TRONDHEIM (Dagbladet): Norske menn og kvinner er de mest benskjøre i Europa. Noe av årsaken finnes i våre matvaner, mener forskerne.

KAN FOREBYGGE: - Et variert kosthold, mindre brus og kaffe reduserer sjansen for å bli benskjør, sier overlege Unni Syversen.

KAN FOREBYGGE: - Et variert kosthold, mindre brus og kaffe reduserer sjansen for å bli benskjør, sier overlege Unni Syversen.
Foto: TOM E. ØSTHUUS.

I middelhavslandene er forbruket av frukt, grønnsaker, olivenolje og rødvin stort. Nordmenn er et kaffe- og bruselskende folk. Nå spekuleres det på om vårt enorme forbruk av disse drikkene må ta noe av skylda for det skrøpelige norske skjelettet.

Benskjørhet, eller osteoporose, er et viktig tema på Nidaroskongressen som starter i Trondheim i dag. Fredag foreleser overlege og førsteamanuensis ved Regionsykehuset i Trondheim, Unni Syversen, om benskjørhet for 1 500 almennpraktikere.

Vi blir benskjøre fordi vi mangler kalk i skjelettet. Hver tredje kvinne og hver femte mann over 50 år får diagnosen benskjørhet her i landet. Vi topper lista over virvelbrudd i ryggen, brudd i underarm og lårhals.

- Skandinaver har større sjanse for å få lårhalsbrudd fordi de er høye. Lårhalsen blir også lenger og brekker lettere, sier Unni Syversen.

Røykende, tynne kvinner er utsatt. Også treningsnarkomane og maratonløpere er i faresonen. For mye trening fører til at menstruasjonen uteblir og produksjonen av østrogen opphører. Samtidig stiger produksjonen av hormonet kortisol. Det har en negativ virkning på skjelettet.

Mindre brus

Mye kan vi selv gjøre for å forebygge benskjørhet. Her kommer Unni Syversens lille vitamingude:

Opptak og regulering av D-vitaminer er viktig for kalkopptaket. Barn har stor evne til å nyttegjøre seg denne byggesteinen. Siden går det nedover.

Matvarer med høy D-vitaminfaktor er laks, makrell, kveite, ørret og sild. Å gå ut i sola er en annen og hyggelig måte å tilføre kroppen D-vitaminer på. Nye undersøkelser antyder også at mangel på K-vitaminer øker forekomsten av lårhalsbrudd.

- Få matsorter inneholder K-vitaminer. Men det er store mengder K-vitamin i grønn salat, brokkoli, soya- og olivenolje, sier Syversen.

Spis grønnere

Skal Ola og Kari få mer stål i ben og armer må de spise mer av jordas grønne vekster, drikke mindre kaffe og brus. En gladmelding koster vi på oss: Litt mere vin kan vi unne oss. Rødvin inneholder nemlig mye av de gunstige flavonoidene som har en positiv virkning på kalkopptaket. Men mye alkohol fører til bentap.

Unni Syversen liker ikke den negative fokuseringen på meieriprodukter.

- Skummet melk og lette meieriprodukter er bra, og inneholder mer kalk enn de fete variantene. Å erstatte melk med brus er mer skadelig, sier hun.

- Undersøkelser viser at mer enn en flaske brus per dag reduserer benmassen, sier Syversen.

Vi har heller ikke godt av for mye salt. Salt fører til at kalkutskillelsen øker. Det samme er tilfellet med kaffe. Mye kan rettes opp med et variert og grønnere kosthold.

Flere matsorter inneholder østrogenlignede stoffer (fytoøstrogener) som er bra for skjelettet. Soyabønner og enkelte grønnsaker «er stinne» av disse stoffene.

Behandling

Røykekutt, fysisk aktivitet og riktig kosthold både forebygger og boter benskjørhet. For kvinner som har fått benskjørhet, er østrogentilskudd kombinert med kalk- og D-vitamintilskudd, fremdeles et førstevalg i behandlingen. Etablert benskjørhet behandles med østrogen og bisfosfonater (Fosamax og Didronate). Store amerikanske studier viser at Fosamax øker benmassen betydelig og reduserer osteoporotiske brudd, både blant kvinner og menn.

Nylig godkjente Statens Legemiddelkontroll (SLK) to nye medikamenter som skal forebygge benskjørhet. Medisinene (Evista og Livial) omfattes ikke av blåreseptordninen.

- De virker ved det samme bindeleddet (reseptor) som østrogen. Benmassen øker og nedbrytningen av bein hemmes. Men dette er altså forebyggende behandling, understreker Unni Syversen.

 

Søk i skattelistene