Ei drøy uke etter historiens verste terroranslag mot sivile, holder sanden på å renne ut av timeglasset for de varslede gjengjeldelsesaksjonene. Men selv ikke i Pentagon synes man sikker på hvor og hvordan. Bare på spørsmålet hvorfor kommer svaret prompte: fordi terroren var iscenesatt av Osama bin Laden, og ham vil George W. Bush ha, «dead or alive».
Astri Suhrke er en av de mange kloke mennesker verden rundt som ber Bush og de andre besinne seg.
Hun kjenner Afghanistan og vet noe om hvordan man tenker der i gården. Sist gang hun besøkte landet, var i mars. Og hun kunne konstatere det andre besøkende har sett: Landet er totalt ødelagt etter 23 års krig. På toppen har landet de siste tre år vært rammet av en ødeleggende tørke som koster både mennesker og dyr livet.
For tre år siden, etter bombeangrepene mot de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam, forsøkte amerikanerne å drepe Osama bin Laden. De avfyrte 90 krysserraketter mot alle hans leirer i fjellandet. De visste godt hvor disse leirene lå, for CIA hadde selv vært med på å bygge dem. Men da røyk og støv la seg, dukket bin Laden opp. Uskadd.
Også Suhrke tror et angrep kommer i Afghanistan, enten slik som i 1998 eller muligens også i form av kommandoangrep.
Angrepene vil først og fremst være begrunnet med hensynet til den amerikanske opinionen. De er ikke lette å iverksette i et land hvor det fortsatt ligger gravd ned 10 millioner miner. Disse dreper i gjennomsnitt 25 menn, kvinner og barn hver dag. Fasiten for minedrepte de siste ti åra viser 70 000.
Forskeren med det fremmedartede etternavnet kommer fra Grefsen i Oslo, og rakk å få med seg Carl Justs Journalistakademi før hun dro til USA for videre studier.
I 20 år fra tidlig på 1970-tallet var hun professor i internasjonal politikk ved American University i Washington D.C. I en årrekke var hun skribent i Arbeiderbladet. Nå er hun forsker ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen.
I den pågående konflikten ser hun et lyspunkt i uttalelser fra maktens sentrum i Washington om at bekjempelse av terror og ekstremisme må være langsiktige oppgaver.
Hun advarer mot å kaste forhandlingskortene før man har tatt dem i bruk. Taliban-regimet har ikke fått den internasjonale anerkjennelsen landet fortjener for å ha stoppet valmuedyrking og heroinsmuglingen. Og verken hun eller andre kan øyne noe alternativ til Taliban.
Uansett gjelder den evige sannheten i Olav Duuns formulering: Du kan ikke drepe ondskapen med øks.