Tjostolv Moland som funkbassist? Dagens snakkis på nettet er en YouTube-video som angivelig viser nordmannen fra en ukjent side:  Som utøver av hvit manns funkbass, med slap-teknikk og høy tommelføring.

Les mer

«The Fall» kommer i salg på mandag, men allerede nå kan du førlytte til hele albumet og se en dokumentar om innspillingen av plata her.

Når Norah Jones vender tilbake til albumformatet nesten tre år etter tredjeplata «Not Too Late» (januar 2007), er det i ny skrud.

Med den lavmælte popjazzen på «Come Away With Me» (2002) og «Feels Like Home» (2004) som hun nærmest egenhendig skapte en ny nisje for i 00-tallets platebransje (årets fremste representant: Melody Gardot)  er nå forlatt til fordel for et langt mer eksperimentvillig uttrykk, rattet av Jacquire King, som tidligere har jobbet med bl.a Tom Waits, Kings of Leon og Modest Mouse.

Bidragsyterne som låtskrivere og/eller musikere på «The Fall» inkluderer Ryan Adams, Tom Waits-samarbeidspartner Marc Ribot og trommisen Joey Waronker.

At noe er rent vås, betyr ikke at det ikke er et åndsverk. To amerikanske rettsinstanser har nå fastslått at Musikkbloggens gamle helt George Clinton, funklegenden bak 70-talls-tvillingkonstellasjonen Parliament/Funkadelic, har opphavsrett til frasen Bow wow wow, yippie yo, yippie yeah. Dette litterære mesterverket av en formulering bruker Clinton for det den er verdt på electrofunkklassikeren «Atomic Dog» fra 1982.

Det er selskapet Bridgeport Music som sitter på rettighetene  til Clintons musikk, og som fikk medhold også i  andre rettsrunde i U.S. 6th Circuit Court of Appeals etter å ha saksøkt plateselskapet Universal Music. Bridgeport omtales også som sample-troll, fordi selskapet har spesialisert seg på å saksøke artister, plateselskap og musikkforlag for uautorisert sampling.

«Atomic Dog» er samplet av en drøss artister, men søksmålet gjaldt låta «D.O.G. in Me» av hip-hop- og R&B-gruppa Public Announcement. De har ikke samplet Clinton, men forsynt seg med frasen bow wow wow, yippie yo, yippie yeah, som altså er sentral på singelhiten fra Clintons første soloalbum «Computer Games». Den er ført i pennen av Clinton sammen med to av hans mangeårige samarbeidspartnere Gary Shider og David Spradley (A.K.A David Lee Chong).

Også den spesielle måten Clinton bruker ordet dog og frasen the dog in me er beskyttet av Clintons opphavsrett etter dommen , skriver The Tennessean.

I hvilken grad Clinton selv står bak søksmålet, eller er orientert om det, er usikkert. Da Musikkbloggen så Clinton sist på Rockefeller, virket han ikke påfallende juridisk kompetent. Tidligere har 67-åringen hatt en mer proaktiv og kulturvennlig forretningsmessig  tilnærming til den utstrakte samplingen av materialet hans, blant annet gjennom å selge cd-plater med ferdige samples under titler som Sample Some of Disc, Sample Some of D.A.T.

Musikkbloggen er den første til å ønske Clinton rikelige royaltyinntekter til kreativ tobakk og andre forbruksvarer. Men i en tid da mashup-konseptet  langt på vei definerer møtet mellom teknologi og kultur på nettet, er det kanskje litt trist at det nå skal være forbudt å sitere en frase fra en annen artist? At sitering, viderebruk og remiksing beriker kulturen, kan vi jo la T-Pains autotuning av Obama være eksempel på:

Men Bow wow wow, yippie yo, yippie yeah bør du altså styre klar av. Og dog, sånn for sikkerhets skyld.

Mens cd-plata aldri har hatt en sjel, er vinylplata besjelet så det holder. Jeg har nettopp kjøpt meg ny vinylspiller, og hentet fram de gamle LP-platene for første gang på 15 år. En semireligiøs høytidsstund, der et nøkkelspørsmål selvsagt var dette: Hvilken plate og hvilken låt skulle jeg spille først?

Ettersom Jimi Hendrix var min første store musikalske helt, falt valget på «Voodoo Chile» fra Electric Ladyland. Dette var synet som møtte meg da jeg tok plata ut av det ikoniske utbrettcoveret:

Paradoksalt? Ja, litt.

Les mer

Tidligere Amulet-vokalist Torgny Amdam har lagt om stilen en smule når han nå satser på et sololøp. Etter å ha hørt hans nye single The Only Game, som slippes på mandag, er vi her i redaksjonen enige om at han kan være inne på noe.

Låta er noen-og-tjue hakk mer lavmælt enn vi er vant til fra Torgnys kant, og sammen med stemmen til Maria Due låter det riktig så fint. Men når det hele nå er bildelagt av Emil Trier på en så bra måte som i videoen under her, smiler verden både til oss og Torgny. Fullt så hyggelig var vel kanskje ikke verden mot rånerne i videoen dagen etter innspillingen …

Utropskapsryktene? Narkotikaen? Drittslenging om Lillebjørn Nilsen? Eller kanskje rett og slett mordtilståelsen?

Musikkbloggen trenger din hjelp til å velge den riktige harde og klikkvennlige vinklingen på et mulig intervju med artisten Bare Egil.

Det må vel kunne kalles lanseringsjournalistikk 2.0, det den folkekjære renessansemannen/tullebukken fra Bøler legger opp til i lanseringen av sin nye singel, «Ta deg for nå». Hvis det da ikke er en meta-ironisk kommentar til mediesamfunnets og kulturindustriens parasittiske samliv:

I en pressemelding tilbys mediene å velge fritt fra en liste med 18 potensielle vinklinger på nyhetssaker om begivenheten, og vi trenger altså DIN hjelp til å velge. Les mer

I fjor måtte Randy Newman avlyse på grunn av helseproblemer, men i dag ble det klart at den 66 år gamle legenden gjør et nytt forsøk på å komme til Norge. Amerikaneren spiller på Sentrum Scene 28. april og 30. april i Grieghallen i Bergen.

Newman er kanskje ikke så kjent for alle, derfor har vi samlet ti klipp i et forsøk på å overbevise deg om at det er en god idé å vurdere en billett.

Først er et klipp som viser at Newman har vært en av fryktelig få artister som behersker politisk satire. «Political Science» er sunget fra ståstedet til en militaristisk hauk, som tar til orde for å atombombe hele verden - unntatt Australia:

We’ll save Australia
Don’t wanna hurt no kangaroo
We’ll build an All American amusement park there
They got surfin’, too

Så får det heller være at Newman ikke var noe å henge på juletreet i 1972:

Hans fire første album, utgitt mellom 1968 og 1974, er alle soleklare klassikere.  «Sail Away» (1972) avsluttes av den skummelt vakre og ikke spesielt gudfryktige «God’s Song (That’s Why I Love Mankind)».

At det var Randy Newman som skrev kjempehiten «You Can Leave Your Hat On» er kanskje ikke noe salgsargument i seg sjøl, selv om Newman i ettertid har bedyret at låta egentlig handler om en seksuelt usikker, litt stakkarslig taper, og at den slett ikke var ment å være den sexskrytende testosteronlåta Tom Jones og Joe Cocker seinere gjorde den til.

Uansett har han skrevet en imponerende mengde låter som har blitt spilt inn av andre. Blant dem er «I Think It’s Going To Rain Today», som har blitt sunget av Nina Simone, Judy Collins, Eric Burdon, Sidsel Endresen og - kanskje aller best - Dusty Springfield:

Den fremste tolkeren av Randy Newmans materiale var nok likevel Harry Nilsson, som lagde en hel plate med låtene hans, kalt «Nilsson Sings Newman».

Det finnes ikke flust av gamle Randy Newman-konserter på nettet, men denne - sammen med Rotterdam Philharmonic Orchestra i 1979 - er verdt å sjekke ut.

Til Norge kommer han alene med pianoet. Denne opptredenen med The BBC Concert Orchestra burde imidlertid være et godt argument for å aktivisere kringkastingsorkesteret om de skulle ha en fridag:

Fra 80-tallet har Randy Newman konsentrert seg mest om filmmusikk, og særlig er han kanskje kjent for å ha lydlagt flere av Pixar-animasjonsfilmene. Han vant Oscar for «If I Didn’t Have You» i 2001, etter å ha vært nominert 15 ganger. Blant annet fikk han to nominasjoner for musikken han lagde til «Ragtime» (1981).

I fjor slapp Newman plata «Harps and Angels», der en av de fineste låtene var «Losing You».

Fortsatt ikke mett? Her er en Randy Newman-minidokumentar i to deler fra BBC:

Sørafrikansk prog, portugisisk fado, malisk ørkenblues, musica popular brasileira, sørsibirsk strupesang, spansk flamenco, nigeriansk afrobeat, argentinsk tango, algerisk raï, og omtrent alle sjangre imellom.

Tirsdag starter Oslo World Music Festival. Dagbladets tidligere musikkanmelder, den verdensvante Birgitte Mandelid, loser deg gjennom høydepunktene, dag for dag.

Mandag 2. november:

Selv om den offisielle åpningskonserten går av stabelen i morgen, er det muligheter for en aldri så liten tjuvstart allerede i dag. Da kan man nemlig se klipp fra den kommende dokumentaren «Staff Benda Bilili: The Movie - Their Story» på Litteraturhuset, med både det bemerkelsesverdige bandet fra Kongo og filmskaperne tilstede for å svare på spørsmål. Debattansvarlig i Dagbladet Simen Ekern intervjuer bandet, og arrangementet er dessuten gratis.

Litteraturhuset kl. 19.30.

Tirsdag 3. november:

Den spanske flamencostjernen Miguel Poveda og den argentinske tangonestoren Rodolfo Mederos har fått i oppdrag å åpne festivalen, og for en åpning det blir. Konserten er en dialog mellom to eksepsjonelle musikere, to ekstremt følelsesladde sjangre, og mellom tradisjon og moderne impulser. Mederos og Poveda har dessuten fått med seg det eksperimenteringsvillige tangoorkesteret Orquesta Típica fra Buenos Aires, og to av Argentinas mest anerkjente dansere, Natalia Games og Gabriel Angio. Etter konserten flytter showet seg til en Milonga på Cosmopolite, der det også vil bli mulig for nordmenn å teste sine danseferdigheter opp mot de beste.

Oslo Konserthus kl. 19.30 / Cosmopolite kl. 21.30.

Onsdag 4. november:

Festivalens andre dag står i før nevnte Staff Benda Bililis tegn, og konserten deres er sannsynligvis ulikt alt annet du har sett tidligere. Det kongolesiske bandet består av poliorammede gatemusikanter, som til tross for sitt tøffe utgangspunkt lager magisk og sjelfull soukous (tidligere kalt afrikansk rumba) med islett av cubanske rytmer, jamaicansk reggae og amerikansk funk. Bandnavnet lar seg visstnok grovt oversette til en oppfordring om å se forbi det ytre, og selv om det er umulig å ikke la seg fascinere av Staff Benda Bililis selvbygde trehjulssykler, fargerike gevanter og «man tager hva man haver»-instrumenter, er det i den eksepsjonelle musikken man finner bandets virkelige egenart.

Rockefeller kl. 21.30.

Torsdag 5. november:

Foregangsfigur innen tropicalia- og musica popular brasileira-bevegelsene på 1960-tallet. Politisk aktivist. Tidligere kulturminister. Fantastisk musiker og scenepersonlighet. Medlem av den franske Æreslegionen. Man kan trygt si at Gilberto Gil er en mann med mange jern i ilden. Gjennom fem tiår har han gitt ut et femtitalls plater som har vært med på å forme den brasilianske musikken slik vi kjenner den i dag, og dessuten gjort seg bemerket for sitt sosiale arbeid verden over. Under OWMF har han valgt seg en akustisk tilnærming, og kommer til å spille et utvalg fra den ekstensive katalogen sammen med sønnen Bem Gil og cellisten Jacques Morelenbaum. Denne historieleksjonen bør man ikke gå glipp av.

Rockefeller kl. 21.00.

Det er ennå ikke mulig å være to steder på samme tid. Når to høydepunkter krasjer, må man dessverre velge seg ett av dem. Dersom akustisk brasiliansk visesang ikke er din kopp te, er kanskje strupesang fra Sør-Sibir det? Kvartetten Huun-Huur-Tu har spilt med en rekke storheter innen vestlig populærmusikk i løpet av sin femten år lange karriere, og inkorporert instrumenter i en sjanger som opprinnelig framføres a cappella, men likevel alltid holdt fast ved røttene i den tradisjonsrike strupesangen fra Tuva. Til kritikere og musikkelskeres store glede.

Blå kl. 21.00.

Fredag 6. november:

Vil man være riktig kontroversiell kan man påstå at den nigerianske trommeslageren og perkusjonisten Tony Allen har vært like viktig for afrobeaten som sin tidligere bandleder Fela Kuti. Det er ikke bare en vågal påstand, den er også sann. Allen bidro til å legge det rytmiske fundamentet for en sjanger som er tuftet på nettopp rytmer og beats. Han er like aktuell i 2009, 70 år gammel, som han var for nesten 40 år siden, da afrobeat tok form i Lagos’ svette klubber og James Brown visstnok ble inspirert til å ta den amerikanske funken minst sju hakk videre etter å ha hørt resultatet. Senioren spiller fortsatt med stor autoritet, og så avslappet at man skulle tro de komplekse og kontante rytmestrukturene var enkle å hamre ut av trommene. Så feil kan man ta. Allen er en levende legende og den  absolutt beste på sitt felt.

Parkteatret kl. 22.30.

Lørdag 7. november:

For noen måneder siden kunne man lese en lang artikkel om sørafrikanske BLK JKS (Black Jacks) i det toneangivende amerikanske hipstermagasinet The Fader. Mest interessant var det å få et innblikk i hvordan det unge bandet nærmer seg konsertframføringer. De fire virtuose musikerne veksler mellom struktur og improvisasjon, samspilte, jam-aktige partier og individuelle instrumentalutskeielser, drivende rytmiske partier og plutselige temposkifter, bygget over materiale fra den overbevisende EPen «Mystery» fra tidligere i år, og den relativt nye debutfullengderen «After Robots». BLK JKS står for et uforutsigbart, men ekstremt fokusert sammensurium av postrock, prog og punk - harde, kontante riff med elementer fra sørafrikansk musikktradisjon - som i liveversjon er lettere tilgjengelig enn denne beskrivelsen skulle tilsi.

Blå kl. 22.00.

Søndag 8. november:

På festivalens avslutningsdag er det bare én stor konsert, og godt er det, for den er det eneste riktige alternativet for en musikkelsker. Algeriske Khaled er en legende på lik linje med Gilberto Gil og Tony Allen, men til forskjell fra dem - som må finne seg i å dele rampelyset med sjangerkumpaner - troner han over sitt felt i ensom majestet. Vi snakker tross alt om raï, og da er Khaled, som har vært en skikkelse å regne med siden han var midt i tenårene på 1970-tallet, den udiskutable kongen. Aldri hørt om ham, sier du? Vel, du har garantert hørt hans største hit, nemlig «Aicha», i en eller annen sammenheng. Og er du jomfru hva raï angår, er det intet sted det er mer naturlig å starte enn i Khaleds trygge musikalske favn denne søndagen. Kjenn din besøkelsestid!

Rockefeller kl. 21.30.

Å gå på konsert har alltid vært en sosial greie. Nå forsøker Facebook å sosialisere musikkopplevelsen, men blir det noe mer stas i stua om du kan ta med deg de 500 nærmeste vennene på konsert? I natt kan du teste det ut og se Foo Fighters live.

For noe som føles som en liten evighet siden hadde man Nattrock i Norge. Jeg var for ung til å sitte oppe, men jeg snek meg til noen glimt fra storebrorens Nattrockfest sammen med sine venner.
Det tror jeg er min første opplevelse av musikk som en sosial aktivitet. Siden har det blitt en og annen skål på alt fra Valle til smalhanskonserter i og utenfor Oslo.
Nesten uten unntak med en venn eller to. Det blir ikke helt live uten life.

Det er derfor et spennende grep Facebook gjør, i samarbeid med Studio 606 ved å arrangere konserter i verdens største sosiale nettverk.

Facebook er på langt nær først, men de er størst. MySpace gjør det og MSN Music har gjort det. Nå snakker de to semikjempene om et mulig musikalsk samarbeid.

Du slipper imidlertid å velge mellom gullrekka, utelivet og Foo Fighters-konsert. Konserten starter 10PM ET, hvilket betyr at du kan få med deg Dave Grohl på nachspielet klokken 03.00 i natt.

En smakebit på hva du kan forvente deg i natt:

Følg meg på Twitter: helgebirk

Det finnes supergrupper og det finnes supergrupper. Noen er helt greie. Mange er ikke supre i det hele tatt. Noen, deriblant en framtredende norsk en, håner konseptet.

Men noen ganger er en supergruppe virkelig super. Og hvem har ikke gledet seg litt ekstra mye til de første ordentlige smakebitene fra superdupergruppa Them Crooked Vultures?

Her er det kvalitet i hver lagdel, for å si det svært forsiktig. Det mangler vel egentlig bare Benny Andersson eller Elton John på keyboards:

Josh Homme: Queens Of The Stone Age

Dave Grohl: Foo Fighters/Nirvana/Queens Of The Stone Age

John Paul Jones: Led Zeppelin

Apropos den ferske debatten om hvorvidt vi musikkanmeldere bruker for kort tid på ny musikk før vi lirer av oss et-eller-annet i avisa, skal vi la ytterligere meningsytringer ligge for nå. Og la denne smakebiten fra konstellasjonens debutalbum surre og godgjøre seg litt, før vi avgjør hvor høyt opp på Topp 10-lista over årets låter den skal havne.

Her kan du sjekke den ut selv - «New Fang»:

The Blacksheeps har spilt inn en ny musikkvideo - denne gangen til låta «Cancellation» - i forbindelse med den kommende barnefilmen «Bestevenner».

The BlackSheeps-låta er med i en scene når jentene kommer til Oslo. Da ville vi ha en rockelåt med litt trøkk i. Budskapet i teksten til The BlackSheeps og budskapet i filmen matcher også bra: Det handler om mot - om det å tørre og våge noe, har regissør Christian Lo tidligere uttalt til Dagbladet.no.

Videoen er en miks av filmklipp og konsert, og ender i en popkornbatalje:

Les mer

Florence & the Machine er vanskelig å mislike, men deres versjon av The Source/Candi Staton-klassikeren «You’ve Got the Love» er  fæl.

Det er noe med Florence’ stemme som blir helt feil når den er satt opp mot Statons uforglemmelige vokalinnsats.

Les mer

Datarock fortsetter å tyte ut nye låter og remikser som om det ikke er noen morgendag. Bergenserne har hatt et vellykket opphold i USA etc. (blant annet med Jimmy Kimmel-opptreden), men vender nå snuta hjemover for en større turné i regi av Rikskonsertene (og med Karin Park med på lasset).

I den forbindelse legger vi ut en ny remiks ut for fri nedlasting (i samarbeid med bandet selv, selvfølgelig). Det dreier seg om «The Pretender», remikset av New York-duoen Holy Ghost.

Last ned The Pretender (Holy Ghost Remix Dub) her

Les mer

“There’s no way Antichrist isn’t a major career embarassment for costars Willem Dafoe and Charlotte Gainsbourg, and a possible career stopper for Von Trier”, skrev den morsomgretne skribenten Jeffrey Wells etter den mye omtalte «Antichrist»-visningen i Cannes i sommer.

To uker seinere hadde Gainsbourg fått pris for beste skuespillerprestasjon av Cannes-juryen.

Vi håper selvfølgelig at Charlotte, som er datteren til den avdøde legenden Serge Gainsbourg, nå velter seg i rolletilbud etter å ha vært tøff nok til å takke ja til Von Trier.

Og hvis ikke, har hun i det minste en brukbar karriere som sangerinne å lene seg på.

Særlig er den noen fine ting på debutplata «Charlotte For Ever» (1986), der hun blant annet synger duett med pappa.  Noe kjedeligere var «5:55» fra 2006, der hun hadde fått hjelp av blant andre Jarvis Cocker.

Nå er det omsider klart for en ny plate, og denne gangen er det en annen gamling hun skal dra nytte av - Beck.

Og hurra, det er et samarbeid som kan fungere. Vi stjeler rått fra The Fader-bloggen:

The studio probably had a bunch of crystals, cassette copies of the “Sex Laws” single, orange Febreeze and a bunch of loose fabric made by Hermes that they draped on all the microphones. It sounds that way—rock and roll loser legend Scientologist with a great hat and handmade acoustic guitars and marimbas meets famous-in-France maybe sorta kinda rich lady with a voice like a lush and European tiny wind tunnel.

Hva synes du?

Last ned «IRM» her

Slik har du aldri hørt heltene dine før.

OK, så kan det vel knappest kalles en nyhet, men humringen kom tilbake da den tidligere Weld-gitaristen (nå P4-Redaktør) Jørn Johansen (som blant annet har skrevet den fabelaktige Crown Imperial Song) postet noen shred-paraodier på Facebook.

Shred er, i musikalsk sammenheng, et begrep på en gitarteknikk som (bl.a.) handler om å spille uanstendig mange toner på kortest mulig tid.

Les mer