LAVE PRISER: Du kan gjøre mange gode kjøp på handletur i Sverige, men ikke alle matvarene holder det de lover, skal vi tro den ferske, svenske kåringen,  «Årets Matbløff 2016».   Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord / NTB Scanpix
LAVE PRISER: Du kan gjøre mange gode kjøp på handletur i Sverige, men ikke alle matvarene holder det de lover, skal vi tro den ferske, svenske kåringen,  «Årets Matbløff 2016».   Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord / NTB ScanpixVis mer

Styr unna disse bløffproduktene på svenskehandel

Se opp for juksemat på svenskehandel

Mandelpepperkaker uten mandler og trøffelmajones uten trøffel. Se juksematvarene vårt nabofolk kaller «matbløffer». 

ÅRETS MATBLØFF:  Trøffelsaus med 0,005 prosent trøffel er kåret til årets matbløff i Sverige. Foto: Äkta Vara Vis mer

(Dagbladet): Trøffelbearnaise med 0,005 prosent trøffel, tyttebær-prim uten tyttebær og bringebærdrikk med bare 0,3 prosent bringebær.

Dette er noen av produktene svenskene selv mener du bør styre unna dersom du planlegger en handletur over grensen i påsken. Disse og et førtitalls andre produkter var med i den ferske kåringen av «Årets matbløff 2016» i Sverige.

Det er mye som er billigere i Sverige, men det er også noen matvarer det er lurt å sjekke innholdsdeklarasjonen litt nøyere på.

Villedende informasjon

KAKER: Mandelpepperkaker uten mandler. Foto: Äkta Vara Vis mer

Det er «Medel-Svensson» selv, altså vanlige forbrukere, som sender inn forslag til hvilke matvarer de mener bør få stempelet «Årets Matbløff».

En fagjury plukker ut fem verstinger blant forslagene, før forbrukerne får stemme fram sin favoritt i en åpen avstemning. Rundt 14 000 mennesker deltok i årets matbløff-avstemning.

Bak den årlige kåringen står den idealistiske forbrukerforeningen Äkta Vara, som jobber for bedre matkvalitet for den svenske forbrukeren. Villedende merking av matvarer er et høyaktuelt tema for foreningen, og i år var det altså bearnaisesausen med trøffelsmak som ble stemt fram til førsteplass, og kåret til «Årets Matbløff 2016».

PRIM: Prim med smak av tyttebær - uten tyttebær. Foto: Äkta Vara Vis mer

Et hundredels gram trøffel

Stjernekokken og restauratøren Erik Lallerstedt har lånt sitt navn til bearnaise-produktet fra Kavli. I sin begrunnelse for nominasjonen sier juryen at man burde kunne forvente seg mer enn et hundredels gram fersk trøffel i en saus av et slikt kaliber, men at mesteparten av smaken i dette tilfellet isteden kommer fra syntetiske aromastoffer. Juryen påpeker også at den tradisjonelt smørbaserte sausen her er laget uten smør.

– Trøffel er jo en aroma. Ingen gafler i seg rå trøffel og sier åh, så godt, kommenterer kokken selv i en kommentar til dinapengar.se.

UTVIKLING:  - Utviklingen rundt merking av varer i Norge er positiv, sier Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Foto: Ole Walter Jacobsen Vis mer

Lallerstedt mener at sausen ikke hadde vært god dersom den hadde inneholdt mer trøffel.

Aromastoffer og palmeolje

BULJONG: Full av smaksforsterkere og Foto: Äkta Vara Vis mer

Er du glad i prim, og synes det høres spennende ut med en variant merket «Smak av tyttebær»? Da er faren stor for at du blir skuffet når det viser seg at primen likevel ikke inneholder spor av de røde bærene som er avbildet på begerets lokk. «Messmör med smak av lingon» var også blant finalistene i årets matbløff-kåring.

Også i dette produktet er det syntetisk framstilte smaksstoffer som bidrar med en illusjon av tyttebær. Kritikkverdig, mener juryen bak matbløff-kåringen.

Det samme gjelder for pakken med oksebuljong, der tilsetningsstoffer med såkalte smaksforsterkende egenskaper er den nest største ingrediensen etter salt.

LESKEDRIKK: Minimalt med bringebær. Foto: Produsenten Vis mer

- Det som burde være den viktigste råvaren i en oksebuljong, nemlig innkokt kraft fra okseben og -kjøtt, utgjør bare 2,1 prosent, påpeker juryen, og legger til at næringsinnholdet er lavt og at buljongen også inneholder både herdet og uherdet palmeolje.

Liten skrift

De to siste produktene som var med i matbløff-avstemningen var mandelpepperkaker uten mandler og bringebærdrikk uten særlig mye bringebær.

Til tross for at såvel hele som hakkede mandler er avbildet på emballasjen, inneholder peperkakene bare - ja, du gjettet riktig: Aromastoffer.

Hvorfor det står at produktet «kan inneholde spor av mandel» i innholdsdeklarasjonen, kan man bare spekulere på, noterer juryen seg.

Leskedrikken Loka Crush Hallon, smaker bringebær, men er bare tilsatt 0,3 prosent bringebær. Resten av de 14 prosentene med fruktsaft det lokkes med på etiketten kommer fra epler og pærer. Men det skal man lese nøye på flasken for å få med seg, påpeker juryen.

Positiv utvikling i Norge

Forbrukerrådet i Norge har gjennom flere år satt søkelys på villedende merking av matvarer.

- Utviklingen er positiv, men det er likevel mye å ta tak i, kommenterer rådets fagdirektør for handel, Gunstein Instefjord:

- Vi finner fremdeles flere eksempler på merking som etter vår mening viser at regelverket tøyes og brytes, og eksempler som viser at regelverket ikke er godt nok. Dette gjelder spesielt feil bruk av betegnelser, som for eksempel torskekaker med lite torsk og svineribbe som egentlig er sideflesk. Det gjelder også den hyppige bruken av begreper som «100%», «ekte», «naturlig» og «hjemmelaget», uten at det forklares hva som skiller dette produktet fra andre tilsvarende produkt, sier Instefjord.

LES OGSÅ:

Dykk i Filmavisen: Svenskene dro på harryhandel til Norge - smuglet smør

Dette sparer nordmenn på å handle i Sverige