FOR FÅ: Vårblomstringen er rett rundt hjørnet, men alt for få bier er ute og flyr, fastslår Norges Birøkterlag. Foto: Eli Åsen/Norges Birøkterlag
FOR FÅ: Vårblomstringen er rett rundt hjørnet, men alt for få bier er ute og flyr, fastslår Norges Birøkterlag. Foto: Eli Åsen/Norges BirøkterlagVis mer

Vil du bli birøkter? - Norge trenger 30 000 nye bikuber, sier ekspert

Stadig mindre norsk honning

Antall norske bikuber er nesten halvert siden 1980-tallet. Birøkt er trendy, men stadig færre satser profesjonelt på smaken av honning. 

(Dagbladet): Det er vår, men hører du summing? Antall bikuber i Norge er nesten halvert siden 1980-tallet, melder Norges Birøkterlag, som oppfordrer flere til å kle seg i hvitt og satse på honningproduksjon.

VIKTIG: - Birøkt bidrar også til pollinering av ville vekster, og er dermed med på å opprettholde artsmangfoldet, sier Eli Åsen i Norges Birøkterlag (bildet). Foto: Trond Gjessing Vis mer

- Det er flere grunner til at det er viktig å få økt antall bikuber raskt, fastslår seniorrådgiver i Norges Birøkterlag, Eli Åsen.

- Det handler om å sikre norsk matproduksjon i framtida, og det handler om å holde et fag i live, sier hun.

40 000 bikuber

Norske birøktere produserer ikke bare honning. Biene deres bidrar også til pollinering - også kalt bestøving - av både dyrkede vekster som frukt, bær og oljeplanter, og av ville vekster i naturen. Bier som flyr fra blomst til blomst og sprer pollen er viktig for at blomstrende planter skal formere seg. Både mengde og kvalitet på frukt og bær er avhengig av en vellykket pollinering.

 PÅ JOBB: Vårblomstringen er like om hjørnet, og biene forbereder seg til å gå på jobb. Foto: Norges Birøkterlag/Eli Åsen Vis mer

Mens det på 1980-tallet summet i langt over 70 000 bikuber, er dagens tall omtrent 40 000.

- I løpet av de siste årene har mange av de største honningprodusentene gitt seg. De var produsenter med mellom femti og så mye som fem hundre kuber. Dette får konsekvenser både for matproduksjonen og for honningproduksjonen her i landet, forteller Åsen.

Den årlige verdien av pollinering av frukt, bær, oljevekster og lignende for norsk landbruk er av birøkterlaget beregnet til minimum 150 millioner kroner.

Blomsterenger viktige

Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Institutt for naturforvaltning på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) vektlegger betydningen av å opprettholde leveområdene til biene og andre insektarter.

HONNING: - Mange insekter er viktig for pollineringen, men bare honningbier kan gi oss honning, sier Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU. Vis mer

- Honningbien er viktig for pollinering, men husk at også mer enn tusen andre insektarter bidrar til pollinering i Norge – både ville bier, sommerfugler, biller og blomsterfluer. I dag er mange pollinerende insekter i tilbakegang fordi leveområdene deres forsvinner. Derfor trengs en god areal- og landbrukspolitikk, som tar vare på blomsterrike enger og skogsbryn, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun trekker fram forskning som viser at pollineringen blir mer effektiv når mange insektarter bidrar. Et rikt mangfold av ulike blomsterbesøkende insekter gjør også pollineringen mer robust i møtet med klimaendringer.

- Vi trenger både honningbien og de ville insektene. Og honning, det er det bare honningbien som kan gi oss, fastslår hun.

Få lever av honningproduksjon

Bare rundt 720 av birøkterlagets drøyt 4000 medlemmer har over 25 kuber, og kan dermed kalle seg for næringsbirøktere. De har biene som hoved- eller tilleggsnæring til annen gårdsnæring, og mottar produksjonstilskudd fra staten. 250 kuber regnes som ett årsverk for en birøkter.

HONNING:  Det meste av norsk honningproduksjon skjer ved at  biene henter nektar fra ville planter i utmark. Foto: Norsk Birøkterlag Vis mer

- Vi trenger flere større birøktere. Vi har aldri hatt så få næringsbirøktere som vi har nå, forteller Åsen.

Mens tallet på kuber og produsert mengde honning har gått ned, øker nå likevel antall medlemmer i Norges Birøkterlag jevnt og trutt. Men dette er i hovedsak birøktere med et beskjedent antall kuber.

Honningproduksjon som hobby er i medvind, og stadig oftere ser du bikuber på steder du aldri ville trodd var mulig.

SØTT: Bikuber står også på stadig flere av Oslos tak.  Foto: Eli Åsen Vis mer

På taket av Mathallen i Oslo står bikuber i utradisjonell design, utformet av arkitektkontoret Snøhetta. I Barcode-området summer det på toppen av byens mest moderne skyskrapere, og det samme gjør det på Oslo By Steinerskole, for å nevne noe.

- Småskala- og hobbyvirksomhet er også viktig for rekrutteringen til næringen, og for å opprettholde et viktig fagmiljø innen birøkt i Norge, påpeker Åsen.

Halvparten av honningen er norsk

Birøkterlaget anslår at halvparten av honningen som selges i Norge er produsert her i landet. Mesteparten omsettes via Honningcentralen, men mye selges også via Bondens Marked, gårdsbutikker og annen privat omsetning. Verdien av den norske honningproduksjonen er på rundt 120 millioner kroner.

- Det omsettes rundt to tusen seks hundre tonn honning i Norge årlig. Av dette er bare halvparten norsk, sier Åsen.

SVERM: Bisverm på vift. Foto: Norges Birøkterlag/Eli Åsen Vis mer

Honningcentralen må i dag rasjonere salget av norsk honning ut til butikk-kjedene hver måned, og si nei til eksport av norsk lynghonning. Det norske markedet er trolig minst dobbelt så stort som det som produseres i dag, anslår birøkterlaget.

Norsk honning produseres over hele landet, men mest i området fra Trøndelag og sørover. Det lages hovedsakelig to typer honning, lyng- og blomsterhonning. Begge er av den faste, krystalliserte typen. I sjeldne år lages det multehonning.

- Kan ikke importere pollinering

Biolog Dag Hessen omtaler honningbien som et av våre viktigste husdyr.

- Når biene blir borte, ser vi egentlig hva de betyr. Honningbien er et av våre viktigste husdyr, og den pollinatoren som er kommersielt viktig. Verdien av den er enorm, sier han i en uttalelse om nedgangen av bier og pollinerende insekter på birøkterlagets nettside.

Norske honningprodusenter sikres bedre levevilkår gjennom ulike tiltak som produksjonstilskudd, refusjon av sukkeravgift og et sterkt importvern. Sistnevnte eksisterer i mindre grad i Danmark og Sverige, der det for eksempel står mye og rimelig kinesisk honning i butikkhyllene.

- Importvern og produksjonstilskudd er viktig for norske honningprodusenter og for norsk matproduksjon. Vi kan gjerne importere honning, men vi kan ikke importere pollineringen, sier Eli Åsen.

MANGEL: Halvparten av honningen solgt i Norge er norskprodusert. Foto: Hans A Vedlog/NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ:

Millioner av bier dør i USA: - Det er som om noen har sluppet en atombombe

Oppskrift: Bakt camembert med honning og nøtter

Hver fjerde humle er utrydningstruet