TROMSØ (Dagbladet): Forholdet mellom Norge og Russland har kjølnet. Noe av språkbruken fra den kalde krigen er tilbake. - Og jeg er redd konfliktnivået vil stige i tida framover, sier admiral Einar Skorgen.

Svalbard-sonen
  • Siden 1977 har hav og sokkel rundt Svalbard vært et forsømt tema i norsk politikk. Norge har vedtatt en fiskevernsone i havet rundt Svalbard. Havet utenfor er norsk sokkel, der Norge har samme rettigheter til forvaltning og skattlegging som i Nordsjøen. Dette kan kollidere med oppfatninger til flere av de vel 40 landene som underskrev Svalbardtraktaten. Russerne har funnet olje på Svalbard. Konfliktene gjelder fisk, olje, folkerett og sikkerhetspolitikk.
  • - De motstridende interessene vil trolig bli enda mer synlige. Spørsmålet er om Norge har evne og vilje til å håndheve suverenitet og tilstedeværelse i nord. Dersom vi nå ser en endring i russernes holdning til Svalbard-sonen, så er det en stor politisk utfordring, sier Einar Skorgen, som for fem måneder siden fratrådte som øverstkommanderende for Nord-Norge.

    Den russiske tråleren «Tsjermygov» ble torsdag tauet fra den politisk følsomme fiskeri-vernesonen og inn til Tromsø. Russiske myndigheter er rasende og har svart med kraftig språkbruk. De krever tråleren frigitt.

    - Russerne ble ydmyket og oppfatter det som en aggressiv handling. Norge tar en viss risiko ved å reagere så kraftig i et område hvor Russland aldri har anerkjent norsk forvaltningsrett, sier Russlands-ekspert Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt.

    Forsvar og fisk
    En rekke saker forverrer nå forholdet mellom Norge og Russland i nordområdene:

    NATO-fly skal øve i Halkevarre skytefelt i Finnmark. Russerne liker det dårlig.

    Russerne er meget kritiske til Globus 2-radaren i Vardø, som de hevder er en del av det amerikanske antirakettforsvaret.

    Russerne mener det norske etterretningsfartøyet «Marjata», verdens mest avanserte spionskip, opererer for nær russisk farvann.

    Russland ønsker å frakte store mengder olje langs norskekysten. Norge er bekymret.

    Russland vil frakte atomavfall langs norskekysten. Norge protesterer.

    Delelinjespørsmålet i Barentshavet er uløst.

    Norsk-russiske forhandlinger om fiskekvoter i nord blir stadig vanskeligere.

    Landene er på kollisjonskurs om Svalbard. Russerne mener deres næringsvirksomhet blir presset ut. Øygruppa har stor strategisk betydning for Russland, som havområdene mellom Spitsbergen, Bjørnøya og Nordkapp.

    Russland utfordrer Norges rett til å regulere fisket rundt Svalbard.

    Kaldere klima
    Norges Moskva-ambassade har oversatt en artikkel om Svalbard og nordområdene i det sjømilitære tidskriftet Morskoj Sbornik, som utgis av den russiske generalstaben. Innholdet er svært aggressivt:

    - Viktige russiske sikkerhetsinteresser er truet. Norsk kystvakt og marine forsøker å presse russiske fiskebåter ut. Situasjonen krever at det avsettes styrker fra vår grensetjeneste og kystvakt til forsvar av vårt lands interesser, heter det i artikkelen.

    Geir Hønneland mener det er liten grunn til å bekymre seg: - Det er heftig, men typisk. Dette er nok mest militær indremedisin. Han mener likevel forholdet mellom landene har blitt mer anspent siden midten av 90-tallet.

    - Fra russisk side dreier det seg ikke bare om nasjonalisme, patriotisme og militærstrategiske interesser. De er også skuffet over at Barents-samarbeidet ikke har svart til forventningene. I flere saker ser vi hvordan våre egne verneinteresser kommer i konflikt med russernes økonomiske interesser.

     

    Søk i skattelistene