4. juli 2011

Norsk vinyl i verdensklasse

Musikkbloggen har ligget nede en stund, men skynder seg langsomt for Ä fortelle at Ärets mest ambisÞse og pÄkostede norske vinylutgivelse sÄ langt utvilsomt er den remastrede nyutgivelsen av Madrugadas andrealbum, «The Nightly Disease» fra 2001.

madrugadaVinylutgaven (omslaget pÄ bildet er av en tidligere versjon) er pÄ ikke mindre enn fire tjukke LP-plater. To av dem rommer originalalbumet i remastret utgave pÄ fire sider vinyl. Her ville man ha best mulig lyd, og da trengs det rileplass. Remastringen er gjort av Greg Calbi ved Sterling Sound i New York, med en egen mastring for vinyl som ivaretar dynamikken i innspillingen best mulig. Les mer

22. desember 2010

Harde vinylpakker under treet

Det er ikke sÄ lenge siden vi tok for oss et utvalg av hÞstens feteste vinylbokser. Men det er mer, mye mer. Musikkarven er ikke ferdig vinylresirkulert fÞr tidligst i 2022.

posterEr The Whos «Live At Leeds» tidenes beste livealbum? NĂ„ kan du skaffe deg, eller en du Ăžnsker Ă„ glede, nesten i overkant solid bakgrunn for egne meninger om spĂžrsmĂ„let. Super Deluxe-utgaven rommer 180 grams vinyl, en 7” replika av singelen «Summertime Blues»/«Heaven and Hell» i originalomslaget, fire cder, en tykk, forseggjort bok med bilder og essays, samt en replika av den ikoniske konsertplakaten med Townshend i fullt vindmĂžlle-modus.

leedsLP–utgaven innholder, som seg hĂžr og bĂžr, kun de opprinnelige seks sporene i remastret utgave. Men pĂ„ cd fĂ„r du hele Leeds-konserten, inkludert en komplett gjennomspilling av «Tommy», samt hele konserten fra Hull dagen etter. Dermed oppdager man for eksempel at det man trodde var improvisert galskap pĂ„ slutten av Leeds-utgaven av «My Generation», i realiteten var noe mer regissert, og gjentas dagen etter. En unik dokumentasjon av et av tidenes liveband i full fyr, med Keith Moon i praktslag. At cd-platene er pakket i et felles omslag med vinylen er et minus for vinylnerder, men ellers er dette et opplagt juleĂžnske for The Who-afficinados. Boksen er dessverre blottet for informasjon om hva slags arbeid som er gjort med remastring, pressing etc. Vil man ha en enkere og rimeligere lĂžsning, og fortsatt vĂŠre pĂ„ den sikre siden lydmessig, er den audiofile 140-gramsutgaven fra Classic Records fortsatt tilgjengelig.

Hele Stones-katalogen ble nyutgitt pÄ vinyl i Är, i to gedigne bokser. Dette er utvilsomt blant Ärets heftigste, mest attrÄverdige og kostbare retroprodukter, noe som ikke sier sÄ rent lite i det knallsterke vinylÄret 2010. Synes du det blir i overkant Ä investere i begge, er det denne du skal ha: «The Rolling Stones: 1964-1969» dekker bandets fÞrste Är, perioden med hjemlige, engelske innspillinger som begynner med de derivative, men sjarmerende og kompetente bluesÞvelsene pÄ «The Rolling Stones», og slutter med mesterverkene «Their Satanic Majesties Request», «Beggars Banquet» og «Let It Bleed». Du fÄr ikke bare bandet pÄ sitt mest «autentiske» og vitale, men ogsÄ remastringen som yter 1964-1969_-_vinylbox_11lp2maxi-12449388-frntlkatalogen mest rettferdighet.

De to boksene er nemlig produsert pĂ„ forskjellige mĂ„te. Mens deler av 1971-2005-boksen bĂŠrer preg av dynamisk komprimering og en noe «flat» lyd som stĂ„r seg overraskende dĂ„rlig mot tidligere vinylpressinger (min gamle originalversjon av undervurderte «Black and Blue» lĂ„ter for eksempel klart bedre enn 180-gramsversjonen i boksen), er platene i ‘64-’69-boksen mastret av ringreven Bob Ludwig og presset med utgangspunkt i remastringene som ble gjort for Super Audio CD for noen Ă„r siden. For all del, det lĂ„ter ikke dĂ„rlig av 1971-2005-boksen heller, men forskjellen er markant. Til «bare» 2000 kroner, mot ca. 2500.-, er den fĂžrste boksen ogsĂ„ den rimeligste av de to.

rolling-stones_boxset1971-2005-boksen Ă„pner knallsterkt og rockhistorisk mektig med «Sticky Fingers», «Exile On Main St.» og (et stykke pĂ„ vei) «Goat’s Head Soup». Men litt lenger ut i bunken skal vi gjennom en del dĂždpunkter og et sakte, men sikkert kunstnerisk forfall, gjennom totalt 14 album. Det er senere hĂžydepunkter som «Some Girls», men det er ogsĂ„ «Flashpoint» og «A Bigger Bang».

For begge boksers vedkommende glimrer ekstramateriale, video, hefter med bakgrunssessays og denslags med sitt fravĂŠr. Her er det bare rock’n'roll. Stones-katalogen stĂ„r selvsagt fjellstĂžtt pĂ„ egne ben, men det hadde nĂ„ vĂŠrt bĂ„de moro og pĂ„ sin plass med litt kurert kontekst. Kan det bety at den definitive utgaven kommer i tide til, skal vi si, jula 2020? Hva den kommer til Ă„ koste, tĂžr jeg ikke tenke pĂ„.

passPrisen for beste lukt fra en vinylboks gÄr til nyutgivelsen av George Harrisons «All Things Must Pass». Originalutgivelsen, med tre LP-plater (selve albumet pÄ to plater, samt en plate der Harrison og venner jammer), er reprodusert ned til minste detalj, og det er de fargede innercoverne, i tykt, mykt papir, som lukter sÄ herlig av trykksverte. Det er 40-Ärsjubileumsutgaven vi snakker om, remastret til 180 grams vinyl fra de originale mastertapene i Abbey Road-studioet. Dette er strengt tatt den eneste soloplata med George Harrison du mÄ ha i samlingen, og bedre enn i denne versjonen blir den neppe.

monteeBig Dipper er ikke bare en platebutikk, men ogsÄ et lite plateselskap i ny og ne. De stÄr bak vinylutgaven av Montées «Isle Of Now», som kom pÄ cd i 2009. Montées eskapistiske klubbmusikk skal lÄte fett og glamorÞst, men fortonte seg i mine Þrer litt overlesset, komprimert og ProTools-aktig trangt i skjÊret pÄ cd. Men pÄ vinyl, presset fra en egen hÞyopplÞst master, Äpner musikken seg plutselig mer opp, slik at en av de siste Äras mest imponerende og sjangeroverskridende norske popdebuter kommer mer til sin rett.

hello_trollHelge Lien Trios «Hello Troll» er tidlÞst lyrisk pianojazz, kontemporÊrt oppfrisket med svale beats. Den er ogsÄ en en uvanlig velprodusert innspilling, signert Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio, og i fersk vinylutgave, kvalitetspresset fra en hÞyoppplÞst master pÄ 180 grams vinyl, kommer den virkelig til sin rett. Trives du best i det heldigitale domenet, kan du ogsÄ kjÞpe albumet i 24 bits/96 khz opplÞsning, sÄkalt «studio master»-kvalitet fra Linn Records.

Og hei, en liten juleplateanbefaling til slutt: NÄr du har fÄtt overdose av «A Christmas Gift For You», er «Christmas», med Low, en trio fra Duluth, Minnesota, den perfekte motgiften. Melankolske, dvelende versjoner av gamle juletravere av hÞy kvalitet. Inneholder dessuten «Just Like Christmas» som namedropper Oslo og ble brukt i filmen «Mongoland». Du fÄr den pÄ Big Dipper, for eksempel.

low-christmas-epGod jul, pÄ 33 1/3 fine og rolige omdreininger.

10. september 2010

Audiofil Coltrane-vinyl pÄ «billigsalg»

Jazzmenneske? Mens vi venter pĂ„ den ultimate 40-Ă„rsjubileumsutgaven av Miles Davis’ epokegjĂžrende Bitches Brew, som blant mye annet snacks inneholder en audiofil utgave pĂ„ 2 x 180 gram vinyl, er det all grunn til Ă„ korte ventetiden med plukke opp noen av Rhinos  remastrede gromutgaver av John Coltranes produksjon fra 1961-1962.

coltrane-my-favorite-art-extralarge_1277167025597Etter Ă„ ha satt sitt umiskjennelige preg pĂ„ Miles’ Kind of Blue, gikk Coltrane nĂŠrmest rett i studio for Ă„ spille inn Coltrane Jazz.  Senere samme Ă„r kom My Favorite Things, Coltranes fĂžrste album for Atlantic, med nydelige, frie tolkninger av standardlĂ„ter fra blant andre Cole Porter og George Gershwin. Les mer

23. august 2010

Heng med Torgny og russejentene

Torgny Amdam fortsetter samarbeidet med regissÞr Emil Trier pÄ videoen til lÄta «Big Day» som ble sluppet i gÄr.

Sist gang tok Amdam og Trier seerne med pÄ rÄnerfylla i «The Only Game». Denne gangen er det avslutningen av russetiden til en jentegjeng fra Asker som blir portrettert av Triers dÞsige og sosialrealistiske fortellerstil.

Russejentene roter med russegutter, bader i fontena, drikker vin rett fra tuten, danser og spyr - alt akkopagnert av den tidligere Amulet-vokalistens nye elektropopkrumspring.

«Big Day» er del to i en trilogi som skal ta for seg ungdomsmiljÞer og fenomener i Norge - der alle lÄtene til slutt blir Ä finne pÄ Torgnys solodebut «Chameleon Days» som kommer i oktober.

Hvis du liker Emil Triers verker, ta ogsÄ en titt pÄ franske Romain Gavras ungdomsportretter i musikkvideoene til Justices «Stress» og DJ Mehdis «Signatune».

Hvilken ungdomsgruppe tror du gÄr under lupen i den siste delen av Trier og Torgnys videotrilogi?

20. august 2010

ECM-klassikere pÄ audiofil vinyl

keith-jarret1

Keith Jarretts The Köln Concert er en av jazzhistoriens mest kjente plateutgivelser, tidenes  mestselgende ECM-utgivelse, og tidenes mest solgte album med solo pianomusikk.

I tillegg er det betimelig Ä spÞrre om dette er albumet flest mennesker i verden har elsket til. Det er i hvert fall ikke usannsynlig at det er plata som har akkompagnert flest hyrdestunder pÄ studenthybler verden over.

Jarretts lyriske mesterverk av improvisert pianomusikk  gikk sin seiersgang langt utenfor det vanlige jazzinteresserte publikummet da den kom i 1975, og har aldri mistet sin tiltrekningskraft.

NÄ kan du hÞre Köln-konserten, og et utvalg andre ECM-utgivelser, i audiofile kvalitetspressinger pÄ 180 grams vinyl.  Blant nyutgivelsene er ogsÄ to konsertplater med Jarretts klassiske standardlÄt-trio, med trommeslager Jack De Johnette og bassist Gary Peacock, og to album med Pat Metheny Group, Offramp og Pat Metheny Group.

Les mer

17. august 2010

Hi-fi-bibelen liker norsk

Musikkbloggen er tilbake, etter noen mÄneders sommerdvale. FÞrst med gode nyheter for patrotiotiske godlydentusiaster:

Det amerikanske magasinet Stereophile er en slags bibel for audiofile. I septemberutgaven anmelder bladet bĂ„de det norske kultbandet Bushman’s Revenge (bildet) og norsk high end-elektronikk, med hyggelig utfall sett med patriotiske Ăžyne.

bushman Les mer

30. mars 2010

Video til KrĂ„kesĂžlvs “Skredder”

Dans til gitarbasert, rytmisk musikk kan vĂŠre… litt anstrengende Ă„ se pĂ„. Men det kan ogsĂ„ vĂŠre ganske effektivt fint, noe KrĂ„kesĂžlv viser i sin nye video til lĂ„ta “Skredder”.

Danseren her heter Kari Vikjord, og er i likhet med bandet for Ăžvrig fra BodĂž. Videoen er regissert av Thor Erling Brenne.

“Skredder” var for Ăžvrig en av lĂ„tene som ble trukket fram av Dagbladets anmelder Sven Ove Bakke, da han kastet femmer pĂ„ terningen for debutalbumet “TrĂ„dnĂžsting”.

FÞrstesporet «Skredder» («va Ê en skredder sku Ê klÊdd dÊ naken») ringler av gÄrde et sted mellom Kings Of Convenience og Kent, bruser med emorockfjÊrene i noen korte, Þsende sekunder fÞr de tvinger seg tilbake til trÄklende, hoggende minimalisme. Slik bÞlger de fram og tilbake, mens gitarene kjekler og kjÊler om hverandre.

Bandet selv Þnsker ikke Ä si all verden om videoen, men de skriver i en e-post at videoen er veldig i trÄd med resten av uttrykket til bandet:

Man kjenner ogsÄ igjen flere av elementene i coverarten til Bernt Dyrstad fra TrÄdnÞsting. Stilrent og mystisk.

KrÄkesÞlv forbereder seg nÄ til en festivalsommer som inkluderer stopp pÄ Hove, TrÊna, Bukta, Slottsfjell, StorÄs og Øya.

En bonus til slutt: En annen flink mann hvis musikk det egentlig ikke passer seg Ă„ bruke moderne dans til, men som ignorer det fullstendig - til stort hell:

Ride, Rise, Roar trailer from ride, rise, roar on Vimeo.

23. mars 2010

Med Ben pÄ do

Bobby mÞter Ben Folds pÄ Chatroulette

Bobby mÞter Ben Folds pÄ Chatroulette


Overraskelsen var nok stĂžrst for “Bam”, som satt pĂ„ do da han fikk besĂžk av Ben Folds og hans fans, men Kveldens gladeste var Bobby. Han hĂžrte et tusenhodet troll kore “Bobby”, akkompagnert av Folds, via Chatroulette. SpĂžrsmĂ„let er likevel om Ben Folds er Merton og omvendt.

For noen uker siden dukket Pianomannen Merton opp pÄ Chatroulette og YouTube. Dagbladet, blant flere, undret seg pÄ om den hettekledde Merton egentlig var Ben Folds.
Under en konsert i Charlotte pÄ lÞrdag koblet Ben Folds, seg opp Chatroulette og sang det han sÄ sammen med noen tusen fans.
Akkurat som Merton gjorde.
FÞrst trodde jeg at Merton og Ben Folds var en og samme person, men nÄ er jeg sannelig ikke sÄ sikker lenger. Nei, det er dette som er Ben Folds pÄ Chatroulette, skriver Jan Omdahl i dag.
Ikke vet jeg. Det lÄter i hvert fall litt annerledes, men samtidig kan begge vÊre Ben Folds.
Noen med supergehĂžr som vil driste seg til med en dom?

Se begge videoene i sin helhet og dĂžm selv. Om ikke annet kan du dra pĂ„ deg et smil. Selv den mutte fyren innledningsvis mĂ„ gi seg gleden i vold nĂ„r Ben Folds synger “Don’t be sad” og forklarer at tusenvis av mennesker er her to “cheer you up”.
Ben Folds: Ode to Merton

Merton pÄ Chatroulette:

11. mars 2010

Er albumet dÞdt? Ikke om Pink Floyd fÄr bestemme.

En gammel debatt fÄr nytt liv etter at progrocklegendene i Pink Floyd i dag vant et sÞksmÄl mot plateselskapet sitt, EMI:

Er albumformatet kunstnerisk hellig og ukrenkelig, eller bare et distribusjonsformat for en mer eller mindre tilfeldig sammenrasket samling enkeltspor?

darksideFloyds sÞksmÄl dreide seg dels om beregning av royalties, men ogsÄ om hvorvidt plateselskapet har rett til Ä selge enkeltspor fra Pink Floyd-album digitalt, utenfor deres opprinnelige albumkontekst, skriver Telegraph.co.uk.

Floyd har alltid vÊrt et albumband. Med plater som «Dark Side of The Moon», «Animals» og «The Wall» pÄ rullebladet, mÄ de vel  regnes som en av de fremste eksponentene for konseptalbumfaget. Her handler det om forseggjorte musikalske suiter, der musikk og tekst er sydd sammen til en stÞrre tematisk og kunstnerisk helhet. Hvor dypt helheten stikker, kan nok diskuteres, men helst ikke med medlemmer av Pink Floyd tilstede i rommet.

IfÞlge bandets advokat forelÄ det en kontrakt som forbyr salg av Pink Floyd-kutt utenfor deres opprinnelige sammenheng, bÄde fysisk og digitalt. EMI hevdet pÄ sin side at avtalen bare gjelder fysisk salg. I dag fikk altsÄ bandet medhold i retten. Dermed blir det ikke noe stykksalg av «Money» eller «Another Brick In The Wall pt. II».

For oss som er vokst opp med det fysiske albumformatet, har det mytiske proporsjoner. Du kan ikke komme her og fortelle oss at «Pet Sounds», «Abbey Road», «What’s Going On», «Are You Experienced?», «After The Gold Rush», «Innervisions», «Ziggy Stardust» eller «Sign  ‘O’ The Times» bare er en samling lĂ„ter, satt sammen i siste liten fra et stĂžrre rĂ„materiale en hektisk helg fĂžr plata skal i trykken.

Foto: SCANPIX

Er Beatles-klassikeren Abbey Road et ukrenkelig hele, eller bare en salgs- og distribusjonslÞsning for en samling lÄter? Foto: SCANPIX

Eller kan du det? Den juridiske striden mellom en av rockens legender og selskapet de har gitt ut plater pÄ hele sin karriere, er interessant som bakteppe for en mer generell diskusjon.

Alle som kjenner er musiker eller tre, vet at lÄtrekkefÞlgen pÄ et album bestemmes med en viss flid og omhu. Det er om Ä gjÞre Ä skape en fungerende helhet, med dynamikk til Ä sette de enkelte kuttene i sitt beste lys, og samtidig holde lytterens oppmerksomhet hele veien gjennom.

Men alle som kjenner en musiker eller tre vet ogsÄ at det som havner pÄ et album ikke er det eneste som kunne havnet der, og at rekkefÞlgen ofte er usikker helt til det siste.

Ofte er det mer elle mindre tilfeldige valg som avgjĂžr. Bortsett fra reglen som ifĂžlge Robert Forster, en av grunnleggerne av australske The Go-Betweens, er absolutt:

Det nest siste kuttet pÄ et album alltid er det dÄrligste.

I disse iTunes- og Spotifytider er det vi som brukere som bestemmer. Er nest siste spor dÄrlig, lar vi bare vÊre Ä kjÞpe det. «Next»-knappen er heller ingen ny oppfinnelse. Vi handler enkeltspor, setter sammen digitale mixtapes og herjer generelt fritt med favorittartistenes kataloger.

nilsson1

FOTO: kevindooley under en Creative Commons 2.0-lisens

Er det helligbrĂžde Ă„ tukle med et album?

Skal vi tro Stargate-produsent Tor Erik Hermansen, kan det ikke vÊre sÄ farlig. IfÞlge ham er det rett og slett slik at det vi tenker pÄ som de beste albumene, er det fordi de inneholder de beste enkeltlÄtene.

I en kronikk i Morgenbladet i januar, svarte den norske superprodusenten pÄ en tidligere kronikk av Lars Lager Espevalen, som blant annet hevdet at opplÞsningen av albumformatet fjerner en talerstol for musikkhistorisk og -teoretisk forstÄelse.

Hermansen fikk sin aha-opplevelse av albumets svekkede rolle da han jobbet med Rihannas nye  i Westlake Studio i Los Angeles,  i det samme studioet der Quincy Jones og Michael Jackson lagde Off The Wall. En jentegjeng fra en lokal barneskole hadde vunnet en konkurranse og var pÄ besÞk. En representant for plateselskapet spurte jentene hvilket Rihanna-album de likte best:

De sÄ tomt pÄ oss, helt til en av mÞdrene brÞt inn og forklarte at: «De kjÞper egentlig ikke cd-er, de fÄr et belÞp de kan bruke pÄ iTunes hver mÄned». Det gikk opp for oss at ikke bare kjÞper de enkeltsanger i stedet for cd-er, de forsto ikke engang spÞrsmÄlet, skriver Hermansen.

I en slik kontekst er Pink Floyds juridiske feide med EMI utvilsomt et ekko fra en svunnen tid.

Men er albumformatet virkelig dĂžende? Og hva betyr det om det sakte, men sikkert forsvinner?

Jeg har nylig kjÞpt meg vinylspiller, frÄtser i audiofile nyutgivelser av klassiske album og er kanskje feil mann Ä spÞrre.

Hva tror du?


20. februar 2010

Blir snill kristen-rap det nye store?

LidoLido fra Haugesund rapper med snille tekster.

LidoLido fra Haugesund rapper med snille tekster.

Her er Dagbladet FREDAGs guide til Bylarms siste dag.

Les mer

19. februar 2010

Finske stĂžyrockere blir hĂžydepunktet

Joensu 1685. Foto: Promo

Joensu 1685. Foto: Promo

Sjekk hva Dagbladet FREDAG anbefaler pÄ Bylarm fredag kveld.
Les mer

19. februar 2010

Aha-opplevelse pÄ Bylarm

Magne Furuholmen pÄ Oh No Ono (DK)

Magne Furuholmen fikk med seg torsdagens mest spennende Bylarm-band.
Les mer

19. februar 2010

Tar musikkbloggene rotta pÄ musikkjournalistikken?

BYLARM: Musikkblogger som Pitchfork og Stereogum setter agenda for musikkulturen i vÄr tid i vel sÄ stor grad som musikkjournalistikken i de etablerte mediene. Er det en bra ting? Hva gjÞr det med forholdet mellom musikk, musikkjournalistikk og musikkonsument? FÄr vi mer eller mindre virkelig kvalitetsjournalistikk om musikk av det?

stereogum

Et av dagens seminarer pÄ Bylarm handlet om musikkbloggene. Som det heter i seminarprogrammet: «Hva er situasjonen og hvor gÄr utviklingen? GÄr musikkjournalisten den samme veien som CDen, og er det en isÄfall en positiv utvikling? Risikerer vi Ä bli bombardert med gjennomsnittlige middelmÄdigheter med folkelig appell, og er flertallets demokrati en god ting for musikken?»

I panelet satt Brandon Stosuy fra Stereogum, Luke Turner fra The Quietus, Tim Barr fra News of The World i Skottland, Taylor McKnight fra bloggaggregatoren The Hypemachine og freelancejournalist Olaf Furniss. Ordstyrer: John Robb.

Her er noen av mine mer eller mindre uredigerte notater fra seminaret:

Brandon Stousy: Som blogger mÄ du skrive raskere, mer komprimert, poengtert og effektivt. Ikke nÞdvendigvis dÄrligere. Du mÄ publisere raskt nÄr noe skjer. Det er morsommere. Jeg trives fortsatt med Ä skrive for papir, men det er sÄ mange ledd. Blogging er som Hemingway!

Taylor McKnight: Folk kan bruke Hypemachine til Ä lete etter muskk, men ogsÄ til Ä finne blogger som skriver om msukkk du bryr deg om. De tjener ikke pÄ Ä skrive for oss, men de fÄr eksponering

Olaf Furniss: Folk kjemper for Ä fÄ skrive gratis for disse nettstedene. Det er helt utrolig.

Taylor McKnight: Muskkblogging drives av lidenskap, ikke penger. Derfor lenker vi heller ikke til old school medier pÄ nett. Det er fint om folk tjener penger, men vi er ute etter lidenskapen.

Olaf Furniss: Lidenskap er fint, men det er ikke sÄnt at folk som tjener penger pÄ det de gjÞr, ikke har lidenskap. Og vi mÄ ha penger til Ä betalre regningene.

Luke Turner: Vil du tjene mye penger? Da er blogging feil bransje. Men det gÄr an Ä leve av det. Men da mÄ du ha lidenskap. Vi jobber 12 timer 7 dager i uka.

Taylor McKnight: Det er lidenskap begge steder. Men bloggere gjÞr det som en hobby, for Ä dele det de brenner for. PÄ Hypemachine er det helt Äpent, alle behandles likt og har ike mulighter til Ä bli sett. Vi setter heller ikke ut oppdrag. Dette er bare ting som skjer der ute, som vi viser fram.

Luke Turner: En negativ effekt av bloggene er at de har bidratt til ulovlig fildeling. Platebransjen annonserer ikke i media lenger fordi de ikke tjener nok penger, det skjer delvis fordi all musikken lekker pÄ nettet, og der er bloggene en drivkraft.

Taylor McKnight: Vi lenker ikke til album som lar deg laste ned hele album eller sokm inneholder totrentfiler. Det kunne vĂŠrt en enorm trafikkdriver for oss, men vi lar det vĂŠre.

Tim Barr: Det som skjer med musikkjournalisikken nÄ, vil skje med finans, nyheter og andre felt senere. Til slutt har du ingen som redigerer, ingen som sjekker fakta, ingen eksperter. Da jeg begynte i dette gamet, mÄtte man vite hva man snakket om. Gjorde du det, fikk du jobb.

Luke Turner: Det har vĂŠrt mye konsensusjournalistikk og tette relasjoner mellom journalister og plateselskapens PR-folk i demn tradisjonelle musikkjournalistikken. NĂ„ begynner vi Ă„ se det samme i bloggosfĂŠren. Det er viktig Ă„ styre unna konsensus.

Olaf Furniss: At noe er publisert betyr selvsagt ikke at det er godt. Det er mye lat, dÄrlig journalistikk uten elementÊre skriveferdigheter.

Randon Stosuy: Blogger er dagens fanziner. Det er der du lÊrer Ä skrive. Men de har ogsÄ en energi de etablerte mediene mangler.. Er det intereaant og bra, vil du kunne tjene penger pÄ det. Det finnes mange bra blogger, og mange dÄrlige, akkurat som i de etablerte mediene.

Randon Stosuy: Det er mye sinne i kommentarfeltet. Men de beste Þyeblikkene er nÄr vi fÄr i agang gode samtaler, som da vi fulgte opp en New Yorker-artikkel om indierock og fikk en veldig interessant, intelektuell diskusjon.

Olaf Furniss: Vi har fÄtt en gjensidig avhengighet mellom artister, journalister og medier. Tidligere satt vi journalister mer pÄ vÄr hÞye hest. Tidligere var det et ubalansert forhold. Men vi trenger artistene og musikken like mye som de trenger oss.

Luke Turner: Google er den nye forsida. Vinkler vi en sak riktig for sÞkbarhet pÄ Google, fÄr vi en masse Googletrafikk.

Luke Turner: Folk kaller oss en blogg, men da blir vi litt sure. Vi lager et magasin pÄ nett.

Randon Stosuy: Jeg ble nettopp spurt om Stereogum er en blogg, ettersom vi har lengre tekster og bryr oss om kvaliteten pÄ skrivingen.

Taylor McKnight: Det er greie for profesjonelle journalister, dette behovet for Ă„ definere om det er blogg eller ikke. Jeg bryr meg ikke.

Tim Barr: For mange er det stas Ä skrive gratis nÄ, men pÄ ett eller annet tidspunkt mÄ du ha penger til Ä betale strÞmmen til laptopen din.

Og sÄ, endelig, til spÞrsmÄlet som var utgangspunktet for debatten: Overlever den profesjonelle musikkjournalistikken?

Randon Stosuy: Medienes eiere en stĂžrre trussel m0t journalistikken enn bloggerne.

Luke Turner: Rom for profesjonell journalistikk sÄ lenge folk bryr seg ok musikk

Tim Barr: Modellen endrer seg. Artistene mÄ finne nye mÄter Ä tjene penger pÄ. AmatÞrmusikere er dÄrligere enn profesjonelle muskere. Det samme gjelder for jounalister (mye hodreysten i panelet).

Taylor McKnight: Vi vil alltid ha profesjonell musikkjournalistikk. Og plateselskaper. Men de mÄ utvikle seg.

Vel. Det var det, sÄnn omtrent. Ble vi sÄ mye klokere? Jeg tror kanskje ikke det. La oss hÄpe, og tro, at panelets ulike publikasjoner, det vÊre seg old school eller new school, byr pÄ mer poengterte og utfordrende standpunkter og dypere innsikt enn det vi fikk i denne debatten.

18. februar 2010

Dette bÞr du se pÄ Bylarm i kveld

megaphonic-thrift

The Megaphonic Thrift

I en jungel av 150 ukjente og halvkjente band er det lett Ä gÄ seg vill. Her er Dagbladet FREDAGs anbefalinger for torsdagskvelden pÄ Bylarm.

Les mer

18. februar 2010

Et kunstverk av en vinylplate

SmÄ meldinger risset i det blanke feltet innerst pÄ singler og LP-plater,  er en gammel og god vinyltradisjon. Masteringeksperten George Peckham pleide for eksempel Ä signere sine mange pressinger av legendariske punk- og new wave-plater pÄ 1970- og 80-tallet med med «A Porky Prime Cut».

hiorthc3b8y-1-002Men maken til dette har du neppe sett fĂžr: En hel LP-side brukt til et kunstverk presset i vinyl.

Det er signert multikunstner Kim HiorthÞy, og pryder side 1 pÄ Motorpsychos «Heavy Metal Fruit». Les mer

Switch to our mobile site