MANDEL I GRØTEN: Historien om hvorfor vi har mandel i grøten er kronglete. (Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet)
MANDEL I GRØTEN: Historien om hvorfor vi har mandel i grøten er kronglete. (Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet)Vis mer

Historien om mandelen i grøten

Ingen vet helt hvorfor vi har mandel i grøten

Noen mener det begynte med bønner. 

Alvorstunge sitter de i tempelet og overværer avslutningen av seremonien. Det er vintersolverv og romerne gjør ære på jordbruksguden Saturn. Snart skal solen atter skinne på marken og gi liv til alt som vokser.

Da de kommer ut av tempelet er stemningen lettere. De vet at festen straks skal i gang. Nå blir det dans, gaveutveksling og ikke minst: Alle gleder seg til å se hvem som får bønna i kaka - og blir konge for kvelden.

Ja, omtrent slik kan det ha artet seg på romertiden. Å gjemme ting i mat har nemlig overraskende lange tradisjoner i Europa, skriver mathistoriebloggeren Sam Bilton.

Mandel i grøten

Men, vi i Norden er alene om å putte mandel i grøten. Utenfor Finland, Sverige, Danmark, Færøyene, Island og Norge har de funnet på andre ting. Ellers i Europa er det mer vanlig å bruke kake - og bønner.

Det spesielle med den romerske tiden var at man i noen timer kunne sette den vante orden på hodet. Folk fra hele husholdet ble samlet rundt bordet, slave som herre. Uansett hvem som fant bønnen i kaka måtte nå adlyde “kongens” ordre, samme hvor teite befalingene var.

Ba han en gjest om å kle seg naken og synge en sang, ja, så hadde han ikke noe valg. “Kong bønne” kan kanskje minne litt om leken “Nødt eller sannhet”, som mange kjenner til.

Da kristendommen kom på banen ble det gjort gradvise tilpasninger av tradisjonen, men mye ble beholdt. I den kristne tradisjonen ble den 13. dagen etter jul kalt Helligetrekongers dag (til minne om de vise menn). Da var julen over. Men, kvelden før ble altså kaka ble servert.

Ikke mandel, men bønner

Å bruke en tørket bønne var vanlig til å begynne med. Men, man brukte også erter i noen tilfeller. Den som fant erten fikk tittelen Dronning Ert. Om en mann fikk erten, kunne han peke ut en dronning - og omvendt.

Etter hvert har man byttet bønner og erter med andre ting. Gjennom tidene har det vært fingerbøller, små sølvsmykker og andre figurer.

Tradisjonen med å servere kake tolv dager etter julaften holdes stadig i hevd. I England kalles den Twelfth Night Cake (eller Kings cake) og serveres den 5. januar ikke sjelden med en mynt, i stedet for en bønne eller andre ting. I Frankrike kalles kaken Galette des Rois og de fleste land med kristne røtter har ulike varianter over denne tradisjonen.

Selve risengrynsgrøten begynte bli vanlig da Europa fikk ris fra koloniene på 1800-tallet. Marit Odden har Marsipangrisen er av enda nyere dato. Den ble ikke vanlig før på langt ut på 1900-tallet da den ble å få kjøpt i butikkene.

Enda et julemysterium

Det er en viss missing link i denne historien mellom “kong bønne” og vår egen mandel i grøten.

Marit Odden har tidligere jobbet ved Norsk Folkemuseum og har vært opptatt av juletradisjoner:

- Den eneste kilden jeg har kommet over er Olaug Løkens kokebok fra 1897. Her skrives det om "den tradisjonelle Grød med én mandel i”. Det skrives om om det var en gammel tradisjon og at den var knyttet til nyttårsaften.

- Men, hvorfor akkurat mandel?

Ja, det kan man undre seg. Den er i alle fall enkel å gjemme i grøten!, ler Odden.

- Mandler har ikke vært spesielt vanlig i Norden lenge, så jeg tviler på at tradisjonen strekker seg veldig langt tilbake i tid. Det blir å spekulere, men vi kan ikke se bort fra at dette var en skikk som begynte hos de mer bemidlede.

Ja, det blir spekulasjoner. Men, selv mathistorikerne kommer til kort når dette skal forklares. Tradisjonsforsker og leder av Dansk Folkemindesamling Else Marie Kofod at den det nettopp var leken, den som våre romere opprinnelig moret seg med, som på et tidspunkt inspirerte det danske borgerskapet til at lage en lignende lek. Og det var dette som ble til vår egen mandel i grøten.

Skeptisk til Kong Bønne

Geir Thomas Risaasen fra Folkemuseet er skeptisk:

- Jeg ser ingen opplagt forbindelse mellom de kontinentale Kong Bønne-tradisjonene og vår nordiske grøt. Mange av våre juletradisjoner er faktisk ikke så gamle. Luciatoget begynte i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet og julekalenderen kom på 1940-tallet, forklarer Risaasen på Folkemuseet.

- Den er neppe veldig gammel denne skikken med mandel i risgrøten heller, sier Risaasen. Men, han utelukker ikke at den kan ha kommet fra Danmark og at deres nærhet til marsipanbyen Lübeck hvor de åpenbart har hatt mye mandler kan ha spilt en rolle. Dette blir dog bare spekulasjoner.

Dermed forblir mandelen i grøten enda et julemysterium vi kan gruble på.

Matglad? Husk å følge DagbladetMat på Facebook!

Oppskriften på risengrynsgrøt finner du nedenfor:

Les også:

Kokketrikset ingen kan: Beste trikset for saftig kjøtt

Den sikreste måten å få sprø svor

Så lenge holder julematen seg