Musikkbloggen

“There’s no way Antichrist isn’t a major career embarassment for costars Willem Dafoe and Charlotte Gainsbourg, and a possible career stopper for Von Trier”, skrev den morsomgretne skribenten Jeffrey Wells etter den mye omtalte «Antichrist»-visningen i Cannes i sommer.

To uker seinere hadde Gainsbourg fått pris for beste skuespillerprestasjon av Cannes-juryen.

Vi håper selvfølgelig at Charlotte, som er datteren til den avdøde legenden Serge Gainsbourg, nå velter seg i rolletilbud etter å ha vært tøff nok til å takke ja til Von Trier.

Og hvis ikke, har hun i det minste en brukbar karriere som sangerinne å lene seg på.

Særlig er den noen fine ting på debutplata «Charlotte For Ever» (1986), der hun blant annet synger duett med pappa.  Noe kjedeligere var «5:55» fra 2006, der hun hadde fått hjelp av blant andre Jarvis Cocker.

Nå er det omsider klart for en ny plate, og denne gangen er det en annen gamling hun skal dra nytte av - Beck.

Og hurra, det er et samarbeid som kan fungere. Vi stjeler rått fra The Fader-bloggen:

The studio probably had a bunch of crystals, cassette copies of the “Sex Laws” single, orange Febreeze and a bunch of loose fabric made by Hermes that they draped on all the microphones. It sounds that way—rock and roll loser legend Scientologist with a great hat and handmade acoustic guitars and marimbas meets famous-in-France maybe sorta kinda rich lady with a voice like a lush and European tiny wind tunnel.

Hva synes du?

Last ned «IRM» her

Stikkord: beck, charlotte gainsbourg