I kveld spiller Depeche Mode i Bergen, en konsert som opprinnelig skulle vært spilt sommeren 2009 på Koengen, men som ble utsatt på grunn av at vokalist Dave Gahan ble behandlet for kreft. Dette intervjuet med Gahan ble trykket på Dagbladets Ideer-sider 6. mars 2009, men har ikke tidligere vært publisert på nett.
Foto: Mute/EMI
- Å se seg tilbake vil være spikeren i kista for et band som oss, sier Dave Gahan til Dagbladet. Men hvordan gjøre noe nytt med en 30 år gammel stjernegruppe? Og bryr han seg om fansen vil like det?
LONDON (Dagbladet): Depeche Mode har nok fans og nok hits til å kunne leve fett på potensielt nostalgidyrkende verdensturneer.
I dagens lukrative konsertmarked, og med et platesalg som bare faller og faller, må det da være fristende for et band som Depeche Mode - 30 år til neste år - å leve på gamle bragder?
Eller sagt på en annen måte: hvorfor utsette sin aldrende, men usedvanlig lojale fanskare - som utvilsomt vet hva de ønsker seg av sitt band - for nye plater ingen strengt tatt forventer noe særlig av? Hvorfor lage plater kan risikere å ende opp som parenteser i en for lengst ferdigkanonisert diskografi?
«Sounds Of The Universe», som kommer 20. april og som har et frampek ute allerede i form av singelen «Wrong», har helt klart DNA i seg som stammer fra vintage Depeche. Men det låter samtidig som et band som i liten grad synes interessert i å smiske med sine fans.
- Vi forholder oss aldri, aldri, aldri til gamle dager, bruser det av Dave Gahan, frontfigur i Depeche Mode siden 1980.
Man kan bare ane hvilken kløe som oppstår i fingrene til plateselskap og bookingagenter i anledning det forestående jubileet. Men i Dave Gahan har de en vrien mann å overbevise om nostalgi som hardt valuta i platebransjens krisetid.
- Å se seg tilbake vil være spikeren i kista for et band som oss. Du må utfordre deg selv i forhold til hva du har lært og hva du har oppnådd. Hele tida. Du må finne inspirasjon selv, og du må finne folk å jobbe med som inspirerer deg. Du må manipulere og prosessere og utvikle musikken slik at den oppleves som spennende, energisk og frisk. Det er den eneste måten å gjøre det på.
Dave Gahan er sitt vanlige, skarpkledde, slanke jeg. Hans klær og fysiske framtoning overkjører furer og værbitt fra et innholdsrikt liv på ulike nivåer av skråplanet. Manken er pertentlig svartfarget helt inn til røttene. Han blir snart 47. Og han har gjennomført noe en liten palassrevolusjon i sitt band. En helt nødvendig handling, ifølge Gahan.
- På «Exciter» (fra 2001) lurte jeg på hvorfor ikke Martin bare laget en soloplate. Min innflytelse var minimal. Jeg gjorde mitt beste vokalt, men for meg var det ikke nok. Så jeg så ingen utvei enn å presse meg inn i det, forklarer Gahan, som har skrevet tre låter på den nye «Sounds Of The Universe»-plata, akkurat som han gjorde på 2005-forgjengeren «Playing The Angel».
- «Exciter» var for meg slutten på gamle Depeche Mode. Jeg husker jeg seriøst tenkte at dette trolig er den siste plata vi kommer til å lage. Vi eksperimenterte ikke så mye som vi burde. Det var som å stå og se på hvordan flammen vår sloknet. For meg personlig var det en urovekkende opplevelse. Og på det tidspunktet i livet kunne jeg ikke bevilge meg luksusen det ville være å drikke denne vonde følelsen bort, eller erstatte tomrommet jeg følte med noe annet.
Det Dave Gahan viser til her, er hans lange kamp mot heroin og annen usunn stimuli. I rockens mytekanon er et eget kapittel viet den gangen i 1996 da han var klinisk død i noen hektiske minutter på et sykehus i Los Angeles etter en overdose.
Etterpå rehabiliterte han seg, og rakk å prestere godt nok i studio til at «Ultra» (gitt ut i 1997) ikke endte opp som en Martin Gore-soloplate.
Oppfølgeren «Exciter» kom ut i 2001, og viste et Depeche Mode som langt på vei kastet seg i hendene på produsenten Martin Bell. Han ga bandet et oppstykket, minimalistisk uttrykk som Gahan nå i ettertid ser på som noe fremmed og påtvunget.
- I mine ører er det en Martin Bell-plate mer enn resultatet av et lagarbeid. Eneste vei for meg ut av den plata var å gå solo. Det var den eneste måten for meg å kunne bli begeistret av å lage musikk. Og det var nok også et uttrykk for at den gamle måten vår å jobbe på var kommet til veis ende.
- Hva mener du med det?
- Gjennom hele bandets historie har det handlet om Martins sanger, tanker og ideer. Og så har det vært min oppgave å tolke disse med min stemme. Men «Exciter» og den påfølgende turneen ga meg den gnagende følelsen at dette ikke gikk lenger.
Gahan ga så ut soloplata «Paper Monsters» (2003), som ble fulgt opp i 2007 av «Hourglass» (2007).
- «Paper Monsters»-turneen hjalp meg med å identifisere noen av tingene jeg savnet med Depeche Mode rundt «Exciter»-tida. Det var stort for meg å oppleve å vokse som scenekunstner igjen, å gjenskape en følelse som liknet den jeg hadde med Depeche tidligere. Føle at jeg ble støttet av alle rundt meg. Det er vel det jeg hadde savnet. Å få bidra og bli hørt. Nå måtte det være min tur til å få være med og male på det store lerretet som er Depeche Mode. Jeg tenkte: «Nå Martin, nå åpner jeg denne døra og du blir med meg inn. Ellers er det slutt».
Gahan beskriver hvordan den mangeårige kompanjongen Martin Gore antakelig brukte lang tid på å venne seg til tanken om å dele på låtskrivingen i bandet, å tenke på Gahans bidrag som noe nyttig heller enn en trussel mot en etablert, fastlåst rollefordeling. Men har det løftet bandet på noen måte, er det bra for bandet at Martin Gore ikke skriver alle sangene?
- Det har tatt tid for oss begge, men det føles mer naturlig nå. Vi skriver ikke sammen direkte, men på denne plata er det låter hvor Martin virkelig har strukket seg for å komme opp med ideer til å forbedre dem.
Foto: Mute/EMI
I oppkjøringen til lanseringen av «Sounds Of The Universe» trekker plateselskapet i sitt skryteskriv opp R.E.M., U2 og Metallica som eksempler på hvilken liga Depeche Mode tilhører.
Og like mye som det er en helt riktig påstand og observasjon, er det også en man kan tolke i verste mening: R.E.M. har ikke laget en virkelig interessant eller spesielt god plate på hele dette tiåret. U2s 2000-tall er i beste fall omstridt - det nye albumet «No Line On The Horizon» får femstjerners anmeldelser i store internasjonale musikkmagasiner, men det finnes også toneangivende medier som mener de er helt på bærtur. Og Metallica har vel anstendigheten i behold etter sitt siste «Death Magnetic»-epos, men knapt mer enn det. Det er neppe den plata en gjennomsnitts Metallica-fan virkelig trenger - eller virkelig hadde ønsket seg.
- Det er et problem at forventningene ofte blir altfor store, enten de kommer fra fans eller fra journalister. De baserer seg alltid på tidligere suksess, enten med gamle plater eller den siste. Det er en veldig begrensende måte å se det på. Som band lager du ei plate fordi du alltid vil lage en god plate. Men noen ganger ender ei plate opp som en avsats for den neste plata i stedet. Det vet man ikke mens man holder på, men man oppdager det etter hvert. Og «Playing The Angel» var en slik plate for oss - det kan jeg sitte her og si nå. «Sound Of The Universe» føles bedre.
- Hvordan da?
- Å lage den var en svært positiv opplevelse, helt fra starten av. Vi gikk på jobben og begynte å eksperimentere igjen. Det var strevsomt, men oppfriskende. Man leter etter en atmosfære, en stemning, en låt som kan åpne opp prosessen og gi retningen videre. Men så kjører man seg like gjerne fast igjen seinere, henter fram forkastede ideer, jobber videre, finner nye spor og kjører seg fast igjen. Og så blir man ferdig til slutt. Vi ville lage en ny stor Depeche Mode-plate, og det føles det som vi har gjort.
- Og da er en ren nostalgiturné selvsagt helt uaktuelt?
- Når vi lager turnésettet starter vi alltid med det nye albumet, finner sangene vi vil spille derfra. Så har vi en ganske gjensidig oppfatning av hvilke gamle låter vi gjerne vil spille. Og så finner vi noen gamle som vi sjelden spiller, som en gest til fansen. Såpass kan vi strekke oss.
Bilde fra videoen
Datarock, Karin Park, Katzenjammer, Real Ones og Shining er blant deltakerne på 
Eirik Kydland
Anne Gunn Halvorsen
