Avsløringen skjer bare måneder etter at Stortinget instruerte regjeringen om å jobbe for et internasjonalt forbud mot denne typen bomber. Grunnen er at klasebomber er et svært lite treffsikkert våpen, med enorme tap av sivile liv som konsekvens. I tillegg til en potensiell dødsradius på 150 meter, skaper udetonerte sprenglegemer en sikkerhetsrisiko i etterkant, som overgår de omstridte landminene som Oljefondet tidligere har investert i.
Verre enn miner
I Kosovo-krigen, hvor USA, Storbritannia og Nederland slapp over 1700 klasebomber av samme type som amerikanerne nå bruker i Afghanistan, ble sju prosent av sprengladningene liggende på bakken udetonert. Disse restene er svært kraftige og ustabile. Mens miner normalt skader eller dreper én person, er et sprenglegeme fra en klasebombe kraftig nok til å drepe flere personer i mange meters omkrets. De kan gå av ved den aller minste berøring.
Navnet på det kontroversielle våpenet, som nordmenns pensjonsformue er med på å finansiere, er CBU-87 Combined Effects Munition. Det produseres av Allient Techsystems Inc, eid i sin helhet av Honeywell International Inc.
På Norges Banks oversikt av 31. desember 2000 dokumenteres det at 146149708 kroner av Petroleumsfondet er investert i dette selskapet.
Det tilsvarer 0,044 prosent av aksjene. Til sammenlikning var Oljefondet «bare» inne med 20 millioner i det selskapet som viste seg å produsere landminer.
Nye forskrifter
SV brukte avsløringen av landmineinvesteringen som et argument for et årelangt krav om å innføre etiske retningslinjer for Oljefondet. Det fikk de ikke flertall for, men det politiske presset førte til at Ap-regjeringen instruerte Norges Bank til å selge landmineaksjene. I tillegg laget Finansdepartementet nye forskrifter for at fondet skal kunne utelukke selskaper som opererer i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
Men siden klasebomber fortsatt ikke står på den samme fylista som landminer, har Oljefondet sitt på det tørre. Det reagerer SV sterkt på.
- Klasebomber er et aldeles grusomt våpen som Stortinget har pålagt regjeringen å jobbe mot. Nå har vi enda en gang stilt oss i den internasjonale skammekroken, og regjeringen er ansvarlig for en forferdelig dobbeltmoral. Dette kan ikke fortsette, sier finanspolitisk talsmann i SV, Øystein Djupedal. I likhet med landminesaken er det også denne gang SV som har gravd fram dokumentasjonen på Oljefondets bombeinvestering.
Årelang prosess
- Regjeringen har inntil nå nektet å innføre etiske retningslinjer for Oljefondet. Denne saken burde vise med all tydelighet hvorfor de bør komme på plass. Den uttrekksmekanismen som fondet nå kan bruke er ikke tilstrekkelig. Når SV ved hjelp av åpne kilder kan finne ut om disse klasebombene, bør det ikke være noe problem for Norges Bank å gjøre det samme, sier Djupedal til Dagbladet.
Finansdepartementet har i en årrekke arbeidet med etiske retningslinjer for Oljefondet. Prosessen har tatt flere år, og det eneste byråkratene har funnet mulig, er å selge seg ut når «uheldige» investeringer oppdages - i etterkant.
Utenfor Norge derimot skjer en stadig større del av verdens investeringer etter etiske retningslinjer. Mer enn 2000 milliarder dollar ble forvaltet i henhold til slike retningslinjer i USA i 1999. Og avkastningen er faktisk minst like stor etter at våpen-, tobakks- og atomindustrien er utelatt fra investeringene.
Blink
Rett pris
Noen som passer
Litt lettere
Pluss
Humor911
Pondus
123 spill
Meninger/Debatt
Foto
Weblogg
i lomma mobil
Været
Sofaligaen
TV-program
Kino
Snakk
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Nettskolen
Torget
