- Gruppe 1 -->Å bruke lykkepiller gjør det samme med hjernen som å bli lobotomert. Ingen bør bruke medikamentene. Dette hevder psykolog Ellen Kolsrud Finnøy i ei bok som kom ut denne uka.

KRITISK: - Det er bemerkelsesverdig at de nye antidepressivene sprer seg til store grupper av befolkningen, sier psykolog Ellen Kolsrud Finnøy.

KRITISK: - Det er bemerkelsesverdig at de nye antidepressivene sprer seg til store grupper av befolkningen, sier psykolog Ellen Kolsrud Finnøy.
Foto: EIVOR ERIKSEN

LOBOTOMI: Lenge kuttet man fysisk forbindelsen mellom hjernehalvdelene og sløvet på den måten pasienten. Kritikere av dagens pillebehandling av mennesker med depresjoner mener de såkalte lykkepillene har en tilsvarende effekt.

LOBOTOMI: Lenge kuttet man fysisk forbindelsen mellom hjernehalvdelene og sløvet på den måten pasienten. Kritikere av dagens pillebehandling av mennesker med depresjoner mener de såkalte lykkepillene har en tilsvarende effekt.
Foto: SCANPIX

I «Dødelig terapi» som kommer ut på Universitetsforlaget, tar psykolog Ellen Kolsrud Finnøy for seg behandling med medikamenter og elektrosjokk i psykiatrien. Liknende bøker utgitt i blant annet USA har skapt store diskusjoner.

- Jeg vil sette søkelyset på den behandlingsmodellen som preger psykiatrien og medisinen. Mennesket blir sett på som en maskin som kan manipuleres i en retning. Dette har en utbredelse langt utover institusjonene, sier Finnøy.

I boka fokuserer hun mye på suksessen «lykkepillen», som ofte skrives ut på legens reseptblokk. Finnøy mener den best illustrerer psykiatriens behandlingsmodell,

Lykkepiller
  • «Lykkepiller» er blitt klengenavnet på den nye generasjonen antidepressive medikamenter.

  • Pillene skal hjelpe mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser.

  • Flere slike piller er i salg i Norge. De nye antidepressive medisinene som er godkjent av Statens legemiddelkontroll i Norge, er: Seroxat, Cipramil, Fontex (Prozac), Zoloft og Efexor.
  •  
    og hun setter likhetstegn mellom narkotika og lykkepiller.

    - Ecstasy, kokain og amfetamin er stoffer som ved kort tids bruk kan heve folks ytelsesnivå, og man kan se at de har en forførende virkning. Samme virkning kan lykkepillen ha, men skadene og avhengigheten kommer raskt, hevder psykolog Finnøy som driver privatpraksis i Oslo, og som har erfaring fra voksenpsykiatrien.

    Eventyrlig
    SSRI, den nye gruppa antidepressiver eller såkalte «lykkepiller», opplever en økende og eventyrlig omsetning. Landets tre mest solgte lykkepiller, Cipramil, Seroxat og Zoloft, hadde en omsetning på 250 millioner kroner i 1999, viser tall Dagbladet har hentet inn.

    Psykologen har tre hovedpåstander som hun mener å kunne dokumentere:

  • Lykkepillene skaper ofte det de skal kurere, blant annet panikk, tilbakevendende depresjon, angst og stress.

  • De kan gi kronisk tretthet, en sløv, lobotomiliknende effekt, og medføre grunnhet i personligheten.

  • De øker aldringen og kan føre til hukommelsestap og alvorlig sykdom.

    - Før ble antidepressiver primært brukt i tungpsykiatrien. Det er bemerkelsesverdig at de nye antidepressivene sprer seg til store grupper av befolkningen.

    - Tynt grunnlag
    - Ved de nye lykkepillene er poenget å heve serotoninnivået i hjernen. Samtidig innrømmer fagekspertisen at vi ikke vet hva depresjon kommer av og dermed ikke hva vi skal behandle med. Utviklingen bygger på et tynt grunnlag, sier hun, og hevder at medikamentene hindrer overføringer til framre regioner av hjernen, og at en robotliknende tilstand fremmes.

    - Men mange trenger da medikamenter?

    - Jeg mener ingen trenger dem. Man må heller arbeide med å gi folk innsikt i egne problemer, sier psykologen.


    - Burde aldri vært utgitt
    - Ei bok som dette burde kanskje aldri vært utgitt. Den kan trolig gjøre mer skade enn gagn, mener professor i psykiatri Odd Lingjærde ved Gaustad sykehus.

    Lingjærde har ikke lest Ellen Kolsrud Finnøys bok, men debatterte heftig med henne i media rundt tre år tilbake.

    - Hvis mennesker på grunn av det Finnøy skriver slutter med medikamenter, vil de kunne skli tilbake i en depresjon med økt fare for selvmord, sier Lingjærde.

    - Blant folk med alvorlige depresjoner ender 10- 15 prosent sitt liv med selvmord. Antidepressiva kan ofte forhindre det, sier psykiatriprofessoren. - Det er aldri vist at antidepressiva fører til varig hjerneskade, sier Lingjærde.