Denne mannen har opphavsretten til Bow wow wow, yippie yo, yippie yeah
At noe er rent vås, betyr ikke at det ikke er et åndsverk. To amerikanske rettsinstanser har nå fastslått at Musikkbloggens gamle helt George Clinton, funklegenden bak 70-talls-tvillingkonstellasjonen Parliament/Funkadelic, har opphavsrett til frasen Bow wow wow, yippie yo, yippie yeah. Dette litterære mesterverket av en formulering bruker Clinton for det den er verdt på electrofunkklassikeren «Atomic Dog» fra 1982.
Det er selskapet Bridgeport Music som sitter på rettighetene til Clintons musikk, og som fikk medhold også i andre rettsrunde i U.S. 6th Circuit Court of Appeals etter å ha saksøkt plateselskapet Universal Music. Bridgeport omtales også som sample-troll, fordi selskapet har spesialisert seg på å saksøke artister, plateselskap og musikkforlag for uautorisert sampling.
«Atomic Dog» er samplet av en drøss artister, men søksmålet gjaldt låta «D.O.G. in Me» av hip-hop- og R&B-gruppa Public Announcement. De har ikke samplet Clinton, men forsynt seg med frasen bow wow wow, yippie yo, yippie yeah, som altså er sentral på singelhiten fra Clintons første soloalbum «Computer Games». Den er ført i pennen av Clinton sammen med to av hans mangeårige samarbeidspartnere Gary Shider og David Spradley (A.K.A David Lee Chong).
Også den spesielle måten Clinton bruker ordet dog og frasen the dog in me er beskyttet av Clintons opphavsrett etter dommen , skriver The Tennessean.
I hvilken grad Clinton selv står bak søksmålet, eller er orientert om det, er usikkert. Da Musikkbloggen så Clinton sist på Rockefeller, virket han ikke påfallende juridisk kompetent. Tidligere har 67-åringen hatt en mer proaktiv og kulturvennlig forretningsmessig tilnærming til den utstrakte samplingen av materialet hans, blant annet gjennom å selge cd-plater med ferdige samples under titler som Sample Some of Disc, Sample Some of D.A.T.
Musikkbloggen er den første til å ønske Clinton rikelige royaltyinntekter til kreativ tobakk og andre forbruksvarer. Men i en tid da mashup-konseptet langt på vei definerer møtet mellom teknologi og kultur på nettet, er det kanskje litt trist at det nå skal være forbudt å sitere en frase fra en annen artist? At sitering, viderebruk og remiksing beriker kulturen, kan vi jo la T-Pains autotuning av Obama være eksempel på:
Men Bow wow wow, yippie yo, yippie yeah bør du altså styre klar av. Og dog, sånn for sikkerhets skyld.
Stikkord:
Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://ri.ms/anx4u
Eirik Kydland
Anne Gunn Halvorsen
only in the us, kan man vel si. der har jo opphavsrettslobbyen gjort nærmest reint bord; “alt” kan patenteres.
jeg tror at utviklinga med deling/remiksing av digitalt innhold på sikt vil gjøre slike “forretningsmodeller” avlegs - først i eu, og deretter må usa rette seg etter resten av verden, sakte men sikkert (etterhvert som de ser at de sakker etter kommersielt og i kulturhegemonikampen).
en start bør vel være å få definert en gang for alle at det er _kommersiell_ (masse)distribusjon av innhold som er “piratvirksomhet”, og brudd på copyright.
litt sent på denne ballen, men uansett gode ord fra relativt mektig dame:
http://www.heraldscotland.com/news/home-news/we-can-t-turn-back-the-tide-of-internet-piracy-says-tv-boss-1.926805
Bridgeport har jo vært ute for dette før… i rettsaken Bridgeport v Dimension films så saksøkte - og vant - Bridgeport for uautorisert bruk av en 2 sekunders sample, tungt modifisert og brukt i en annen kontekst.
Før denne rettsaken var samples “De minimis”, dvs for små for at rettsapparatet skal bry seg, men nå var det plutselig det. De har også holdt på med massevis av andre sample-søksmål, og erstatningssummer har blitt erklært grunnlovsstridige. Forskjellen på artisten og plateselskapet er ganske tydelig i denne saken.
Kilder her er wikipedia og filmen Good copy Bad copy:
http://en.wikipedia.org/wiki/Bridgeport_Music,_Inc._v._Dimension_Films
http://www.goodcopybadcopy.net/download
(Open Source film. Husk å doner!)
http://recordingindustryvspeople.blogspot.com/2008/05/in-bridgeport-v-justin-combs-umg-and.html
Kanske skuffende egentlig. Mannen som har vært med på å skape hiphop i startfasen vet jo at hiphop er basert på sampling. Ta to platespillere to plater og snurre de så man får en ny sang.
Bow Wow eller “Lil’ Bow Wow” (den gang) brukte også denne frasen i ei låt sammen med snoop dogg; “bow wow (that’s my name)”…
Dette er en SKAM! Clinton har jo selv uttalt at han ønsker at hip hop artister skal sample sangene hans, og han har også vært behjelpelig med det.
Tviler sterkt på at Clintoner enig i Bridgeports anklagelser, tipper at hvis det hadde vært opp til ham hadde det vært ett fett. Synd at rettighetene til sanger/tekster etc. ikke alltid ligger hos den reelle opphavspersonen men ofte “eies” av et kapitalistisk selskap hvis eneste mantra er å tjene penger…
Jeg tror, og håper, ikke George Clinton selv står bak dette angrepet på fri, skapende kunst. Dermed kommer et annet paradoks/dilemma frem: Hvem bør eie et verk? Den som skapte verket, eller plateselskapet som hjalp ham realisere idéene og distribuere det? Når et plateselskap kan saksøke artister for brudd på opphavsrettene, mens opphavsmannen selv er uenig, er det et stort problem.
magne g: Ulovlig fildeling og sampling er to vidt forskjellige ting! Ikke bland de to.
Er det ikke ‘Bow wow wow, yippie yo, yippie yey’?
Hehe
Dette gir ham jo ihvertfall muligheten til å kontrollere HVEM som sampler greiene hans. For eksempel var det jo ganske fett da Snoop og Dre gjorde det i ‘92, men kanskje ikke like fett når noen corny tullinger gjør det i 2009.
George Clinton har jo aldri vært noen HipHop-artist, det er FUNK FUNK FUNK - og rap er jo i veldig stor grad basert på funk. Så musikken hans var jo en del av fundamentet for rap, og spesielt vestkystsrap, men han var ikke direkte med på å “skape hiphop i startfasen”.
Frasen er jo selve utgangspunktet for en artist vi kjenner som Snoop Doggy Dogg.
se her:
http://www.youtube.com/watch?v=EI3hpiSbcFw
02:30.
Bow wow wow yippie yow yippie yeah
sampling og fildeling er åpenbart to forskjellige ting. men det er de samme opphavsrettene som blir “krenket” og de samme artistene (altså selskapene) som “taper penger” på at det foregår;
og den generelle lovgivningen og samfunnsdiskursen på området gjelder dermed både sampling og annen deling av musikk; poenget er at gjengivelse av annen mann eller kvinnes kreative produksjon må være lovlig, så lenge man ikke tjener noe på det.
(og det er slik det kommer til å gå til slutt, med større eller mindre fødselssmerter.)
Neppe. Det er Johnny “Guitar” Watson som først spant den der bow-wow remsa.
“Tviler sterkt på at Clintoner enig i Bridgeports anklagelser, tipper at hvis det hadde vært opp til ham hadde det vært ett fett. Synd at rettighetene til sanger/tekster etc. ikke alltid ligger hos den reelle opphavspersonen men ofte “eies” av et kapitalistisk selskap hvis eneste mantra er å tjene penger…”
WORD!
@ cecilie: Yess, genialt! Da kan jo Watson’s plateselskap saksøke Bridgeport, så kan de smake sin egen medisin!
Tragikomisk! At et selskap som distribuerer en av 70-talls-funkens “grandfathers” starter slike søksmål. Ord og enkelte setninger bør ikke omfattes som opphavsrettslige etter min mening. Mesteparten av det vi sier har andre med stor sannsynlighet uttalt før oss, i en eller annen sammenheng (Se f.eks. artikler om intertekstualitet).Har ellers hørt diverse (dance)låter med lange samplinger fra Parliament (George Clintons første gruppe -1969-70-80 tall) som jeg synes er tvilsomme, da originalen(e) er mye bedre - og synes synd på nye lyttere som ikke har/får kjennskap til originalen(e)!!!
‘bow wow’ is owned
å ha copyright på en viss måte å si “dog” på er jo helt idiotisk (og åpenbart noe plateselskapet har påberopt seg for å kunne melke penger ut av snoop (dogg) og hans “who am I (whats my name)?”.