Din guide til Oslo World Music-høydepunktene
Sørafrikansk prog, portugisisk fado, malisk ørkenblues, musica popular brasileira, sørsibirsk strupesang, spansk flamenco, nigeriansk afrobeat, argentinsk tango, algerisk raï, og omtrent alle sjangre imellom.
Tirsdag starter Oslo World Music Festival. Dagbladets tidligere musikkanmelder, den verdensvante Birgitte Mandelid, loser deg gjennom høydepunktene, dag for dag.
Mandag 2. november:
Selv om den offisielle åpningskonserten går av stabelen i morgen, er det muligheter for en aldri så liten tjuvstart allerede i dag. Da kan man nemlig se klipp fra den kommende dokumentaren «Staff Benda Bilili: The Movie - Their Story» på Litteraturhuset, med både det bemerkelsesverdige bandet fra Kongo og filmskaperne tilstede for å svare på spørsmål. Debattansvarlig i Dagbladet Simen Ekern intervjuer bandet, og arrangementet er dessuten gratis.
Litteraturhuset kl. 19.30.
Tirsdag 3. november:
Den spanske flamencostjernen Miguel Poveda og den argentinske tangonestoren Rodolfo Mederos har fÃ¥tt i oppdrag Ã¥ Ã¥pne festivalen, og for en Ã¥pning det blir. Konserten er en dialog mellom to eksepsjonelle musikere, to ekstremt følelsesladde sjangre, og mellom tradisjon og moderne impulser. Mederos og Poveda har dessuten fÃ¥tt med seg det eksperimenteringsvillige tangoorkesteret Orquesta TÃpica fra Buenos Aires, og to av Argentinas mest anerkjente dansere, Natalia Games og Gabriel Angio. Etter konserten flytter showet seg til en Milonga pÃ¥ Cosmopolite, der det ogsÃ¥ vil bli mulig for nordmenn Ã¥ teste sine danseferdigheter opp mot de beste.
Oslo Konserthus kl. 19.30 / Cosmopolite kl. 21.30.
Onsdag 4. november:
Festivalens andre dag står i før nevnte Staff Benda Bililis tegn, og konserten deres er sannsynligvis ulikt alt annet du har sett tidligere. Det kongolesiske bandet består av poliorammede gatemusikanter, som til tross for sitt tøffe utgangspunkt lager magisk og sjelfull soukous (tidligere kalt afrikansk rumba) med islett av cubanske rytmer, jamaicansk reggae og amerikansk funk. Bandnavnet lar seg visstnok grovt oversette til en oppfordring om å se forbi det ytre, og selv om det er umulig å ikke la seg fascinere av Staff Benda Bililis selvbygde trehjulssykler, fargerike gevanter og «man tager hva man haver»-instrumenter, er det i den eksepsjonelle musikken man finner bandets virkelige egenart.
Rockefeller kl. 21.30.
Torsdag 5. november:
Foregangsfigur innen tropicalia- og musica popular brasileira-bevegelsene på 1960-tallet. Politisk aktivist. Tidligere kulturminister. Fantastisk musiker og scenepersonlighet. Medlem av den franske Æreslegionen. Man kan trygt si at Gilberto Gil er en mann med mange jern i ilden. Gjennom fem tiår har han gitt ut et femtitalls plater som har vært med på å forme den brasilianske musikken slik vi kjenner den i dag, og dessuten gjort seg bemerket for sitt sosiale arbeid verden over. Under OWMF har han valgt seg en akustisk tilnærming, og kommer til å spille et utvalg fra den ekstensive katalogen sammen med sønnen Bem Gil og cellisten Jacques Morelenbaum. Denne historieleksjonen bør man ikke gå glipp av.
Rockefeller kl. 21.00.
Det er ennå ikke mulig å være to steder på samme tid. Når to høydepunkter krasjer, må man dessverre velge seg ett av dem. Dersom akustisk brasiliansk visesang ikke er din kopp te, er kanskje strupesang fra Sør-Sibir det? Kvartetten Huun-Huur-Tu har spilt med en rekke storheter innen vestlig populærmusikk i løpet av sin femten år lange karriere, og inkorporert instrumenter i en sjanger som opprinnelig framføres a cappella, men likevel alltid holdt fast ved røttene i den tradisjonsrike strupesangen fra Tuva. Til kritikere og musikkelskeres store glede.
Blå kl. 21.00.
Fredag 6. november:
Vil man være riktig kontroversiell kan man pÃ¥stÃ¥ at den nigerianske trommeslageren og perkusjonisten Tony Allen har vært like viktig for afrobeaten som sin tidligere bandleder Fela Kuti. Det er ikke bare en vÃ¥gal pÃ¥stand, den er ogsÃ¥ sann. Allen bidro til Ã¥ legge det rytmiske fundamentet for en sjanger som er tuftet pÃ¥ nettopp rytmer og beats. Han er like aktuell i 2009, 70 Ã¥r gammel, som han var for nesten 40 Ã¥r siden, da afrobeat tok form i Lagos’ svette klubber og James Brown visstnok ble inspirert til Ã¥ ta den amerikanske funken minst sju hakk videre etter Ã¥ ha hørt resultatet. Senioren spiller fortsatt med stor autoritet, og sÃ¥ avslappet at man skulle tro de komplekse og kontante rytmestrukturene var enkle Ã¥ hamre ut av trommene. SÃ¥ feil kan man ta. Allen er en levende legende og den absolutt beste pÃ¥ sitt felt.
Parkteatret kl. 22.30.
Lørdag 7. november:
For noen måneder siden kunne man lese en lang artikkel om sørafrikanske BLK JKS (Black Jacks) i det toneangivende amerikanske hipstermagasinet The Fader. Mest interessant var det å få et innblikk i hvordan det unge bandet nærmer seg konsertframføringer. De fire virtuose musikerne veksler mellom struktur og improvisasjon, samspilte, jam-aktige partier og individuelle instrumentalutskeielser, drivende rytmiske partier og plutselige temposkifter, bygget over materiale fra den overbevisende EPen «Mystery» fra tidligere i år, og den relativt nye debutfullengderen «After Robots». BLK JKS står for et uforutsigbart, men ekstremt fokusert sammensurium av postrock, prog og punk - harde, kontante riff med elementer fra sørafrikansk musikktradisjon - som i liveversjon er lettere tilgjengelig enn denne beskrivelsen skulle tilsi.
Blå kl. 22.00.
Søndag 8. november:
På festivalens avslutningsdag er det bare én stor konsert, og godt er det, for den er det eneste riktige alternativet for en musikkelsker. Algeriske Khaled er en legende på lik linje med Gilberto Gil og Tony Allen, men til forskjell fra dem - som må finne seg i å dele rampelyset med sjangerkumpaner - troner han over sitt felt i ensom majestet. Vi snakker tross alt om raï, og da er Khaled, som har vært en skikkelse å regne med siden han var midt i tenårene på 1970-tallet, den udiskutable kongen. Aldri hørt om ham, sier du? Vel, du har garantert hørt hans største hit, nemlig «Aicha», i en eller annen sammenheng. Og er du jomfru hva raï angår, er det intet sted det er mer naturlig å starte enn i Khaleds trygge musikalske favn denne søndagen. Kjenn din besøkelsestid!
Rockefeller kl. 21.30.
Stikkord:
Hva med Ojos de Brujo konserten på Sentrum Scene lørdag 7. nov? Det blir skikkelig fyrverkeri asså!
Hei hurra! Tony Allen kommer til Stavanger også :) Lørdag 7. november kl 22 på Folken!
hva med Tinariwen?!
Kan pÃ¥ det varmeste anbefale Ivan Mazuze Group som spiller pÃ¥ “Debut09″ pÃ¥ BLÃ… onsdag 4. fra kl 21! -Kvalifiserte sannsynligvis til VM i gÃ¥sehud sist de spilte pÃ¥ Dattera til Hagen!
Klart både Ojos de Brujo og Tinariwen er verdt å få med seg! Her trakk jeg fram ett arrangement per dag, bortsett fra torsdag, da jeg rett og slett ikke klarte å velge. Blir en hektisk, men fin uke.