Gode Oslolag herjer på Norway Cup. Men hvor blir det av dem siden?

Entusiasmen og spillegleden som har preget de suverene vinnerlagene fra blant annet Holmlia under Norway Cup, kan neppe gjengis i en avisartikkel. De voksne rundt taperlagene har ikke greid å skjule sin begeistring for spilleferdighetene til knøttene på drabantbylagene, som har foreldre fra de fleste nasjonaliteter. Til tross for dette har Norges hovedstad overraskende få spillere på landslagsnivå.

I går ga regjeringen en halv million kroner til fargerik fotball under Norway Cup. En del av folkegaven til kronprinsparet går også nettopp til et liknende prosjekt i Haugesund, til fotballklubben Vard. Selv om det er en merkbar satsning og velvilje fra Fotballforbundet, klubbene og ildsjelene, så forsvinner mange talenter i overgangen fra junior til seniorlagene. For å kunne ivareta talentutviklingen i norsk fotball, er det behov for mer innsikt og kunnskap om spillernes bakgrunn og den psykiske støtten juniorspillerne er avhengige av. Lenge før det ble «in» med fargerik fotball, har Oslo hatt massevis av talenter på smågutte- og juniorlagene - som ikke kom lenger. Hadde den samme velviljen vært der den tida det myldret av gode unge spillere fra drabantbyene, kunne flere foreldre ha sittet på tilskuerbenken under en fotballkamp istedenfor på tilhørerbenken i en rettssal.

Flere av guttene på drabantbylagene ble utropt som kommende fotballstjerner, men et sted på veien falt altfor mange av dem av. Innvandrerungdommen som kommer fra ressurssvake hjem har i tillegg møtt store sosiale hindringer på grunn av lite integrert oppvekst. Manglende motivasjon, liten tro på seg selv, og ingen oversikt over egen spillerutvikling, førte til at de som kunne vært forbilder og toppspillere i dag, isteden er deltakere i destruktive sosiale aktiviteter. Eller de har gått inn i en for tidlig forsørgerrolle, eller gjør helt andre ting. Femtitallets holdninger råder hos foreldrene, som tvinger barn og unge til å konsentrere seg om utdanning og arbeidsliv heller enn å satse på en idrettsdrøm. For barn og unge som får lite psykisk og økonomisk støtte hjemmefra, blir treneren alfa og omega for spillemotivasjonen. Treneren er den de ser opp til, lytter til og søker veiledning hos i de sårbare åra da de skal utvikle seg. Derfor er det viktig at treneren har kunnskaper om de ytre og indre motstandsnivåene unge spillere er utsatt for, enten det er innvandrerungdom eller etnisk norske spillere.

Oslo-fotballen har manglet tradisjon for å utvikle de individuelle spilleferdighetene. Dette har vært med på å kvele den personlige motivasjonen hos spillerne. Kortsiktig vinnermentalitet hos trenere har ført til avstand og mangel på konstruktiv dialog mellom spillere og trener. Talenter kommer fram og blir tatt opp, men likevel kommer de ikke videre. De halvveis utviklede talentene taper også på at det mangler gode nok trenere som kan gjøre overgangen fra junior til senior så problemfri som mulig. Og det er nettopp en overdreven fokusering på vinnerholdninger på juniorlagene som hindrer at spillerne utvikler seg slik at de takler overgangen fra junior til senior. Trenere som er mer opptatt av trygghet og kontakt med spillerne og spillernes individuelle utvikling, vil forhåpentligvis skape teknisk dyktige og originale spillere på langsiktig basis. Mer bevisstgjøring om spillerutvikling framfor resultatorientering er helt avgjørende for å holde på motivasjonen hos spillere med forskjellig bakgrunn og forskjellige individuelle psykiske behov for oppfølging.

En trener som ser dette, vil kunne gi spillerne uerstattelig støtte. Ledere bør vite hva som skjer med en spiller som legger fotballen på hylla. Mer bevisst talentutvikling vil kunne føre til at flere spillere fra Oslo blir å se på de høyere divisjonslagene. På juniorlagene er ikke penger eller suksess motivasjonsfaktorer, men trivsel og støtte. Positiv kontakt mellom A-lagsspillere og juniorspillerne vil gi de yngste selvtillit.

Det er viktig for utviklingen av norsk fotball å spørre seg hvorfor det er så få spillere fra Oslo på senior- og elitelagene, når det yngler av teknisk dyktige spillere på juniorlagene.