SJØIDYLL: Aker Brygge og Rådhuskaia har satt spor i den amerikanske turisten.
Foto: SCANPIX

Leserne av Los Angeles Times får et helt annet inntrykk av Norge.

Imponert

Journalisten med det norskklingende navnet Kristin Johansen (hun ER amerikansk) har avlagt hovedstaden en visitt. Og har hatt en mye bedre dag en kollegaen i New York Times.

Etter å ha blitt satt av på «en avsides regional flyplass» betages hun av hva Oslo har å by på, særlig av naturopplevelser.

På forhånd er hun skeptisk, fordi hun har hørt at nordmenn ikke er urbane. Hva slags by er vel hovedstaden da, når landets innbyggere ikke liker byer?

Besøket ble avlagt like før 17. mai og tidvis høres det ut som forfatteren har vært i Hardanger. «Våren var på sitt mest intense, med en eksplosjon av blomstrende frukttrær rundt hver sving» skriver hun.

Hun og ektemannen har tatt en av turistbåtene som går fra Rådhuskaia til Bygdøy. Allerede før avgang imponeres hun av fiskerne som selger ferske reker fra båtene og synet av Oslo-boere som sitter på benkene like ved å inntar rekene sine. «It looked wonderful» mener Johansen.

Museumsrunde

Leserne av LA Times får en innlevd og engasjert innføring i norsk viking- og polfarerhistorie gjennom en presentasjon av hva som finnes ute på «Bygdoey». Men båten til Nansen er hun ikke særlig imponert over: «Den så ut som en gammeldags badestamp snudd opp ned. Minus føttene». Mer respektløst har vel neppe «Fram» blitt behandlet.

Deretter tar artikkelforfatteren den obligatoriske turistløypa til Munch-museet og Holmekollen, før hun ender opp ved Sognsvann. Her får hun en ny dose natur. «Bjørk og furu rammer inn bildet av et vann med krusninger på - en ekte smak av Skandinavia» låter det panegyrisk.

Kjedelig mat

Men norsk mat kommer dårlig ut av det. Den er rett og slett «generelt kjedelig». Leserne oppfordres til å prøve innvandrer-restaurantene i stedet.

En solnedgang inntatt fra Akershus festning, med lyden av jazz fra en cafe i nærheten setter punktum for den endeløse Norges-reklamen. Inntrykket er så overveldende at damen ikke en gang gidder å klage over prisnivået.

Hun har fått med seg at nasjonalsangen oversettes til «Yes, we love this country». Dermed istemmer hun «So do we!».