Musikkbloggen

Hun har sittet ved baren og jobbet bak baren. Nå har Trine Sollie dratt med seg NRK-mikrofonen sin inn på Oslo-rockens fremste samlingssted Last Train og laget radiodokumentar om den legendariske rockebula.

- Hvordan havnet du på Last Train første gang, og hva var førsteinntrykket ditt av stedet?

- Jeg begynte å gå dit altfor ung, fordi storesøsteren til vennninnen min og de rocka vennene hennes gikk dit. Musikken på Last Train appellerte umiddelbart til meg. X antall øl og Fernet senere, fant jeg meg selv på den andre siden av bardisken. Det er sånn på Last Train at kundene gjerne blir dratt over disken og ansatt hvis de skjønner kodene, klientellet og musikkprofilen. Jeg storkoste meg som eneste kvinne der nede i mange år.

- Hva har vært den største utfordringen med å «portrettere» en rockebule på radio?

- Utfordringen var å prøve å se dette utenfra, ikke bli navlebeskuende, og samtidig beholde det kritiske øret jeg fikk av dokumentarredaksjonen. Det er ingen lett oppgave å dokumentere venner og bekjente, og man skal være forsiktig med den slags. Det var utfordrende å lage et ærlig portrett av stedet og menneskene der, uten å tråkke noen på føttene eller bli for alvorlig eller for ærlig. Det har skjedd mye der inne, og alt er ikke like rosenrødt, for å si det forsiktig.

- Kan du oppsummere Last Train-profilen, utover at det er en rockebule?

- 70 ravnsvarte, lettere urinstinkende kvadratmeter i Universitetsgata. Litt odd plassert mellom Hard Rock Café og Dizzie-teateret. De som jobber der har gjort det i femten år. Felles for både klientellet og de ansatte er en ubetinget kjærlighet til pop og rock. Under mottoet no music requests driver de kompromissløs rockformidling på 25. året. Last Train er kanskje byens dårligste sjekkested og menn er overrepresentert. Stedet har vært en viktig konsertscene for Oslo-rocken og fostret band som WE, Turboneger, Gluecifer, King Midas med flere. Serveringen er av den enkleste sorten og dette er ikke stedet du oppsøker for en mojito eller et glass Moët. Det går mest i snitt og Fernet, i romjulsuka går det med cirka femti flasker Fernet Branca og åtte tusen halvlitere med øl. Jeg syns to av damene som er med i dokumentaren oppsummerer det fint når de sier at Last Train ikke er en brun bule, den er svart. At du kommer fra møblerte hjem hvis du vanker på Last Train. Det har de nok rett i. Last Train huser mye folk fra vestkanten og yrkestitler av alle slag. Fra akademikere, forfattere og leger til håndverkere, butikkansatte og barfolk. Også mange musikere da, så klart

- Det er jo ikke særlig til konsertlokale, men historien om Last Train er på mange måter flettet sammen med historien om Oslo-rocken. Hvorfor har Last Train vært så viktig for hovedstadens musikkmiljø?

- Band som jeg nevnte tidligere har alltid fått lov til å bruke Last Trains scene som en testarena for musikken sin. De har fått «øve» seg her før de har lagt ut på turne eller spilt inn plate. Mange band pleier å komme innom Last Train når de har nytt låtmateriale for å teste om musikken funker på anlegget der. Da sitter de med ølet sitt og glaner ned i bardisken mens de diskret observerer resten av gjestenes reaksjoner. Personalet har alltid vært oppriktig interessert i ny pop og rock og tatt godt vare på folkene bak musikken de liker.  I gamle dager var det ikke så mange steder som frontet ny norsk rock. Men Last Trains rolle i Musikk-Norge er nok ikke like viktig i dag som den var på 80- og 90-tallet.

- Hva er den beste Last Train-historien du har hørt?

- Den beste er vel om da min gode venn og sjefsgjøgler Ole Jacob en kveld tok saksen og klippet av hestehalen til musikkjournalist Egon Holstad. Det ble drama og Ole stakkars ble både hengt ut i all offentlighet og utestengt fra sjappa lenge etterpå. Ellers er det jo historier om nydelige barn som er blitt unnfanget der. Og det henger dameundertøy i taket. Hver bh har sin litt mørke historie.

Smakebit:

Hør en scene fra dokumentaren, der Ando Woltmann fra King Midas tester nye låter on location.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Når kan du høre hele?

«Last Train, en radiodokumentar om vennskap, rock og pils» har førpremiere over anlegget på Last Train i dag kl. 18.00.

Den sendes på NRK P2 lørdag 12. desember kl.10.03 og søndag 13. desember kl.21.03, samt på NRK P3 23. desember kl.20.03.

Stikkord: Last Train, NRK, Oslo, Trine Sollie