FREETOWN (Dagbladet): Fire unggutter i kortbukser står på Olympic Field i Freetown. De er bitre uvenner. I seks uker har de blitt hånet og trakassert av naboer og gategjenger. De er restene av Freetown Vikings, Norway Cup-laget som forsvant.

BITTERT NØTE: På den nedslitte fotballbanen Olympic Field vender Joseph Allen (16), Ibrahim Turay (15) og Alieu B. Conteh (16) ryggen til Vikings trener, Alpha Pagal Sesay (22). Han klarer ikke tilgi at de deltok i flukten fra Abildsø skole under Norway Cup. De kan ikke tilgi seg selv eller Alpha at de til slutt lot seg overtale til å reise hjem til krigsherjede Sierra Leone.

BITTERT NØTE: På den nedslitte fotballbanen Olympic Field vender Joseph Allen (16), Ibrahim Turay (15) og Alieu B. Conteh (16) ryggen til Vikings trener, Alpha Pagal Sesay (22). Han klarer ikke tilgi at de deltok i flukten fra Abildsø skole under Norway Cup. De kan ikke tilgi seg selv eller Alpha at de til slutt lot seg overtale til å reise hjem til krigsherjede Sierra Leone.
Foto: ALEKSANDER NORDAHL

- Jeg blir trakassert daglig av folk fordi jeg reiste tilbake til Sierra Leone, og ikke søkte asyl i Norge, sier Alpha Pagal Sesay (22). Han er Freetown Vikings trener og manager, og tenker hver dag med bitterhet på norgesoppholdet som endte i skandale.

Det begynte som en drøm: Svein-Arne Laukli (56), som jobber for Flyktningerådet i det krigsherjede vestafrikanske landet, grunnla Freetown Vikings våren -99. Etter beinhard jobbing klarte han å sikre økonomisk støtte, slik at laget kunne delta i årets Norway Cup. Natt til lørdag 5. august ble eventyret til et mareritt for Alpha og Laukli: 21 av 22 spillere stakk av. Bare Lansana «Baba» Marah (18) var igjen. 16 av spillerne søkte politisk asyl, og bor nå på Dale Mottakssenter ved Sandnes i Rogaland, mens søknadene behandles. Fem spillere valgte til slutt å bli med Alpha og Baba tilbake til Sierra Leone.

Føler seg sveket
De spiller ikke fotball lenger. Guttelaget til Freetown Vikings finnes ikke mer. De står på sidelinja og ser på mens Alpha trener småguttelaget og en håndfull fotballfrelste jenter.

Tvers over den nedslitte grusbanen i den fattigslige bydelen Kingtom, stikker en gammel grunnmur opp. Guttene og jentene slår pasninger over den, men løper rundt.

Alpha og ungguttene på sidelinja er bitre uvenner.

Selv om de til slutt ble med tilbake til Sierra Leone, mener Alpha at de svek ham.

- Det som skjedde i Oslo var ille, men problemene begynte for alvor da vi kom tilbake til Freetown. Venner og familie av guttene som ble med tilbake, gir meg skylda for at ikke alle hoppet av. De mener vi misbrukte en sjanse gitt oss av Gud til å bli i et trygt og fredelig land. Vi har hånet skjebnen, sier Alpha.

Andre igjen gir ham kjeft fordi han ikke klarte å forhindre at en de er glad i, hoppet av i et land på den andre siden av kloden. Folks raseri har også gått utover Alphas familie.

- Faren min måtte rømme huset. En mobb samlet seg om natta, og kastet steiner på vegger og tak i huset hans, mens de ropte at de skulle ta oss. Han måtte flytte ut av hjemmet og inn i et knøttlite skur i en annen slum, sier Alpha.

For ham og faren, Matthew P. Sesay (55), er fotballkrigen i Freetown blodig alvor.

- Jeg lever i frykt. Jeg kan ikke gå ut etter mørkets frambrudd, sier Alpha.

Han tar med Dagbladet til slummen der faren bor. Åpen kloakk, ødelagte veier og stier, knuste vegger og lappete tak, som i teorien skal gi beskyttelse mot de voldsomme regnskyllene nå i regntida. Farens rom er knøttlite. Ei seng dekker nesten hele gulvet.

- Jeg er gymnastikklærer. Ei natt hørte jeg på radiosendingen til BBC World at 21 Vikings-spillere hadde hoppet av. Jeg visste at Alpha ikke var blant dem. Han hadde gitt sitt ord på å komme hjem, og han har holdt det. Han lider nå, men det er i tunge tider man viser hva man er laget av. Jeg er stolt av ham. Om en tid vil det gå opp for ham at han kan gå med rak rygg, selv om han nå nages av skyld siden han var lagets manager, sier faren.

I kroken står en halvfull sekk med ris. Den har Alpha kjøpt. Laukli gir ham lønn for trenerinnsatsen. Hver måned kjøper Alpha en sekk ris til faren, og betaler leia hans. Alpha hjelper også lillesøsteren med penger til skolebøker. Mora døde i 1986.

Alpha får tårer i øynene når han snakker om Svein-Arne Laukli, som alle bare kaller «Mr. Sven».

- Vi ber Gud om at Mr. Sven skal tilgi oss.

Vi kjører tilbake til Olympic Field, for treningsøkt nummer to denne ettermiddagen. Alpha stiller i den blå genseren til Molde Fotballklubb.

- Før Norway Cup tok Molde kontakt med oss, de ville hjelpe oss med utstyr og kanskje innlede et vennskapelig samarbeid. Jeg har aldri vært så stolt, storklubben Molde fra trygge Norge brydde seg om oss fra Freetown. Alt gikk i vasken den natta guttene stakk fra Abildsø skole. Om natta drømmer jeg at jeg spiller for Molde, sier Alpha.

- Kan du ikke forstå at spillerne dine ville prøve å bli i Norge?

- Nei, borgerkrigen er grusom, men FN-styrkene har nå kontroll i Freetown. Jeg drømmer sjøl om en dag å vende tilbake til Norge.

Guttene på sidelinja, derimot, angrer. Med stor intensitet argumenterer de for at de må få komme tilbake til Norge og søke asyl:

- Folk behandler oss som idioter. De mobber oss, de forstår ikke at vi kom tilbake. Vi bor på gata, og har ikke foreldre eller nære slektninger som kan beskytte oss, sier Ibrahim Turay (15), Alieu B. Conteh (16), Ismail Junior Bangura (23), Joseph Allen (16) og Abdul Kamara (16). De rømte med buss til Strömstad i Sverige, og ble sendt tilbake til Oslo. De hevder de sa at de ville søke asyl, og at norske myndigheter derfor er pliktige til å hente dem tilbake til Norge.

- Løgn
- Enkelte av ungdommene rundt banen her hevder at ikke alt dere sier er sant, og at dere har slekt og familie i Freetown.

- Det er løgn. Hvis vi får komme tilbake til Norge, vil norske myndigheter finne ut at vi snakker sant når de gransker asylsøknadene våre.

De avviser kategorisk Alphas påstand om at Freetown er en forholdsvis trygg by. Men de er enige med ham i én ting: De har dårlig samvittighet overfor Mr. Sven.

- Likevel, han kan ikke klandre guttene for at de vil ha et bedre liv, sier Ibrahim og Alieu.

Svein Arne Laukli tar imot oss i bopelen i Wilkinson Road i utkanten av Freetown. Han har ikke vært på Olympic Field etter strabasene under Norway Cup og sier:

- Guttelaget er jeg ferdig med etter det som skjedde. Jeg teller fortsatt på knappene om jeg skal satse videre på småguttelaget.

 

Søk i skattelistene