BARE Å KAPITULERE:  På Way Down South kan du like gjerne løsne beltespennen med en gang. Her serveres sørstatssnadder som er vanskelig å motstå.
BARE Å KAPITULERE:  På Way Down South kan du like gjerne løsne beltespennen med en gang. Her serveres sørstatssnadder som er vanskelig å motstå.Vis mer

Restaurantanmeldelse Way Down South på Grünerløkka:

Syndig godt: Denne restauranten kan bli en pengemaskin

Det er bare å løsne beltespennen og gi plass for søtt, fett og hot snadder. 

- Do you want a shot of bourbon in your freak shake?

Robinson dro pusten inn - fem BBQ-retter, øl og vin var allerede innabords, spisedisen begynte å senke seg, fettsvetten piplet i panna. Nå var det tid for dessert.

Husets «freak shake» sto for tur - en is-, karamell-, crumble- og brownie-bonanza av de sjeldne.

NYTT STAMSTED: Mange finner veien til det intime lokalet. Vis mer

Med whisky i tillegg?

- Du må jo det, mente Fredag. Robinson kneppet opp øverste bukseknapp, og nikket.

Skulle dette bli enda en ny løkka-favoritt?

Dagen for «comfort food»

To timer tidligere hadde spiseparet snublet inn i den lille restauranten på Løkka i Oslo, en gjennomkjip novemberkveld.

- Jeg kan ikke tenke meg bedre «comfort food» en regntung høstdag, sa Robinson.

Way Down South har, etter et kort opphold rett på andre siden av Akerselva, funnet et intimt lokale i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka.

«Jeg føler meg syndig. Det er ikke rart kirken står sterkt i sørstatene om de spiser som dette» Robinson

Mens andre ferske restauranter omfavner andre deler av det amerikanske kjøkkenet er menyen her strengt tilegnet det amerikanske sørstatskjøkkenet.

Kyllingvinger, glasert svineribbe, pulled pork og coleslaw er retter man frister med også på utallige andre menyer i Oslo, men WDS gjør hevd på å representere denne tradisjonen på ekte vis - med røykovn fra Oklahoma og den driftige sør statsdama Ann Sung-an Lee bak spakene.

Null sjømat

Den korte menyen tilbyr plenty av kjøtt og vegetaralternativ, men intet fra havet.

- Hvor er rekene? Sørstatene har jo også en rik sjømattradisjon, sa Fredag.

Det var ingen fare, for i dag hadde både Robinson og Fredag uansett lyst på noen av stedets allerede sagnomsuste kjøttretter.

«Dette har jeg ikke fått bedre noe sted i byen» Robinson

WDS har også et alternativ for gjester med beslutningsvegring og god appetitt.

- Vi tilbyr et fat med alt som står på menyen, sa kelneren - på klingende engelsk. Valget var dermed lett.

Mange stamgjester

Robinson og Fredag nippet til hver sin øl i påvente av maten, mens stadig flere gjester strømmet inn i lokalet, mange av dem tydeligvis stamgjester på hils med den lille betjeningen.

GODT: Svineribba var best, stofekjøttet hadde fin røyksmak, men var litt for tørt.  Vis mer

Da det rause fatet kom på bordet kort tid etter, var stedet fullt, og gjestene summet om kapp med den tunge sørstatsbluesen på anlegget.

Robinson ga seg i kast med den nesten svartbrente svineribba som lå på toppen av kjøttberget. Den oppfylte alle røkte, søte, hete og saftige forventninger.

- Dette har jeg ikke fått bedre noe sted i byen, sa Robinson, som i den tro at det lå nok et raust ribbein på fatet hadde forsynt seg med hele stykket.

Men slik var det ikke. Det som lå under var en «beef brisket», langrøkt storfekjøtt. Kjøttet var nok behandlet helt fint, men Fredag var ikke like begeistret for denne som for svineribba. Ikke Robinson heller:

- Litt for tørt, men med fin røyksmak.

Syndig mac & cheese

På fatet lå også et nydelig maisbrød, med en perfekt, sprø og frisk coleslaw og deilig krydrede bønner.

Men det var skåla med «mac & cheese» - makaroni og ost, som smeltet Robinson og Fredag.

En dyp og fyldig ostesmak med et passende sting av chili.

- Jeg føler meg syndig. Det er ikke rart kirken står sterkt i sørstatene om de spiser som dette, sa Robinson.

- Amen, sa Fredag.

Hjemmelagde pølser

Fredag merket vintørsten melde seg og gikk for den velkjente californiske Pinot Noir’en Noble Vines 667, 2014.

Den hadde kurant med friskhet til å supplere det tunge og søte – dog til drøyt fire ganger polpris.

Gode hjemmelagde pølser, saftig, innbakt kylling med røslig lag av frityr og en haug med «pulled pork» (når skal denne retten få et norsk navn?) ble fortært med glede.

Drømmen om en sørstatsveranda

Med hver si whiskydrink i lanken - henholdsvis old fashioned og whisky sour - begynte Robinson og Fredag å drømme seg vekk til en hammock på en sørstatsporch.

Enorme «freak shakes» har vært i vinden i USA en stund.

Og nå var det at den sjarmerende amerikanske servitøren overtalte Robinson til den overdådige drikkelige desserten.

Men alt godt må ta slutt, og ute var det fortsatt vått og surt. Det var med en viss motvilje Robinson og Fredag humpet ut av den varme og trivelige restauranten.

- Hvis ikke det her blir en pengemaskin, sa Fredag.

Mange spisesteder har måttet gi opp etter kort tid i denne delen av Grünerløkka. Ingenting tyder på at Way Down South vil lide samme skjebne.

Den tydelige profilen har truffet det utvidede Løkka-klientellet midt i hjertet. For ikke å si - ved beltestedet.

Les også: Happolati er en reise i smakseksplosjoner og visuell fryd

Nam nam på Kverneriet

Burger Bar: Grillsesong året rundt