Musikkbloggen

Torgny Amdam fortsetter samarbeidet med regissør Emil Trier på videoen til låta «Big Day» som ble sluppet i går.

Sist gang tok Amdam og Trier seerne med på rånerfylla i «The Only Game». Denne gangen er det avslutningen av russetiden til en jentegjeng fra Asker som blir portrettert av Triers døsige og sosialrealistiske fortellerstil.

Russejentene roter med russegutter, bader i fontena, drikker vin rett fra tuten, danser og spyr - alt akkopagnert av den tidligere Amulet-vokalistens nye elektropopkrumspring.

«Big Day» er del to i en trilogi som skal ta for seg ungdomsmiljøer og fenomener i Norge - der alle låtene til slutt blir å finne på Torgnys solodebut «Chameleon Days» som kommer i oktober.

Hvis du liker Emil Triers verker, ta også en titt på franske Romain Gavras ungdomsportretter i musikkvideoene til Justices «Stress» og DJ Mehdis «Signatune».

Hvilken ungdomsgruppe tror du går under lupen i den siste delen av Trier og Torgnys videotrilogi?

Keith Jarretts The Köln Concert er en av jazzhistoriens mest kjente plateutgivelser, tidenes  mestselgende ECM-utgivelse, og tidenes mest solgte album med solo pianomusikk.

I tillegg er det betimelig å spørre om dette er albumet flest mennesker i verden har elsket til. Det er i hvert fall ikke usannsynlig at det er plata som har akkompagnert flest hyrdestunder på studenthybler verden over.

Jarretts lyriske mesterverk av improvisert pianomusikk  gikk sin seiersgang langt utenfor det vanlige jazzinteresserte publikummet da den kom i 1975, og har aldri mistet sin tiltrekningskraft.

Nå kan du høre Köln-konserten, og et utvalg andre ECM-utgivelser, i audiofile kvalitetspressinger på 180 grams vinyl.  Blant nyutgivelsene er også to konsertplater med Jarretts klassiske standardlåt-trio, med trommeslager Jack De Johnette og bassist Gary Peacock, og to album med Pat Metheny Group, Offramp og Pat Metheny Group.

Les mer

Musikkbloggen er tilbake, etter noen måneders sommerdvale. Først med gode nyheter for patrotiotiske godlydentusiaster:

Det amerikanske magasinet Stereophile er en slags bibel for audiofile. I septemberutgaven anmelder bladet bÃ¥de det norske kultbandet Bushman’s Revenge (bildet) og norsk high end-elektronikk, med hyggelig utfall sett med patriotiske øyne.

Les mer

Dans til gitarbasert, rytmisk musikk kan være… litt anstrengende Ã¥ se pÃ¥. Men det kan ogsÃ¥ være ganske effektivt fint, noe KrÃ¥kesølv viser i sin nye video til lÃ¥ta “Skredder”.

Danseren her heter Kari Vikjord, og er i likhet med bandet for øvrig fra Bodø. Videoen er regissert av Thor Erling Brenne.

“Skredder” var for øvrig en av lÃ¥tene som ble trukket fram av Dagbladets anmelder Sven Ove Bakke, da han kastet femmer pÃ¥ terningen for debutalbumet “TrÃ¥dnøsting”.

Førstesporet «Skredder» («va æ en skredder sku æ klædd dæ naken») ringler av gårde et sted mellom Kings Of Convenience og Kent, bruser med emorockfjærene i noen korte, øsende sekunder før de tvinger seg tilbake til tråklende, hoggende minimalisme. Slik bølger de fram og tilbake, mens gitarene kjekler og kjæler om hverandre.

Bandet selv ønsker ikke å si all verden om videoen, men de skriver i en e-post at videoen er veldig i tråd med resten av uttrykket til bandet:

Man kjenner også igjen flere av elementene i coverarten til Bernt Dyrstad fra Trådnøsting. Stilrent og mystisk.

Kråkesølv forbereder seg nå til en festivalsommer som inkluderer stopp på Hove, Træna, Bukta, Slottsfjell, Storås og Øya.

En bonus til slutt: En annen flink mann hvis musikk det egentlig ikke passer seg å bruke moderne dans til, men som ignorer det fullstendig - til stort hell:

Ride, Rise, Roar trailer from ride, rise, roar on Vimeo.

Bobby møter Ben Folds på Chatroulette

For noen uker siden dukket Pianomannen Merton opp på Chatroulette og YouTube. Dagbladet, blant flere, undret seg på om den hettekledde Merton egentlig var Ben Folds.
Under en konsert i Charlotte på lørdag koblet Ben Folds, seg opp Chatroulette og sang det han så sammen med noen tusen fans.
Akkurat som Merton gjorde.
Først trodde jeg at Merton og Ben Folds var en og samme person, men nå er jeg sannelig ikke så sikker lenger. Nei, det er dette som er Ben Folds på Chatroulette, skriver Jan Omdahl i dag.
Ikke vet jeg. Det låter i hvert fall litt annerledes, men samtidig kan begge være Ben Folds.
Noen med supergehør som vil driste seg til med en dom?

Se begge videoene i sin helhet og døm selv. Om ikke annet kan du dra pÃ¥ deg et smil. Selv den mutte fyren innledningsvis mÃ¥ gi seg gleden i vold nÃ¥r Ben Folds synger “Don’t be sad” og forklarer at tusenvis av mennesker er her to “cheer you up”.
Ben Folds: Ode to Merton

Merton på Chatroulette:

En gammel debatt får nytt liv etter at progrocklegendene i Pink Floyd i dag vant et søksmål mot plateselskapet sitt, EMI:

Er albumformatet kunstnerisk hellig og ukrenkelig, eller bare et distribusjonsformat for en mer eller mindre tilfeldig sammenrasket samling enkeltspor?

Floyds søksmål dreide seg dels om beregning av royalties, men også om hvorvidt plateselskapet har rett til å selge enkeltspor fra Pink Floyd-album digitalt, utenfor deres opprinnelige albumkontekst, skriver Telegraph.co.uk.

Floyd har alltid vært et albumband. Med plater som «Dark Side of The Moon», «Animals» og «The Wall» på rullebladet, må de vel  regnes som en av de fremste eksponentene for konseptalbumfaget. Her handler det om forseggjorte musikalske suiter, der musikk og tekst er sydd sammen til en større tematisk og kunstnerisk helhet. Hvor dypt helheten stikker, kan nok diskuteres, men helst ikke med medlemmer av Pink Floyd tilstede i rommet.

Ifølge bandets advokat forelå det en kontrakt som forbyr salg av Pink Floyd-kutt utenfor deres opprinnelige sammenheng, både fysisk og digitalt. EMI hevdet på sin side at avtalen bare gjelder fysisk salg. I dag fikk altså bandet medhold i retten. Dermed blir det ikke noe stykksalg av «Money» eller «Another Brick In The Wall pt. II».

For oss som er vokst opp med det fysiske albumformatet, har det mytiske proporsjoner. Du kan ikke komme her og fortelle oss at «Pet Sounds», «Abbey Road», «What’s Going On», «Are You Experienced?», «After The Gold Rush», «Innervisions», «Ziggy Stardust» eller «Sign  ‘O’ The Times» bare er en samling lÃ¥ter, satt sammen i siste liten fra et større rÃ¥materiale en hektisk helg før plata skal i trykken.

Er Beatles-klassikeren Abbey Road et ukrenkelig hele, eller bare en salgs- og distribusjonsløsning for en samling låter? Foto: SCANPIX

Eller kan du det? Den juridiske striden mellom en av rockens legender og selskapet de har gitt ut plater på hele sin karriere, er interessant som bakteppe for en mer generell diskusjon.

Alle som kjenner er musiker eller tre, vet at låtrekkefølgen på et album bestemmes med en viss flid og omhu. Det er om å gjøre å skape en fungerende helhet, med dynamikk til å sette de enkelte kuttene i sitt beste lys, og samtidig holde lytterens oppmerksomhet hele veien gjennom.

Men alle som kjenner en musiker eller tre vet også at det som havner på et album ikke er det eneste som kunne havnet der, og at rekkefølgen ofte er usikker helt til det siste.

Ofte er det mer elle mindre tilfeldige valg som avgjør. Bortsett fra reglen som ifølge Robert Forster, en av grunnleggerne av australske The Go-Betweens, er absolutt:

Det nest siste kuttet på et album alltid er det dårligste.

I disse iTunes- og Spotifytider er det vi som brukere som bestemmer. Er nest siste spor dårlig, lar vi bare være å kjøpe det. «Next»-knappen er heller ingen ny oppfinnelse. Vi handler enkeltspor, setter sammen digitale mixtapes og herjer generelt fritt med favorittartistenes kataloger.

FOTO: kevindooley under en Creative Commons 2.0-lisens

Er det helligbrøde å tukle med et album?

Skal vi tro Stargate-produsent Tor Erik Hermansen, kan det ikke være så farlig. Ifølge ham er det rett og slett slik at det vi tenker på som de beste albumene, er det fordi de inneholder de beste enkeltlåtene.

I en kronikk i Morgenbladet i januar, svarte den norske superprodusenten på en tidligere kronikk av Lars Lager Espevalen, som blant annet hevdet at oppløsningen av albumformatet fjerner en talerstol for musikkhistorisk og -teoretisk forståelse.

Hermansen fikk sin aha-opplevelse av albumets svekkede rolle da han jobbet med Rihannas nye  i Westlake Studio i Los Angeles,  i det samme studioet der Quincy Jones og Michael Jackson lagde Off The Wall. En jentegjeng fra en lokal barneskole hadde vunnet en konkurranse og var på besøk. En representant for plateselskapet spurte jentene hvilket Rihanna-album de likte best:

De så tomt på oss, helt til en av mødrene brøt inn og forklarte at: «De kjøper egentlig ikke cd-er, de får et beløp de kan bruke på iTunes hver måned». Det gikk opp for oss at ikke bare kjøper de enkeltsanger i stedet for cd-er, de forsto ikke engang spørsmålet, skriver Hermansen.

I en slik kontekst er Pink Floyds juridiske feide med EMI utvilsomt et ekko fra en svunnen tid.

Men er albumformatet virkelig døende? Og hva betyr det om det sakte, men sikkert forsvinner?

Jeg har nylig kjøpt meg vinylspiller, fråtser i audiofile nyutgivelser av klassiske album og er kanskje feil mann å spørre.

Hva tror du?

LidoLido fra Haugesund rapper med snille tekster.

Her er Dagbladet FREDAGs guide til Bylarms siste dag.

Les mer

Joensu 1685. Foto: Promo

Sjekk hva Dagbladet FREDAG anbefaler på Bylarm fredag kveld.
Les mer

Magne Furuholmen fikk med seg torsdagens mest spennende Bylarm-band.
Les mer

BYLARM: Musikkblogger som Pitchfork og Stereogum setter agenda for musikkulturen i vår tid i vel så stor grad som musikkjournalistikken i de etablerte mediene. Er det en bra ting? Hva gjør det med forholdet mellom musikk, musikkjournalistikk og musikkonsument? Får vi mer eller mindre virkelig kvalitetsjournalistikk om musikk av det?

Et av dagens seminarer på Bylarm handlet om musikkbloggene. Som det heter i seminarprogrammet: «Hva er situasjonen og hvor går utviklingen? Går musikkjournalisten den samme veien som CDen, og er det en isåfall en positiv utvikling? Risikerer vi å bli bombardert med gjennomsnittlige middelmådigheter med folkelig appell, og er flertallets demokrati en god ting for musikken?»

I panelet satt Brandon Stosuy fra Stereogum, Luke Turner fra The Quietus, Tim Barr fra News of The World i Skottland, Taylor McKnight fra bloggaggregatoren The Hypemachine og freelancejournalist Olaf Furniss. Ordstyrer: John Robb.

Her er noen av mine mer eller mindre uredigerte notater fra seminaret:

Brandon Stousy: Som blogger må du skrive raskere, mer komprimert, poengtert og effektivt. Ikke nødvendigvis dårligere. Du må publisere raskt når noe skjer. Det er morsommere. Jeg trives fortsatt med å skrive for papir, men det er så mange ledd. Blogging er som Hemingway!

Taylor McKnight: Folk kan bruke Hypemachine til å lete etter muskk, men også til å finne blogger som skriver om msukkk du bryr deg om. De tjener ikke på å skrive for oss, men de får eksponering

Olaf Furniss: Folk kjemper for å få skrive gratis for disse nettstedene. Det er helt utrolig.

Taylor McKnight: Muskkblogging drives av lidenskap, ikke penger. Derfor lenker vi heller ikke til old school medier på nett. Det er fint om folk tjener penger, men vi er ute etter lidenskapen.

Olaf Furniss: Lidenskap er fint, men det er ikke sånt at folk som tjener penger på det de gjør, ikke har lidenskap. Og vi må ha penger til å betalre regningene.

Luke Turner: Vil du tjene mye penger? Da er blogging feil bransje. Men det går an å leve av det. Men da må du ha lidenskap. Vi jobber 12 timer 7 dager i uka.

Taylor McKnight: Det er lidenskap begge steder. Men bloggere gjør det som en hobby, for å dele det de brenner for. På Hypemachine er det helt åpent, alle behandles likt og har ike mulighter til å bli sett. Vi setter heller ikke ut oppdrag. Dette er bare ting som skjer der ute, som vi viser fram.

Luke Turner: En negativ effekt av bloggene er at de har bidratt til ulovlig fildeling. Platebransjen annonserer ikke i media lenger fordi de ikke tjener nok penger, det skjer delvis fordi all musikken lekker på nettet, og der er bloggene en drivkraft.

Taylor McKnight: Vi lenker ikke til album som lar deg laste ned hele album eller sokm inneholder totrentfiler. Det kunne vært en enorm trafikkdriver for oss, men vi lar det være.

Tim Barr: Det som skjer med musikkjournalisikken nå, vil skje med finans, nyheter og andre felt senere. Til slutt har du ingen som redigerer, ingen som sjekker fakta, ingen eksperter. Da jeg begynte i dette gamet, måtte man vite hva man snakket om. Gjorde du det, fikk du jobb.

Luke Turner: Det har vært mye konsensusjournalistikk og tette relasjoner mellom journalister og plateselskapens PR-folk i demn tradisjonelle musikkjournalistikken. Nå begynner vi å se det samme i bloggosfæren. Det er viktig å styre unna konsensus.

Olaf Furniss: At noe er publisert betyr selvsagt ikke at det er godt. Det er mye lat, dårlig journalistikk uten elementære skriveferdigheter.

Randon Stosuy: Blogger er dagens fanziner. Det er der du lærer å skrive. Men de har også en energi de etablerte mediene mangler.. Er det intereaant og bra, vil du kunne tjene penger på det. Det finnes mange bra blogger, og mange dårlige, akkurat som i de etablerte mediene.

Randon Stosuy: Det er mye sinne i kommentarfeltet. Men de beste øyeblikkene er når vi får i agang gode samtaler, som da vi fulgte opp en New Yorker-artikkel om indierock og fikk en veldig interessant, intelektuell diskusjon.

Olaf Furniss: Vi har fått en gjensidig avhengighet mellom artister, journalister og medier. Tidligere satt vi journalister mer på vår høye hest. Tidligere var det et ubalansert forhold. Men vi trenger artistene og musikken like mye som de trenger oss.

Luke Turner: Google er den nye forsida. Vinkler vi en sak riktig for søkbarhet på Google, får vi en masse Googletrafikk.

Luke Turner: Folk kaller oss en blogg, men da blir vi litt sure. Vi lager et magasin på nett.

Randon Stosuy: Jeg ble nettopp spurt om Stereogum er en blogg, ettersom vi har lengre tekster og bryr oss om kvaliteten på skrivingen.

Taylor McKnight: Det er greie for profesjonelle journalister, dette behovet for å definere om det er blogg eller ikke. Jeg bryr meg ikke.

Tim Barr: For mange er det stas å skrive gratis nå, men på ett eller annet tidspunkt må du ha penger til å betale strømmen til laptopen din.

Og så, endelig, til spørsmålet som var utgangspunktet for debatten: Overlever den profesjonelle musikkjournalistikken?

Randon Stosuy: Medienes eiere en større trussel m0t journalistikken enn bloggerne.

Luke Turner: Rom for profesjonell journalistikk så lenge folk bryr seg ok musikk

Tim Barr: Modellen endrer seg. Artistene må finne nye måter å tjene penger på. Amatørmusikere er dårligere enn profesjonelle muskere. Det samme gjelder for jounalister (mye hodreysten i panelet).

Taylor McKnight: Vi vil alltid ha profesjonell musikkjournalistikk. Og plateselskaper. Men de må utvikle seg.

Vel. Det var det, sånn omtrent. Ble vi så mye klokere? Jeg tror kanskje ikke det. La oss håpe, og tro, at panelets ulike publikasjoner, det være seg old school eller new school, byr på mer poengterte og utfordrende standpunkter og dypere innsikt enn det vi fikk i denne debatten.

The Megaphonic Thrift

I en jungel av 150 ukjente og halvkjente band er det lett å gå seg vill. Her er Dagbladet FREDAGs anbefalinger for torsdagskvelden på Bylarm.

Les mer

Små meldinger risset i det blanke feltet innerst på singler og LP-plater,  er en gammel og god vinyltradisjon. Masteringeksperten George Peckham pleide for eksempel å signere sine mange pressinger av legendariske punk- og new wave-plater på 1970- og 80-tallet med med «A Porky Prime Cut».

Men maken til dette har du neppe sett før: En hel LP-side brukt til et kunstverk presset i vinyl.

Det er signert multikunstner Kim Hiorthøy, og pryder side 1 på Motorpsychos «Heavy Metal Fruit». Les mer

Før jul skrev jeg om hvordan jeg fikk besøk av Neil Young hjemme i stua mi. Det skjedde gjennom Neil Young Official Reissue Series 1-4, den første vinylboksen i Young gigantiske Archives-prosjekt, med hans fire første soloalbum i nydelige remastringer fra de opprinnelige analoge mastertapene, presset etter alle kunstens regler på 180 grams audiofil vinyl.

Det finnes flere, tilsvarende store vinylopplevelser for deg som har et forhold til beslektede ting fra herrene David Crosby, Stephen Stills og Graham Nash.

Reissue-feinschmeckerne hos Rhino har blant mye annet nyutgitt klassikeren «Crosby, Stills & Nash» fra 1969 og solodebutene til de tre, «Stephens Stills» (1970) , Nash’ «Songs For Beginners» (1971) og Crosbys «If I Could Only Remember My Name» (1971).

I likhet med Young-boksen er platene andaktsfullt remastret fra de opprinnelige analoge mastertapene av Chris Bellman hos remastringsguruen Bernie Grundman i Los Angeles. Det er også Grundman som har hatt oppsyn med pressingen.

Det er opplest og vedtatt at «Crosby, Stills & Nash» er et av folkrockens mesterverk, med sine overjordiske harmonier og tidløse vandringer mellom akustisk folk og elektrisk rock. Her låter den bedre enn noen gang. Det gjør også Crosbys geniale «If I Could Only Remember My Name» (1971) , om man da ikke vil jakte i annenhåndsmarkedet på en tidligere 2 x 45-versjon på 200 grams vinyl fra Classic Records som også skal være helt fabelaktig.

Men for meg er det debutalbumene til Stills og Nash som er aha-opplevelsene i denne bunken.

«Stephen Stills» hører i mine ører hjemme nesten (men bare nesten) helt der oppe på nivå med de mer legedariske platene fra denne gjengen, med sin sømløse miks av folk, blues, rock og gospel i et ganske ambisiøst og kraftfullt uttrykk. Nydelig skrevet, spilt og sunget, og produsert og remastret på en måte som får musikken til å stå ut i rommet.

Det første jeg tenker når jeg hører «Songs for Beginners» er «aha! britpop!». Manchester-gutten Nash var såvidt gjennom det traumatiske bruddet med Joni Mitchell da han leverte en solodebut som låter forbløffende britisk i all sin vestkyst-vellyd. Det er introspektivt og ganske dystert, med eminent låtskriverkunst og (igjen) en produksjonskvalitet som får musikken til å leve i rommet.

Grundmans remastringer er åpne og balanserte, med rik mellomtone, mindre av den litt for skarpe diskanten jeg husker fra noen av originalutgivelsene, og med en varm fylde i bassen som flere tidligere versjoner har manglet. Stort bedre enn dette låter ikke musikk.

Rhino-utgivelsene kan bestilles fra Big Dipper.

Vi skriver bare februar, men det skal godt gjøres om noen norsk single blir mer omsvermet og skamrost enn tittelsporet fra Susanne Sundførs kommende album «The Brothel». Nå er videoen her.

Susanne Sundfør. Foto: Siv Johanne Seglem

Dagbladet-anmelder Eirik Kydland var aller først ute med å trille sekserterningen i norsk presse for Sundførs Lars Horntveth-produserte seksminutte lange epos. «En voldsom, nesten rystende lytteropplevelse», skrev han blant annet.

Dagbladet la samtidig med anmeldelsen ut et 30 sekunder langt klipp fra låten som til nå er spilt av over 22.000 ganger. Den gikk også inn som beste nykommer på VG-lista på en 9. plass.

Videoen til «The Brothel» er nettopp blitt klar, og du kan du se den for første gang her.

Den er laget av Eric Alvin Wangel og filmet i Bergen. Vandreren i videoen er kunststudenten Rasmus Andreas Hungnes.

Om hvor mange gitarister kan man si at de har påvirket Neil Young, Jimmy Page i hans Zeppelin-glansdager, og Johnny Marr mens han spilte i The Smiths? For alt jeg vet er det bare én: Bert Jansch. Nå er tre Jansch-klassikere, med mesterverket «L.A. Turnaround» i spissen, remastret og nyutgitt på vinyl.

FRA INNSPILLINGEN: Et sjeldent opptak av Jansch og  steelgitarist O.J. «Red» Rhodes i arbeid med «L.A. Turnaround» i Mike Nesmiths hjemmestudio. Opptaket yter på ingen måte lydkvaliteten på vinylutgaven rettferdighet.

Skotske Jansch (f. 1943) er en virtuos gitarist, med fingerspill på akustisk stålstrenger som spesiale. Han er også en av folkmusikkens mest innflytelsesrike artister og låtskrivere, både som soloartist og som medlem av Pentangle.

Jansch var eksponent for en for sjangeren uvanlig fri og åpen tilnæring til folk, der blues, americana og eldre tradisjonsmusikk fra de britiske øyene gikk opp i en høyere enhet med et mer konvensjonelt folkuttrykk. Han forbindes nok mest med det han gjorde på siste halvdel av seksitallet og det tidlige syttitallet, men Jansch lagde noen av sine beste plater på Charisma-labelen midt på 1970-tallet.

De har lenge vært utilgjengelige og etterspurte samleobjekter, men tre av dem ble digitalt remikset og nyutgitt i fjor, og nå er de også tilgjengelige i flotte vinylpressinger.

Det er snakk om «L.A. Turnaround» (1974), «Santa Barbara Honeymoon» (1975) og «A Rare Conundrum» (1977) .

Remastringene er gjort under oppsyn av Jansch, og låter flott. En analog remastring fra de analoge mastertapene hadde selvsagt vært enda mer stas for vinylutgavene, men man skal ikke klage. Dette er snacks for audiofile, på en måte bare de beste akustiske kvalitetsinnspillingene kan være. Vinylplatene kommer i originalomslag med tekstark og nye bilder, og en cd med uutgitt materiale følger med hver plate.

Min favoritt er nok det Mike Nesmith-produserte mesterverket «L.A. Turnaround», der den eminente steelgitaristen O.J. «Red» Rhodes og et lag kremmusikere får være med å farge et betydelig lysere lydbilde enn mange nok forbinder med Jansch.

Solfylt westcoast møter mørkere britiske tåkelandskap, countryrock møter folk, med sublimt resultat.

Jansch-remastringene på vinyl kan du for eksempel kjøpe på Big Dipper i Oslo.