOR KOMFORTSONEN: Klar for å trosse eventuell sjenanse og bli kjent med noen nye? Fort deg til Ett bord. Skal du på date? Velg noe annet.  Vis mer

Social eating, som det heter på utenlandsk. Eller «skravlespising med fremmede, et godt stykke utenfor den trauste norske komfortsonen», om du vil.

Samtidig: Dette restauranten for deg som gjerne snakker med fremmede, men synes det er vanskelig å sitte alene ved et restaurantbord.

På forhånd var Robinson spent.

MINGLING TIL MATEN: Man bli fort kjent. Da Robinson og Fredag besøkte restauranten spente temaene fra tv-serien «Skam» til colombiansk fredsmekling, og hva slags fisk er egentlig slettvar. Vis mer

-Tenk om det bare blir kleint. At vi blir sittende og tvangsprate med andre gjester gjennom tre lange retter, uten å få fokusert verken på måltidet eller hverandre.

Mingling til maten

Fredag smilte.

-Vel. Vi to har vært såpass mye på restaurant sammen at det kanskje kan føles forfriskende med litt mingling til maten.

De steg inn i det elegante lokalet, innredet av Radius design, med hvitvasket treverk, mosaikkfliser, naturfarget lær og hengende lyskupler i taket, og fornemmet at dette ville bli en kveld utenom det vanlige.

Vertskapet tok dem personlig imot, ikke på en anmasende måte, men med oppriktig entusiasme over hver eneste gjest som ankom.

Vis mer

Og der sto det: Kveldens midtpunkt.

Seks meter langt, spesialsnekret i samme eksklusive eikeplank som Dienesen-gulvet under.

Rundt bordet er det plass til totalt 24 gjester. Denne lørdagen var de cirka halvparten, plassert i to klynger rundt hver sin bordende. Menyen er bitteliten, uten mulighet til å velge mellom fugl eller fisk, litt uheldig med tanke på allergikere.

Knivskjell og blekksprut

I kveld var det havet som regjerte.

- Knivskjell! Tenk at noe så lekkert og relativt ukjent kan hales opp rett her ute i Oslofjorden, sa Fredag henført over forretten, friterte og servert med limemajones, strimler av syltet chili og sprøstekte, svarte chips av blekksprut og blekksprutblekk.

- Og denne Sancerren. Mineralsk, med hint av flint og god syre. Utmerket til skalldyrene, mente Robinson, til enig skåling fra de nærmeste medgjestene.

«Det kritthvite fiskekjøttet på tallerkenen hadde svømt i Oslofjorden tidligere samme dag»

Samtalen løsner

Innen hovedretten hadde samtalen rundt bordet rukket å løsne for alvor.

HIT VIL VI TILBAKE: Menyen er liten, men det som kommer smaker kjempegodt. Her bacalao. Vis mer

Temaene spente fra tv-serien «Skam» til colombiansk fredsmekling, og hva slags fisk er egentlig slettvar?

Jo, det er piggvarens lillebror, kunne en middelaldrende dame ovenfor Robinson fortelle, idet de satte bestikket i et sprellferskt, pannestekt eksemplar av arten. Det kritthvite fiskekjøttet på tallerkenen hadde svømt i Oslofjorden tidligere samme dag, opplyste kokken, som egenhendig gikk rundt bordet med ei gryte og øste påfyll av smørsaus over potetene.

Raffinert løft

Et svidd stykke purre med Kalix-løyrom ga retten et raffinert løft.

- Men nå er vertskapet veeeldig oppslukt av gjestene ved den andre bordenden, syns jeg, mens vi blir sittende her med tomme vinglass. Litt dumt når vi betaler for en hel flaske, hvisket sidedamen.

Fantastisk dessertvin

Da verten igjen viet sin oppmerksomhet til Robinson, Fredag og deres nye venner, var det uansett tid for dessertvin. Og hvilken godbit de nå ble servert:

En Pineau des Carentes fra Bache-Gabrielsen, fatlagret i tjue år, med en dyp brungul farge. Ikke for søt, fruktig, med aromaer av tørket aprikos, eik, karamell og ja, nettopp, Cognac.

Dessverre ble selve desserten en liten skuffelse. Den såkalte sticky toffee-kaka var verken sticky eller særlig smakfull, mens en kule sorbé av sitrusfrukten juzu ved siden av fungerte friskt og greit.

Da en medgjest ba om et sukkerfritt alternativ, ble de sittende og se litt misunnelig på den grottemodnede osten fra Hitra hun ble servert, med ristede mandler og frøbrød til.

Men alt i alt: For en fin opplevelse! Sterk femmer!

Klar for repetisjon

- Hit vil jeg tilbake. Menyen skifter hyppig og kanskje de også kan gi gjestene mulighet til å velge mellom kjøtt og fisk, sa Robinson, etter å ha betalt regninga på 1500 kroner – fratrukket vinen de aldri rakk å drikke opp – og klemte sine nye venner farvel.

Fredag nikket.

- Plenty av sjarm og engasjement, både for mennesker og mat.

Les også:

Her er gourmetmaten så billig at mange lurer på hvordan det lar seg gjøre

Slik blir restene etter julematen spennende

I Bangkok er ikke gatemat en trend, det er en stolt tradisjon