LUKSUSBULE: Stort bedre mat enn i den bortgjemte bula Pjoltergeist finner du ikke i Oslo. Her boltrer den islandske kokken Atli Mar Yngvason seg. Han var tidligere  soussjef på den nå nedlagte michelinrestauranten Ylajali.
LUKSUSBULE: Stort bedre mat enn i den bortgjemte bula Pjoltergeist finner du ikke i Oslo. Her boltrer den islandske kokken Atli Mar Yngvason seg. Han var tidligere  soussjef på den nå nedlagte michelinrestauranten Ylajali.Vis mer

Restaurantanmeldelse Robinson og Fredag: Sekser til Pjoltergeist i Oslo

Pjoltergeist: Zuper-godt alt sammen

Pjoltergeist møter deg med røft interiør, eim av gammel fyll og fantastisk mat.

- Som å sitte på bakrommet til jugoslavermafiaen i en røff forstad til Malmö, sa Robinson.

EGET UNIVERS: Pjoltergeist lokker deg ikke akkurat inn. Kjenner du ikke til stedet, er det vanskelig å oppdage. Vis mer

- Jepp. Med et parti tjuvegods stappa i vinduskarmen, nikket Fredag mot stabelen av vinkartonger som stakk fram under en sliten persienne.

Et nytt hipstersted i hovedstaden? Overhodet ikke. Pjoltergeist er noe helt for seg selv,

Dunkelt og rått

Innenfor en unnselig, ja, direkte sjuskete inngangsdør forsøkte de å fange atmosfæren på Pjoltergeist med ord. Dunkel belysning. Rå teglsteinsvegger. Dirty raptekster av typen «I can eat that pussy easily» svirrende i lufta. Sammen med en eim av…

- … pissoar? Gammal fyll?

- Enten det, eller så er det lukta av middagen vår som står og fermenterer, sa Robinson og lo.

«Før pleide vi å merke sausen med et dødninghode. Vær forsiktige så dere ikke mister følelsen i underkjeven»

Zuper pakki med sjarm

Med en kongepjolter- brandy, champagne og isbiter - som aperitiff og servitørens egen ullgenser stappet som en pute i korsryggen etter litt klaging på sittekomforten, var tonen satt for kvelden: Maks sjarm og personlig service i en eksentrisk, mellomkrigsaktig bunkersatmosfære.

Bordreservasjon krever at gjestene går for full «zuper pakki» til 795 kroner. Og hva innebar det? Jo, en sjuretters islandsk-koreansk-norsk-japansk heisafest, servert på skranglete loppisservise.

Først en rik buljong av oksehale, med spisskål, koriander, gressløk og chili. Fulgt av takoyakiboller av akkar, med løvtynne flak av tørrfisk som liksom lå og vinket i den varme dampen på tallerkenen.

SKJØNN FORENING: Vinkasser og pyntegjenstander om hverandre. Estetikken er ikke som på andre restauranter.  Vis mer

Smørete og eiket

- Det ser ut som denne retten lever. Gøy! sa Fredag mens Robinson snuste og smattet på en fet Chardonnay fra Jura, med en besnærende duft av noe kjelleraktig, smørete og eiket.

Neste rett: Friterte torsketunger, med fennikel, selleri og gressløkmajones, overdrysset med den islandske rød­algen søl. Akkurat passe salt og samtidig friskt. Sjøtematikken fortsatte med en fabelaktig skål med grillet piggvar, blåskjellsaus, løyrom, brokkoli og Rugsprø. Før kokken plutselig foretok et krumspring og serverte …

Hestetartar med løyrom

- Wow! Tre ulike skapninger i en og samme rett! Hvordan finner man på noe sånt? undret Robinson.

- Lettgrilla, silkemyk hestetartar i en saus av salt løyrom, som man skal spise ved hjelp av sprøtt, puffet svinesvor. Og det er ikke bare en gimmick heller, men oppsiktsvekkende godt.

HØY KLASSE: Zuper pakki- menyen er mildt sagt uortodoks, men zupergodt er det, alt sammen. Vis mer

Rundt dem summet lokalet nå av folk. En rørende miks av tjue-tretti-somethings og foreldregenerasjonen, som feiret bursdager på begge nabobordene.

Ingen hipsterkulisse

- Pjoltergeist kunne fort ha blitt en hipsterkulisse. Sånn er det heldigvis ikke. Dette stedet lever, hvisket Fredag.

En gyoza, en japansk dumpling med røkt svineskank, kom med en saus av penang-curry og et grønt drypp av sitron­gressolje. Oi. De begynte å bli mette nå, en bekymringsfull erkjennelse, for på Pjoltergeist vil man ha alle sanser skjerpa til hver eneste munnfull.

Grillet ibericosvin

Heldigvis var hoved­retten overkommelig i størrelse, med et helt eget kick: Grillet ibericosvin på maistortilla, med koriander og habanero-chilisaus til å dosere selv, med medisinsk pipette.

- Før pleide vi å merke sausen med et dødninghode. Vær forsiktige så dere ikke mister følelsen i underkjeven, sa servitøren med et skjevt smil.

BULE:  Når michelinkokkene går ut for å spise i Oslo, er det hit de drar. Ellers er det en blanding av både godt voksne og yngre gjester her. Vis mer

- Det føles som om et band driver dette stedet. Et dedikert og kult jazzband, hvisket Fredag over en søt jamsession av en avslutning – banankake, is, crumble og peanøttsaus.

Et ekstraordinært måltid ble oppsummert med et salig ansiktsuttrykk og følgende stakkato uttalelse:

- Zupert. Alt sammen, sa Fredag.

Robinson nikket lykkelig.

- Veldig, veldig, veldig, veldig godt.