4. februar 2010

Westcoast mÞter folk, pÄ vinyl

Om hvor mange gitarister kan man si at de har pÄvirket Neil Young, Jimmy Page i hans Zeppelin-glansdager, og Johnny Marr mens han spilte i The Smiths? For alt jeg vet er det bare én: Bert Jansch. NÄ er tre Jansch-klassikere, med mesterverket «L.A. Turnaround» i spissen, remastret og nyutgitt pÄ vinyl.


FRA INNSPILLINGEN: Et sjeldent opptak av Jansch og  steelgitarist O.J. «Red» Rhodes i arbeid med «L.A. Turnaround» i Mike Nesmiths hjemmestudio. Opptaket yter pÄ ingen mÄte lydkvaliteten pÄ vinylutgaven rettferdighet.

Skotske Jansch (f. 1943) er en virtuos gitarist, med fingerspill pÄ akustisk stÄlstrenger som spesiale. Han er ogsÄ en av folkmusikkens mest innflytelsesrike artister og lÄtskrivere, bÄde som soloartist og som medlem av Pentangle.

Jansch var eksponent for en for sjangeren uvanlig fri og Äpen tilnÊring til folk, der blues, americana og eldre tradisjonsmusikk fra de britiske Þyene gikk opp i en hÞyere enhet med et mer konvensjonelt folkuttrykk. Han forbindes nok mest med det han gjorde pÄ siste halvdel av seksitallet og det tidlige syttitallet, men Jansch lagde noen av sine beste plater pÄ Charisma-labelen midt pÄ 1970-tallet.

De har lenge vÊrt utilgjengelige og etterspurte samleobjekter, men tre av dem ble digitalt remikset og nyutgitt i fjor, og nÄ er de ogsÄ tilgjengelige i flotte vinylpressinger.

Det er snakk om «L.A. Turnaround» (1974), «Santa Barbara Honeymoon» (1975) og «A Rare Conundrum» (1977) .

Remastringene er gjort under oppsyn av Jansch, og lÄter flott. En analog remastring fra de analoge mastertapene hadde selvsagt vÊrt enda mer stas for vinylutgavene, men man skal ikke klage. Dette er snacks for audiofile, pÄ en mÄte bare de beste akustiske kvalitetsinnspillingene kan vÊre. Vinylplatene kommer i originalomslag med tekstark og nye bilder, og en cd med uutgitt materiale fÞlger med hver plate.

Min favoritt er nok det Mike Nesmith-produserte mesterverket «L.A. Turnaround», der den eminente steelgitaristen O.J. «Red» Rhodes og et lag kremmusikere fÄr vÊre med Ä farge et betydelig lysere lydbilde enn mange nok forbinder med Jansch.

Solfylt westcoast mÞter mÞrkere britiske tÄkelandskap, countryrock mÞter folk, med sublimt resultat.

Jansch-remastringene pÄ vinyl kan du for eksempel kjÞpe pÄ Big Dipper i Oslo.

29. januar 2010

Heavy metal hallelujah!

Nagleinvasjon i hovedstaden i helga.

metal

LÞrdag som var slapp Inferno-festivalen programmet for 10-Ärsjubileet som gÄr av stabelen pÄ Rockefeller og John Dee i pÄskehelgen. Men du trenger ikke vente sÄ lenge pÄ Ä tilfredsstille metalentusiastene: Den gode nyheten er at dersom man befinner seg innenfor Ring 1 i hovedstaden, behÞver man ikke Ä vente til slutten av mars med Ä spenne pÄ seg patronbeltet og naglearmbÄndene.

I kveld utspiller det seg nemlig noe av et mestermĂžte mellom alt fra obskure heavy metal-dinosaurer til trendy MTV-hardcore i det gamle Torggata bad.

Tradisjonstungt

Metal Merchants-festivalen som for fÞrste gang ble avholdt i Kanonhallen pÄ samme tid i fjor, er i Är flyttet til John Dee.

Grunntanken bak festivalen er at alt som smaker av kommersielle krefter, listplasseringer og alt annet som er forbundet musikkens storindustri, er bannlyst.

Her er det rene og uperverterte metalestetikken som er gjeldende.  Gjerne formidlet av band som har beholdt sin uskyld i opp mot 30 Är.

Britiske Tank er et av dem. Gjengen tok sine fĂžrste skritt som en del av den famĂžse New Wave of British Heavy Metal som blant annet avfĂždte ikke ukjente Iron Maiden og Def Leppard, men var kanskje ikke like heldig i valg av manager. Det har likevel ikke rocket ved innsatsviljen og i kveld kan du se dem i levende live.

Men det er ikke bare de gamle ringrevene som dominerer Metal Merchants. Amerikanske Slough Feg begynte sitt tradmetal-korstog pÄ begynnelsen av 90-tallet og sÞrger for at klassiske gitarharmonier har gode vekstkÄr ogsÄ i 2010. Doom-spirene The Lamp of Thoth fra England har Äpenbart har lÊrt et triks og to av landsmennene Cathedral og sverger til hysterisk og smÄbisarr seigrock med stor underholdningsverdi. Tross utenlandsk dominans har Metal Merchants funnet plass til smÄtt legendariske Lamented Souls med tidligere Dimmu Borgir-bassist ICS Vortex i front.

Nye Takter

Da er tonen en ganske annen i etasjen over. Kveldens hÞvding i storstuen heter Robert Flynn, enerÄdende general i Machine Head, en trupp som har farget moderne tharsh med bred pensel fra og med den legendariske debuten «Burn My Eyes» fra 1994.

Men han er ikke alene om Ä holde hoff i Oslos feteste rockestue. Hatebreed, som la Hove-festivalen i ruiner for noen Är siden, kommer ogsÄ pÄ et etterlengtet norgesbesÞk. Moshcore-hÞvdingene, frontet av verbale Jamey Jasta, har gitt begrepet bromance ny valÞr med sine utrettelige kamprop om broderskap og antiautoritÊre holdninger. Ryker ikke gulvet her, vil det aldri gjÞre det.

Bleeding Trough har fÄtt Êren av Ä Äpne kalaset. Orange County-bandet har klart Ä gi den etterhvert loslitte termen metalcore et sus av noe eksotisk. Som vi skrev om bandets siste plate: «Declaration» er drama, rÄskap og driv pÄ en mÄte som svÊrt fÄ band makter Ä gjÞre interessant i dag.

Tidsreise

Kjapt oppsummert, sÄ sitter vi altsÄ igjen med alt hva man trenger for Ä gjennomfÞre en fullverdig tidsreise fra heavy metalens spede begynnelse og frem til urban Brooklyn-asfalt.

Glem KnausgÄrd og ekstremkulde, her er det bare Ä ta Alice Cooper-dogmet «Raise Your Fist and Yell» pÄ alvor og brÞle med til Rob Flynns parole «Let freedom ring with a shotgun blast», eller headbange pÄ seg whiplash til Anihilateds fordums-thrash.

God metalhelg.

29. januar 2010

Å gjenoppfinne Depeche Mode

I kveld spiller Depeche Mode i Bergen, en konsert som opprinnelig skulle vÊrt spilt sommeren 2009 pÄ Koengen, men som ble utsatt pÄ grunn av at vokalist Dave Gahan ble behandlet for kreft. Dette intervjuet med Gahan ble trykket pÄ Dagbladets Ideer-sider 6. mars 2009, men har ikke tidligere vÊrt publisert pÄ nett.

dmode0308

Foto: Mute/EMI

- Å se seg tilbake vil vĂŠre spikeren i kista for et band som oss, sier Dave Gahan til Dagbladet. Men hvordan gjĂžre noe nytt med en 30 Ă„r gammel stjernegruppe? Og bryr han seg om fansen vil like det?

LONDON (Dagbladet): Depeche Mode har nok fans og nok hits til Ä kunne leve fett pÄ potensielt nostalgidyrkende verdensturneer.

I dagens lukrative konsertmarked, og med et platesalg som bare faller og faller, mÄ det da vÊre fristende for et band som Depeche Mode - 30 Är til neste Är - Ä leve pÄ gamle bragder?

Eller sagt pÄ en annen mÄte: hvorfor utsette sin aldrende, men usedvanlig lojale fanskare - som utvilsomt vet hva de Þnsker seg av sitt band - for nye plater ingen strengt tatt forventer noe sÊrlig av? Hvorfor lage plater kan risikere Ä ende opp som parenteser i en for lengst ferdigkanonisert diskografi?

cover-depeche«Sounds Of The Universe», som kommer 20. april og som har et frampek ute allerede i form av singelen «Wrong», har helt klart DNA i seg som stammer fra vintage Depeche. Men det lÄter samtidig som et band som i liten grad synes interessert i Ä smiske med sine fans.

- Vi forholder oss aldri, aldri, aldri til gamle dager, bruser det av Dave Gahan, frontfigur i Depeche Mode siden 1980.

Man kan bare ane hvilken klÞe som oppstÄr i fingrene til plateselskap og bookingagenter i anledning det forestÄende jubileet. Men i Dave Gahan har de en vrien mann Ä overbevise om nostalgi som hardt valuta i platebransjens krisetid.

- Å se seg tilbake vil vĂŠre spikeren i kista for et band som oss. Du mĂ„ utfordre deg selv i forhold til hva du har lĂŠrt og hva du har oppnĂ„dd. Hele tida. Du mĂ„ finne inspirasjon selv, og du mĂ„ finne folk Ă„ jobbe med som inspirerer deg. Du mĂ„ manipulere og prosessere og utvikle musikken slik at den oppleves som spennende, energisk og frisk. Det er den eneste mĂ„ten Ă„ gjĂžre det pĂ„.

Dave Gahan er sitt vanlige, skarpkledde, slanke jeg. Hans klÊr og fysiske framtoning overkjÞrer furer og vÊrbitt fra et innholdsrikt liv pÄ ulike nivÄer av skrÄplanet. Manken er pertentlig svartfarget helt inn til rÞttene. Han blir snart 47. Og han har gjennomfÞrt noe en liten palassrevolusjon i sitt band. En helt nÞdvendig handling, ifÞlge Gahan.

- PÄ «Exciter» (fra 2001) lurte jeg pÄ hvorfor ikke Martin bare laget en soloplate. Min innflytelse var minimal. Jeg gjorde mitt beste vokalt, men for meg var det ikke nok. SÄ jeg sÄ ingen utvei enn Ä presse meg inn i det, forklarer Gahan, som har skrevet tre lÄter pÄ den nye «Sounds Of The Universe»-plata, akkurat som han gjorde pÄ 2005-forgjengeren «Playing The Angel».

- «Exciter» var for meg slutten pÄ gamle Depeche Mode. Jeg husker jeg seriÞst tenkte at dette trolig er den siste plata vi kommer til Ä lage. Vi eksperimenterte ikke sÄ mye som vi burde. Det var som Ä stÄ og se pÄ hvordan flammen vÄr sloknet. For meg personlig var det en urovekkende opplevelse. Og pÄ det tidspunktet i livet kunne jeg ikke bevilge meg luksusen det ville vÊre Ä drikke denne vonde fÞlelsen bort, eller erstatte tomrommet jeg fÞlte med noe annet.

Det Dave Gahan viser til her, er hans lange kamp mot heroin og annen usunn stimuli. I rockens mytekanon er et eget kapittel viet den gangen i 1996 da han var klinisk dÞd i noen hektiske minutter pÄ et sykehus i Los Angeles etter en overdose.
EtterpÄ rehabiliterte han seg, og rakk Ä prestere godt nok i studio til at «Ultra» (gitt ut i 1997) ikke endte opp som en Martin Gore-soloplate.

OppfÞlgeren «Exciter» kom ut i 2001, og viste et Depeche Mode som langt pÄ vei kastet seg i hendene pÄ produsenten Martin Bell. Han ga bandet et oppstykket, minimalistisk uttrykk som Gahan nÄ i ettertid ser pÄ som noe fremmed og pÄtvunget.

- I mine Þrer er det en Martin Bell-plate mer enn resultatet av et lagarbeid. Eneste vei for meg ut av den plata var Ä gÄ solo. Det var den eneste mÄten for meg Ä kunne bli begeistret av Ä lage musikk. Og det var nok ogsÄ et uttrykk for at den gamle mÄten vÄr Ä jobbe pÄ var kommet til veis ende.

- Hva mener du med det?

- Gjennom hele bandets historie har det handlet om Martins sanger, tanker og ideer. Og sÄ har det vÊrt min oppgave Ä tolke disse med min stemme. Men «Exciter» og den pÄfÞlgende turneen ga meg den gnagende fÞlelsen at dette ikke gikk lenger.

Gahan ga sÄ ut soloplata «Paper Monsters» (2003), som ble fulgt opp i 2007 av «Hourglass» (2007).

- «Paper Monsters»-turneen hjalp meg med Ă„ identifisere noen av tingene jeg savnet med Depeche Mode rundt «Exciter»-tida. Det var stort for meg Ă„ oppleve Ă„ vokse som scenekunstner igjen, Ă„ gjenskape en fĂžlelse som liknet den jeg hadde med Depeche tidligere. FĂžle at jeg ble stĂžttet av alle rundt meg. Det er vel det jeg hadde savnet. Å fĂ„ bidra og bli hĂžrt. NĂ„ mĂ„tte det vĂŠre min tur til Ă„ fĂ„ vĂŠre med og male pĂ„ det store lerretet som er Depeche Mode. Jeg tenkte: «NĂ„ Martin, nĂ„ Ă„pner jeg denne dĂžra og du blir med meg inn. Ellers er det slutt».

Gahan beskriver hvordan den mangeÄrige kompanjongen Martin Gore antakelig brukte lang tid pÄ Ä venne seg til tanken om Ä dele pÄ lÄtskrivingen i bandet, Ä tenke pÄ Gahans bidrag som noe nyttig heller enn en trussel mot en etablert, fastlÄst rollefordeling. Men har det lÞftet bandet pÄ noen mÄte, er det bra for bandet at Martin Gore ikke skriver alle sangene?

- Det har tatt tid for oss begge, men det fÞles mer naturlig nÄ. Vi skriver ikke sammen direkte, men pÄ denne plata er det lÄter hvor Martin virkelig har strukket seg for Ä komme opp med ideer til Ä forbedre dem.

depeche mode

Foto: Mute/EMI

I oppkjÞringen til lanseringen av «Sounds Of The Universe» trekker plateselskapet i sitt skryteskriv opp R.E.M., U2 og Metallica som eksempler pÄ hvilken liga Depeche Mode tilhÞrer.

Og like mye som det er en helt riktig pÄstand og observasjon, er det ogsÄ en man kan tolke i verste mening: R.E.M. har ikke laget en virkelig interessant eller spesielt god plate pÄ hele dette tiÄret. U2s 2000-tall er i beste fall omstridt - det nye albumet «No Line On The Horizon» fÄr femstjerners anmeldelser i store internasjonale musikkmagasiner, men det finnes ogsÄ toneangivende medier som mener de er helt pÄ bÊrtur. Og Metallica har vel anstendigheten i behold etter sitt siste «Death Magnetic»-epos, men knapt mer enn det. Det er neppe den plata en gjennomsnitts Metallica-fan virkelig trenger - eller virkelig hadde Þnsket seg.

- Det er et problem at forventningene ofte blir altfor store, enten de kommer fra fans eller fra journalister. De baserer seg alltid pÄ tidligere suksess, enten med gamle plater eller den siste. Det er en veldig begrensende mÄte Ä se det pÄ. Som band lager du ei plate fordi du alltid vil lage en god plate. Men noen ganger ender ei plate opp som en avsats for den neste plata i stedet. Det vet man ikke mens man holder pÄ, men man oppdager det etter hvert. Og «Playing The Angel» var en slik plate for oss - det kan jeg sitte her og si nÄ. «Sound Of The Universe» fÞles bedre.

- Hvordan da?

- Å lage den var en svĂŠrt positiv opplevelse, helt fra starten av. Vi gikk pĂ„ jobben og begynte Ă„ eksperimentere igjen. Det var strevsomt, men oppfriskende. Man leter etter en atmosfĂŠre, en stemning, en lĂ„t som kan Ă„pne opp prosessen og gi retningen videre. Men sĂ„ kjĂžrer man seg like gjerne fast igjen seinere, henter fram forkastede ideer, jobber videre, finner nye spor og kjĂžrer seg fast igjen. Og sĂ„ blir man ferdig til slutt. Vi ville lage en ny stor Depeche Mode-plate, og det fĂžles det som vi har gjort.

- Og da er en ren nostalgiturné selvsagt helt uaktuelt?

- NÄr vi lager turnésettet starter vi alltid med det nye albumet, finner sangene vi vil spille derfra. SÄ har vi en ganske gjensidig oppfatning av hvilke gamle lÄter vi gjerne vil spille. Og sÄ finner vi noen gamle som vi sjelden spiller, som en gest til fansen. SÄpass kan vi strekke oss.

29. januar 2010

ThÄströms kamp

Karl Ove KnausgÄrd gjorde svenske av seg og begynte pÄ sin seksbindsbio. ThÄstrÞm flyttet hjem til Stockholm og oppsummerte livet gjennom drÞye fem minutter.

Jag svek en vÀn i Mexiko City för lÀngesen
jag vet inte varför jag aldrig sagt förlÄt
Jag har suttit hÀktad pÄ Skara polisstation
sen dess har jag hÄllit mig dÀrifrÄn

Slik starter Joakim ThĂ„ströms mektige ”Kort Biografi Med Litet Testamente”. Ikke et seksbindsverk pĂ„ 3.000 sider, men en minibiografi og et beskjedent testament.

I Min Kamp namedropper Karl Ove KnausgÄrd heltene. The Clash, The Specials, Teardrop Explodes, The Cure, Joy Division, New Order, Echo and the Bunnymen, The Psychedelic Furs og PiL for Ä forklare forskjellen pÄ ham og Jan Vidar, som rocka til Def Leppard og Whitesnake.

Karl Ove tilhÞrte Ebba- og Imperiet-enklaven i skolegÄrden. ThÄström, den halvmystiske, skye kunstnerfiguren, som var like heit hos gutta som hos jentene. (Neppe hos Jan Vidar, riktignok)
KnausgÄrd som halvopprÞrsk tenÄring med bli-sett-ambisjoner, og senere som ThÄström; Intervjutaus.

I svenske medier tar de i bruk utropstegnet nÄr ThÄström gir et intervju. Som en Sallinger (R.I.P), har han styrt unna journalistene siden det undervurderte Ebba Grön til det smÄtt overvurderte Imperiet. Fra det underkjente (men kanskje i overkant dramatiske) Love, Peace & Pitbulls til solokarrieren som ThÄström.

NÄ skal alle ha en bit av ham. Tidligere i Är hentet han to Grammis (Beste album og beste tekstforfatter) og kveldens konsert i Oslo og morgendagens trondheimsgig er for lengst utsolgt. I gÄr Äpnet han turneen sin i Haugesund, til ekstatisk kritikk i svensk tabloidpresse.

I den komprimenterte selvbiografien, ”Kort Biografi Med Litet Testamente, som finnes pĂ„ KĂ€rleken er för Dom [Spotify], forteller han sin lille historie. Han har sine sine rĂžtter i Lund, han sĂ„ The Clash pĂ„ stora hotellet i Örebro, sen blev det aldrig bĂ€ttre Ă€n sĂ„ og med vannkjemmet hĂ„r forsĂžkte han Ă„ huske teksten mens FrĂžken Berg pumpet orgelet. Stort mer vil han ikke si, men han ber instendig om Ă„ ikke bli gravlagt [Edit: halveis ut] i Farsta.

I kveld gleder jeg meg til Ä se han stÄ pÄ Sentrum Scene med sin karakteristiske mössa, mens han spastisk slÄr an rytmen med fingrene til noen klassikere:

Keops Pyramid

Ebba Grön - Staten og kapitalet

Imperiet - Du ska va President

Alle vil til himmelen

Peace, Love & Pitbulls - Kemikal

12. januar 2010

Samme frisĂžr?

Plateaktuelle Hans Magnus «Snah» Ryan (Motorpsycho) og den plateaktuelle felespilleren Warren Ellis.

Legg spesielt merke til de grÄ feltene i skjegget.

snah1warren-ellis1

30. desember 2009

Dagbladet kÄrer tiÄrets beste plater - hÞr dem her

Her er lista over de femti albumene Dagbladets musikkredaksjon og mange gode hjelpere har stemt fram som 2000-tallets beste til nÄ, med Wimp- og Spotify-linker til hvert album. Noen album glimrer med sitt fravÊr hos begge streamingtjenester, noen er bare Ä finne hos et av dem, men de fleste ligger begge steder. God fornÞyelse!

Og selvsagt kan du diskutere  hvor idiotisk eller genial du synes lista er bÄde pÄ Dagbladet.no og i diskusjonsfeltet her pÄ Musikkbloggen.

1-10:

cover-jay-z-the-blueprint

1. Jay-Z: «The Blueprint» (2001)
Wimp
Spotify

cover-strokes-is-this-it

2. The Strokes: «Is This It» (2001)
Wimp
Spotify

cover-eminem-mm-lp

3. Eminem: «The Marshall Mathers LP» (2000)
Wimp
Spotify

cover-the-white-stripes-elephant

4. The White Stripes: «Elephant» (2003)
Wimp
Spotify

cover-outkast-stankonia

5. OutKast: «Stankonia» (2000)
Wimp
Spotify

cover-royksopp-melody-am

6. Röyksopp: «Melody A.M.» (2001)
Wimp
Spotify

cover-arcade-fire-funeral

7. Arcade Fire: «Funeral» (2004)
Wimp

cover-wilco-yankee-hotel-foxtrot

8. Wilco: «Yankee Hotel Foxtrot» (2002)
Wimp
Spotify

cover-radiohead-kid-a

9. Radiohead: «Kid A» (2000)
Wimp
Spotify

cover-daft-punk-discovery

10. Daft Punk: «Discovery» (2001)
Wimp
Spotify

11-20:

11. M.I.A.: «Arular» (2005)
Wimp
Spotify

12. Antony & The Johnsons: «I Am a Bird Now» (2005)
Wimp
Spotify

13. Queens of the Stone Age: «Songs for the Deaf» (2002)
Wimp
Spotify

14. Sufjan Stevens: «Come On Feel The Illinoise» (aka «Illinois») (2005)
Wimp
Spotify

15. Beck: «Sea Change» (2002)
Wimp
Spotify

16. D’Angelo: «Voodoo» (2000)
Wimp
Spotify

17. Alicia Keys: «The Diary of Alicia Keys» (2003)
Wimp
Spotify

18. The Knife: «Deep Cuts» (2003)

19. Jim O’Rourke: Insignificance» (2001)

20. Kanye West: «The College Dropout» (2004)
Wimp
Spotify

21-30:

21. OutKast: «Speakerboxxx/The Love Below» (2003)
Wimp
Spotify

22. Dizzee Rascal: «Boy In Da Corner» (2003)
Wimp
Spotify

23. The Streets: «Original Pirate Material» (2002)
Wimp
Spotify

24. Amy Winehouse: «Back To Black» (2006)
Wimp
Spotify

25. Bob Dylan: «Love And Theft» (2001)
Wimp

26. Bright Eyes: «Lifted or the Story is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground» (2002)
Wimp
Spotify

27. PJ Harvey: «White Chalk» (2007)
Wimp
Spotify

28. Lambchop: «Nixon» (2000)
Wimp
Spotify

29. Band Of Horses: «Everything All The Time» (2006)
Wimp
Spotify

30. Burial: «Untrue» (2007)
Wimp

31-40:

31. Sade: «Lovers Rock» (2000)
Wimp
Spotify

32. Justin Timberlake: «Justified» (2002)
Wimp
Spotify

33. HÄkan Hellström: «KÀnn ingen sorg för mig Göteborg» (2000)
Wimp
Spotify

34. Sigur Rós: «( )» (2002)
Wimp
Spotify

35. Fleet Foxes: «Fleet Foxes» (2008)
Wimp
Spotify

36. Franz Ferdinand: «Franz Ferdinand» (2004)
Wimp
Spotify

37. Four Tet: «Rounds» (2003)
Spotify

38. Robert Plant/Alison Krauss: «Raising Sand» (2007)
Wimp
Spotify

39. Robyn: «Robyn» (2005)

40. Josh Rouse: «Nashville» (2005)
Wimp
Spotify

41-50:

41. Bonnie ‘Prince’ Billy: «Master and Everyone» (2003)

42. Arctic Monkeys: «Whatever People Say I Am, That’s What I’m Not» (2006)
Wimp
Spotify

43. Fennesz: «Endless Summer» (2001)
Spotify

44. Justin Timberlake: «FutureSex/LoveSounds» (2006)
Wimp
Spotify

45. LCD Soundsystem: «Sound Of Silver» (2007)
Spotify

46. Interpol: «Turn On The Bright Lights» (2002)
Wimp
Spotify

47. Tom Waits: «Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards» (2006)
Wimp
Spotify

48. Gillian Welch: «Time (The Revelator)» (2001)
Wimp
Spotify

49. R. Kelly: «Happy People/U Saved Me» (2004)
Wimp
Spotify

50. Kings of Convenience: «Quiet Is the New Loud» (2001)
Wimp
Spotify

21. desember 2009

Videopremiere: Howl - «Misdemeanors»

howl-pressbilder-161209-0021

Norge er gode pÄ pop, stÞy, indie og disco - men det har ikke akkurat dukket opp flust av brede, klassiske rockeband de siste Ärene.

Lite tydet pÄ at Howl var noen umiddelbar kandidat da de ga ut «A Higher Class Of Lush» hÞsten 2007 - en plate som fÞrst ble oversett, men som siden skaffet dem enormt med radiospilling, kontrakt med EMI og terningkast fem i Dagbladet.

NÄ har bandet vÊrt i studio i Göteborg sammen med produsent Mattias GlavÄ, som tidligere har finpusset soundet til fintfolk som HÄkan Hellström, Dungen og Anna JÀrvinen.

FÞrste resultat - lÄta «Misdemeanors» - kan hÞre pÄ radio fra i dag, og videoen kan du se her.

Videoen gir boltreplass til noen banditter av noen rampeunger, og vokalist Simen Lund vurderer lÄta pÄ denne mÄten:

«LÄten er basert pÄ en liten kÞdd jeg engang kjente, og omhandler ungdommelig overmot og den udÞdeligheten man bÊrer pÄ fÞr alvor, konsekvenser, tapt uskyld og selvbesvisstheten omkring disse tingene begynner Ä diktere ens adferd. Selv om lÄten kommer fra et mÞrkt sted og forsÄvidt tar for seg et alvorlig tema, opplever jeg den fÞrst og fremst som et uttrykk for glede, frihet og et intenst Þnske om Ä leve her og nÄ».

howl2 Bilde fra videoen

LÄten ble laget mot slutten av innspillingsprosessen:

«Som ofte er med den type lÄter, var lett Ä fÄ til Ä funke».

Hva synes du om lÄta og videoen?

18. desember 2009

Soundtrack til julefesten

GlÞggen er varm og mistelteinen henger i taket. Alt er klart for julefest pÄ kontoret. NÄ mangler vi bare skandaler og et komplett soundtrack. Det fÞrste ordner vi selv. Det siste trenger vi din hjelp til.

Soundtracket til Ärets julefest er en nostalgimix med Johnny Cash, Luscious Jackson, Chris Rea, PrÞysen, Shane & Kirsty, Low og et tyvetalls andre.
Det er ingen grunn til Ä stoppe ved 29 lÄter. Post dine julefestfavoritter i kommentarfeltet sÄ legger vi det inn i Spotifylista.
God jul!

16. desember 2009

Tidenes Pavement-introduksjon og andre godbiter

Pavement er klare for Øyafestivalen, det bĂžr bli stas bĂ„de for skikkelig gamle fans (for eksempel de irriterende heldiggrisene som skryter av sin tilstedevĂŠrelse pĂ„ Alaska i kjelleren pĂ„ Chateau Neuf i 1992, da de varmet opp for Sonic Youth), passe gamle fans (som kanskje driftet bort pĂ„ So What! en tur etter Rockefeller-konserten i 1997 og fikk med seg jamsession med Pavement-medlemmer, Sean O’Hagan fra High Llamas og vĂ„r egen Knut Schreiner) eller helt unge fans som kanskje var rundt sju Ă„r eller deromkring da gruppa spilte i Oslo pĂ„ sin siste turnĂ© i 1998.

I mens kan vi kose oss med noen videogodbiter, der spesielt den hysteriske introduksjonen her er av den legendariske typen. Den er med pĂ„ den anbefalingsverdige DVD’en «Slow Century», sammen med diverse musikkvideoer og annen Pavement-moro.

Her fĂžlger et lite utvalg med andre Pavement-godbiter der ute:

Pavements gjennombruddshit er en liten videoklassiker fra Alternative Nation-tida pÄ MTV:

To andre knall lÄter fra «Crooked Rain Crooked Rain»-albumet fra 1994:

Pavement spiller pÄ Jay Lenos show i 1994:

Spike Jonze regisserte videoen til «Shady Lane»:

...og sist: Stephen Malkmus spiller Pavement-lÄt under akustisk solokonsert pÄ Café Mono i Oslo i 2008. En klassisk aften for oss heldige som var der:

14. desember 2009

Verdens fÞrste musikkfestival pÄ YouTube

I dag klokka 14.00 gir 50 band sitt bidrag for menneskerettighetene pÄ det arrangÞrene hevder er verdens fÞrste rene YouTube-festival.

foto_datarock_01Datarock, Karin Park, Katzenjammer, Real Ones og Shining er blant deltakerne pÄ Give your live, en musikkfestival uten gjÞrme og folkemasser som du kan nyte fra sofaen eller kontorpulten.

Festivalen er en del av Involve Yourself-kampanjen. Bak stĂ„r RĂžde Kors Ungdom, Changemaker, Norsk Folkehjelp Ungdom, Flyktninghjelpen og PRESS – Redd Barna Ungdom. Sammen skal de fĂ„ flere unge til Ă„ bekjempe urettferdighet og brudd pĂ„ menneskerettighetene.

Les mer

10. desember 2009

Neil Young, hjemme hos meg

519172_nyoung_official1-4

Det klirrer i gitarstrenger, pustes i mikrofoner og trampes i gulvet, hjemme i min stue. En gammel venn er kommet pÄ besÞk.

Du kan si hva du vil om mp3-filer, Spotify eller for den saks skyld cd-plater, men sÊrlig mye sjel er det ikke i de digitale musikkformatene. Da er det noe annet Ä sprette krympeplasten pÄ en vinylplate med tommerfingerneglen, Äpne omslaget forsiktig sÄ det knirker i den stive pappryggen,  lirke inneromslaget ut, trille ut et stykke tjukk, svart deilig vinyl, legge det pÄ platetallerkenen, og senke pickupen forsiktig ned, med det nesten unngÄelige  lille kneppet i hÞyttalerne nÄr stiften setter seg i rilla og varsler en analog hÞytidsstund.

Skal du ha sjel, er det ikke noe som slÄr vinyl.

Les mer

9. desember 2009

25 Är med rock, fyll og kjÊrlighet

Hun har sittet ved baren og jobbet bak baren. NÄ har Trine Sollie dratt med seg NRK-mikrofonen sin inn pÄ Oslo-rockens fremste samlingssted Last Train og laget radiodokumentar om den legendariske rockebula.

lasttrain

Foto: Lars Myhren Holand/Sigurd Fandango (Dagbladet FREDAG)

- Hvordan havnet du pÄ Last Train fÞrste gang, og hva var fÞrsteinntrykket ditt av stedet?

- Jeg begynte Ä gÄ dit altfor ung, fordi storesÞsteren til vennninnen min og de rocka vennene hennes gikk dit. Musikken pÄ Last Train appellerte umiddelbart til meg. X antall Þl og Fernet senere, fant jeg meg selv pÄ den andre siden av bardisken. Det er sÄnn pÄ Last Train at kundene gjerne blir dratt over disken og ansatt hvis de skjÞnner kodene, klientellet og musikkprofilen. Jeg storkoste meg som eneste kvinne der nede i mange Är.

- Hva har vÊrt den stÞrste utfordringen med Ä «portrettere» en rockebule pÄ radio?

- Utfordringen var Ä prÞve Ä se dette utenfra, ikke bli navlebeskuende, og samtidig beholde det kritiske Þret jeg fikk av dokumentarredaksjonen. Det er ingen lett oppgave Ä dokumentere venner og bekjente, og man skal vÊre forsiktig med den slags. Det var utfordrende Ä lage et Êrlig portrett av stedet og menneskene der, uten Ä trÄkke noen pÄ fÞttene eller bli for alvorlig eller for Êrlig. Det har skjedd mye der inne, og alt er ikke like rosenrÞdt, for Ä si det forsiktig.

- Kan du oppsummere Last Train-profilen, utover at det er en rockebule?

- 70 ravnsvarte, lettere urinstinkende kvadratmeter i Universitetsgata. Litt odd plassert mellom Hard Rock Café og Dizzie-teateret. De som jobber der har gjort det i femten Är. Felles for bÄde klientellet og de ansatte er en ubetinget kjÊrlighet til pop og rock. Under mottoet no music requests driver de kompromisslÞs rockformidling pÄ 25. Äret. Last Train er kanskje byens dÄrligste sjekkested og menn er overrepresentert. Stedet har vÊrt en viktig konsertscene for Oslo-rocken og fostret band som WE, Turboneger, Gluecifer, King Midas med flere. Serveringen er av den enkleste sorten og dette er ikke stedet du oppsÞker for en mojito eller et glass Moët. Det gÄr mest i snitt og Fernet, i romjulsuka gÄr det med cirka femti flasker Fernet Branca og Ätte tusen halvlitere med Þl. Jeg syns to av damene som er med i dokumentaren oppsummerer det fint nÄr de sier at Last Train ikke er en brun bule, den er svart. At du kommer fra mÞblerte hjem hvis du vanker pÄ Last Train. Det har de nok rett i. Last Train huser mye folk fra vestkanten og yrkestitler av alle slag. Fra akademikere, forfattere og leger til hÄndverkere, butikkansatte og barfolk. OgsÄ mange musikere da, sÄ klart

- Det er jo ikke sÊrlig til konsertlokale, men historien om Last Train er pÄ mange mÄter flettet sammen med historien om Oslo-rocken. Hvorfor har Last Train vÊrt sÄ viktig for hovedstadens musikkmiljÞ?

- Band som jeg nevnte tidligere har alltid fÄtt lov til Ä bruke Last Trains scene som en testarena for musikken sin. De har fÄtt «Þve» seg her fÞr de har lagt ut pÄ turne eller spilt inn plate. Mange band pleier Ä komme innom Last Train nÄr de har nytt lÄtmateriale for Ä teste om musikken funker pÄ anlegget der. Da sitter de med Þlet sitt og glaner ned i bardisken mens de diskret observerer resten av gjestenes reaksjoner. Personalet har alltid vÊrt oppriktig interessert i ny pop og rock og tatt godt vare pÄ folkene bak musikken de liker.  I gamle dager var det ikke sÄ mange steder som frontet ny norsk rock. Men Last Trains rolle i Musikk-Norge er nok ikke like viktig i dag som den var pÄ 80- og 90-tallet.

- Hva er den beste Last Train-historien du har hĂžrt?

- Den beste er vel om da min gode venn og sjefsgjÞgler Ole Jacob en kveld tok saksen og klippet av hestehalen til musikkjournalist Egon Holstad. Det ble drama og Ole stakkars ble bÄde hengt ut i all offentlighet og utestengt fra sjappa lenge etterpÄ. Ellers er det jo historier om nydelige barn som er blitt unnfanget der. Og det henger dameundertÞy i taket. Hver bh har sin litt mÞrke historie.

Smakebit:

HÞr en scene fra dokumentaren, der Ando Woltmann fra King Midas tester nye lÄter on location.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

NÄr kan du hÞre hele?

«Last Train, en radiodokumentar om vennskap, rock og pils» har fÞrpremiere over anlegget pÄ Last Train i dag kl. 18.00.

Den sendes pÄ NRK P2 lÞrdag 12. desember kl.10.03 og sÞndag 13. desember kl.21.03, samt pÄ NRK P3 23. desember kl.20.03.

9. desember 2009

Lyden av 2009. Vi bestemmer.

Min fÞlgesvenn pÄ musikkfronten de siste Ärene har vÊrt en Sony MP3 Walkman pÄ shuffle. 16GB-spilleren gjorde sitt ytterste for Ä fragmentere min albumopplevelse, men i 2009 ble randomfÞlelsen total.
2009fever
Dansen rundt gullkalven (aka jukeboxen) har flyttet seg til Spotify og norske Wimp, eller som Jan Omdahl skriver i sin kommentar; Nettskyen er den nye jukeboxen.

Hva du har av CDer (eller pÄ harddisken) er irrelevant nÄr millioner av lÄter ligger i nettskyen.

I 2006 ble «You» kÄret til Ärets person. Jeg undrer meg pÄ om ikke «We» er Ärets person i 2009.

Du, jeg og de andre vi stoler pÄ. Det gjÞr selvsagt noe med oss som lytter.

For min del betyr det at jeg sjeldent hÞrer pÄ et helt album, men velger meg sporene basert pÄ tips fra venner via Twitter, Facebook, enkeltpersoner pÄ Hypem eller via andre delingsnettsteder.

Jeg stoler enkelt og greit mer pÄ venner enn Þvrigheta i Pitchfork og NME.

13.000 spor
Det har sine konsekvenser. En normal dag hĂžrer jeg pĂ„ et sted mellom 20 og 50 spor. Noen ganger er lyden helt i front, men som oftest i bakgrunnen. Årsregnskapet viser mao rundt regnet 13.000 enkeltstĂ„ende lĂžsrevne lydopplevelser. Jeg gir opp. Jeg klarer ikke Ă„ velge Ă„rets album, men her (vel, snart) fĂžlger min liste over Ă„rets beste tracks.

For I:
Ironisk nok Þnsker jeg meg mer av lydkaoset. Jeg hÄper Musikkbloggens lesere kan bidra med sine tre 2009-favoritter slik at jeg kan a) fÞlge deg i 2010 (og gjÞre forvirringen total) og b) sette sammen Musikkbloggens 2009-liste pÄ Spotify og Wimp.

For II
En spesiell takk for inspirasjon i musikkÄret 2009 sendes til @bjorntore, @berekvam, @hammershaug, @asbjorn1975, @svenovebakke, @grovroald, @joakimt, @sigridhvidsten, @annegunnn og @jarlesavio.

The XX - Chrystalised

The XX - Chrystalized

The XX - «Chrystalised» (fra XX)
Spotify
Wimp
Chrystalised kunne fint vÊrt den 12 lÄta pÄ «Turn On The Bright Lights» av Interpol. 17. januar spiller XX i Oslo. Kjenn din besÞkelsestid.

Lars WinnerbÀck - JÀrnvÀgspÄr

Lars WinnerbÀck - JÀrnvÀgspÄr

Lars WinnerbĂ€ck – «JĂ€rnvĂ€gsspĂ„r» (fra TĂ€nk om jag Ă„ngrar mig och sen Ă„ngrar mig igjen)
Spotify
Wimp
Etter sigende spilte Lars WinnerbÀck for fire betalende pÄ Gamla i Oslo. Jeg bor bare et par trikkespor unna og angrer tungt pÄ at jeg ikke fulgte bedre med i timen den gang. Jeg legger skylda pÄ dÄrlige venner.

Akron/Family - Many Ghosts

Akron/Family - Many Ghosts

Akron/Family - «Many Ghosts» (fra «Set’em Wild Set’em Free»)
Spotify
Wimp
Lidende, slĂžyt og vakkert.
2009_auer
Dan Auerbach – «Heartbroken, In Disrepair» (fra «Keep It Hid»)
Spotify
Wimp
Dan Auerbach er lyden av et tenkt superband bestÄende av Neil Young, Link Wray og Mark Lanegan.

Fever Ray – «Seven» (fra «Fever Ray»)
Spotify
Wimp
Hadde jeg vĂŠrt tilbĂžyelig for denslags ville jeg sminket meg til lyden av Seven.

Sivert HĂžyem – «Moon Landing» (fra «Moon Landing»)
Spotify
Wimp

Röyksopp – «This Must Be It» (fra «Junior»)
Spotify
Wimp

Lily Allen – «The Fear» (fra «It’s Not Me, It’s You»)
Spotify
Wimp

BjĂžrn Berge – «These Streets» (fra «Fretwork»)
Spotify
Wimp

Marissa Nadler - «River of Dirt» (fra «Little Hells»)
Spotify
Wimp

Jenny Wilsson - «Like A Fading Rainbow» (fra «Like A Fading Rainbow»)
Spotify
Wimp

Port O’Brien - «My Will Is Good» (fra «Threadbare»)
Spotify>
Wimp

Bat For Lashes - «Daniel» (fra «Two Suns»)
Spotify
Wimp

KrÄkesÞlv - «Privat regn» (fra «TrÄdnÞsting»)
Spotify
Wimp

Miike Snow - «Animal» (fra «Miike Snow»)
Spotify
Ikke tilgjengelig pÄ Wimp
a-ha - «Foot Of The Mountain» (fra «Foot Of The Mountain»)
Spotify
Wimp

Sizzla - «Black Man In The White House» (fra «Ghetto Youthology»)
Spotify
Wimp

Converge - «Dark Horse» (fra «Axe To Fall»)
Spotify
Wimp

I Was A King – «Norman Bleik» (fra «I Was A King»)
Spotify
Wimp
En usedvanlig sterk lÄt fra Frode StrÞmstad og den definitive gjengen avslutter min - sterkt barberte - liste over 2009, men er introen en ripoff av Jokke og Valentinernes Sitter pÄ en bombe?

2009-lista i sin helhet pÄ:
Spotify
Wimp

Du/vi bestemmer resten.
GjĂžr som fĂžlger:
Skriv inn en kommentar med dine tre favoritter for Äret, sÄ samler vi det hele sammen pÄ et finurlig vis og definerer lyden av 2009.

8. desember 2009

Det store trekkspillsjokket

I hvert fall i fÞlge det norske musikkbladet Tunes, som skryter av et lite Beatles-scoop i Ärets siste nummer:

Paul McCartney, fotografert av en nordmann, pÄ vei ut av sitt hjem i Cavendish Avenue med et trekkspill under armen. PÄ vei til Abbey Road-studioet, antakeligvis.

macca-dragspel

Foto: Egil Gjerde (fra Tunes #4, 2009)

tunes-cover

Tunes #4, 2009

Bildet skal vÊre tatt 13. august 1968, midt under innspillingen av det som skulle bli det hvite dobbeltalbumet «The Beatles».

Egil Gjerde fra NÞtterÞy (senere to ganger Kvitt eller Dobbelt-deltaker med Beatles som tema) var 18 Är og pÄ mÄlrettet Beatle-spotting da han med kamera fanget Macca med trekkspillet pÄ vei ut av studioet.

Tunes og Gjerde antar at det var dette trekkspillet som ble brukt pÄ «Rocky Raccoon», uten at Beatles-litteraturen har klart Ä finne ut hvem som egentlig spilte trekkspillpartiet.

Andre bilder av McCartney med trekkspill skal heller ikke finnes, i fĂžlge Tunes-artikkelen.

Dagbladets musikkblogg kan derimot «avslÞre» at belginstrumenteksperter ikke har sÊrlig hÞye tanker om kvaliteten pÄ selve trekkspillingen pÄ «Rocky Raccoon»:

«Considering the high quality of all the other performances on the album — and the sloppiness of the accordion part — it is possible that Paul McCartney (the actual composer of Rocky Raccoon), intended the accordion to represent the drunk doctor and therefore deliberately had the instrument played badly.»

Man kan heller ikke se bort i fra at det kan ha vÊrt John Lennon som kan ha lagt pÄ litt trekkspill, i fÞlge dette passelig nerdete diskusjonsforumet, som mener Ä vite at Lennon spilte trekkspill som barn.

Hvorfor trekkspillpartiet fra «Rocky Raccoon» har forblitt ukreditert, fÄr framskredne Beatles-fans fortsette Ä prÞve Ä komme til bunns i.

Kanskje Macca bare forholdt seg til den kjente definisjonen av en gentleman:

En som kan spille trekkspill, men som lar vĂŠre.

En annen ting vi bare kan fantasere om, er hvordan Beatles-produsent George Martins intense formaninger om «mer trekkspill!» kan ha framstÄtt.

Vil du hĂžre trekkspillet, dukker det opp etter rundt to minutter her:

1. desember 2009

Forspranget ligger i teknikken

Prisen for Ă„rets grommeste og mest etterlengtede bokssett gĂ„r nĂždvendigvis til de remastrede Beatles-boksene i mono og stereo. Men the fab four fĂ„r hederlig konkurranse av en nesten like innflytelsesrik kvartett fra DĂŒsseldorf, Tyskland.

kraftwerk

«12345678 The Catalogue» er remastrede utgaver av Kraftwerks fem klassiske album, «Autobahn» (1974), «Radio Actitvity» (1975),«Trans-Europe Express» (1977), «The Man Machine» (1978) og «Computer World» (1981), samt de ikke fullt sÄ klassiske «Techno Pop» (1986), «The Mix» (1991) og «Tour De France Soundtracks» (2003). Les mer

Switch to our mobile site