NEKTER Å SLUTTE: - Politiker-planen gjør ikke at ungdom slutter å male graffiti, fastslår Haakon Lund (til venstre). Sean er enig.
Alle foto: TOMM W. CHRISTIANSEN

KUNST ELLER HÆRVERK?: I går kveld gikk fem kompiser sammen og sprayet denne veggen i Gamlebyen.

- Politikerne blåser tagging opp over alle proporsjoner. Ved å linke graffiti og hærverk får de opinionen med på å innføre tiltak som minner om politikken som ble ført i Tyskland på 30-tallet, sier Haakon Lund (25) som har malt graffiti i 10 år.

Han tror unge taggere blir mer motvillige og vrange hvis politi, vektere, lærere og politikere slår seg sammen for å nekte dem å tagge. Virkningen kan bli den motsatte av det myndighetene ønsker. Flere av tiltakene på lista får Haakon til å himle med øynene.

Starta etter Beat Street

- Skal lærerne begynne å beslaglegge kladdebøkene hvis skoleungene viser kunstnerisk utfoldelse? spør Sean (34) som har drevet med graffiti siden 1984.

- All graffiti og tagging skal vekk? Hva med folk som ønsker slik kunst på sine egne vegger - skal det også forbys? Hvordan skal de definere hva som er uønsket graffiti?

Sean nekter å tro at planene lar seg gjennomføre. Siden han begynte å male med sprayboks etter filmen Beat Street i 1984, har han sett byrådsplaner komme og gå - mens det har blitt flere og flere ungdom med sprayboks.

Finnes taggere med pistol

På en vegg i Gamlebyen står fem ungdommer i 20-årsalderen og maler graffiti. De tilhører gruppa på rundt 40 personer som politiet anser som Oslos mest aktive.

- Graffitimiljøet vil sette hardt mot hardt. Hvis man risikerer større bøter, vil flere bruke vold for å slippe å bli tatt, sier en 22-åring.

Resultatet blir flere taggere væpna med tåregass og balltre. Det finnes eksempler fra utlandet på taggere som går med pistol.

- Dette sier politikerne for å vinne stemmer. Kanskje blir det strengere i noen uker, men når avisene slutter å skrive, blir det som før, sier en 24-åring.

Frykter bunnløs gjeld

Størst reaksjon vekker forslaget om å skrive ut fete bøter og kreve høye summer i erstatning.

- Politikerne frykter at vi skal bli kriminelle. Men det er de som gjør ungdom kriminelle hvis de setter oss i bunnløs gjeld. Da må vi jo rane et eller annet for å betale for oss. Eller jobbe svart resten av livet for å slippe unna gjeldskravene, sier en 22-årig.

Ingen tror byrådsplanen vil redusere tagginga. De plukker opp sprayboksene for å gjøre ferdig «piecene» sine. Fem signaturer i matchende farger ligger på svart bakgrunn.

Trashing er ikke tagging

Ved Østerås t-banestasjon henger seks taggere i alderen 16 til 21 år. Tre har også smadret t-banevogner.

- Dødsfett å trashe og pælme seter ut vinduene. Alltid kult å sabotere for sporveiene, men det har ingen sammenheng med tagging og graffiti. Trashing er noe man finner på i fylla eller for å hevne seg etter å ha blitt tatt i billettkontroll, sier en 21-åring.

En annen 21-åring kutta ut den ulovlige tagginga nesten helt for fire år siden.

- Jeg ble ferska og fikk bøter på over 70.000 kroner som rentene går på. Har ikke råd til å drive på mer, men jeg er jævla bitter. De kan ikke gjøre gjeldsslaver av ungdom på grunn av litt tagging, sier han.

Gjemmer bevisene

Hele gjengen ler av forslaget om å beslaglegge kladdebøker.

- Der tegner vi jo alt mulig. Kladdebøkene kan umulig brukes som bevis. Det er i svarteboka vi har bilder av alt vi har laget - og de tar vi ikke med på skolen, forsikrer en 17-åring.

Han er redd han vil bli mer voldelig dersom bøtene blir større. Gutten sier at han har slått ned en t-banefører én gang fordi han prøvde å pågripe ham.

- Det er verdt å slå ned en fyr hvis man sparer flere titusen kroner, fastslår en 16-åring.

- Kan ikke forbys

Byrådet ønsker å gjøre det vanskelig å kjøpe spraybokser.

- Latterlig! Politikerne kan ikke på en anstendig måte hindre ungdom i å handle en lovlig vare, sier en 24-åring som driver en sprayboksbutikk for taggere.

Uansett forbud eller ikke, tror han tagginga fortsetter.

- Det er som med alkohol. Forbys det, brenner folk sjøl. Taggere vil alltid klare å skaffe spraybokser.