Det var kaotiske tilstander hos advokatfirmaet Holmen & Co DA i Bygdøy Allé i timene etter at dommen falt. De fleste krigsbarna møttes på kontoret for å få dommen lest opp av sin prosessfullmektig Randi Hagen Spydevold, og det var tydelig skuffelse å spore i forsamlingen. Ennå kan de ikke se slutten på en livslang kamp.- Ja, jeg er skuffet, sier Tove Laila Strand (59).
- Jeg er sliten, fortsetter Strand, som også har vært plaget av sykdom i tiden rettssaken har pågått. Hun er glad hun har hatt de andre seks å støtte seg til underveis.
- Det har vært en hard kamp, og det har ikke bare vært positive kommentarer, sier Strand. Hun er allikevel oppmuntret av oppmerksomheten og støtten folk har vist de siste dagene før dommen falt.
- Det føles på en måte som en oppreisning det også.
Påkjærer
Advokat Randi Hagen Spydevold er også rimelig skuffet over dommen som falt i formiddag.
- Jeg hadde håpet retten hadde tillatt en fullstendig prøving av saken, sa Spydeberg før hun trakk seg tilbake sammen med sine klienter for å vurdere en eventuell ankesak.
Et par timers tid seinere var beslutningen tatt:
- Vi har bestemt oss for å påkjære avgjørelsen. Partene er helt bestemt på å gå videre. De føler at de har kjempet så lenge at de nå vil kjøre løpet helt ut, sier Spydestad til Dagbladet.no.
Anne-Marie Grube (57) hadde ennå ikke hørt dommen da Dagbladet.no ringte henne.
- Jeg er ikke overrasket. Kan vel ikke si noe annet enn at Norge ikke er særlig flinke til å ordne opp. Jeg har ikke pratet med noen, og vet ennå ikke hva vi kommer til å gjøre, men det blir vel en ny runde i retten, sier Grube, og forteller at hun ikke hadde gjort seg opp noen forhåpninger på forhånd.
- Statsministeren sa i sin tale at han lovet å ta et oppgjør med krigsbarnas skjebne, men de holder jo aldri det de lover. De gjør ikke det.
- Foreldet
Rettssaken startet i Oslo byrett for 14 dager siden. De sju «krigsbarna» gikk til erstatningssak mot staten fordi de mener å ha blitt utsatt for sammenhengende krenkelser fra 8. mai 1945 og frem til i dag. Saksøkerne mener saken omfattes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), og satte fram et krav om en erstatning på opptil 2 millioner kroner hver.
Staten, ved Sosialdepartementet, mener krigsbarnas krav er foreldet etter norsk rett. Og det ga retten myndighetene medhold i. I dommen heter det at hendelsene som ligger til grunn for erstatningssøksmålet skjedde for så lang tid tilbake at de er umulige å bevise. Videre har retten lagt til grunn at de økonomiske kravene er foreldet.
Retten mener likevel behandlingen av krigsbarna i Norge ikke er et avsluttet kapittel, men mener det vil være best om spørsmålene overlates til historikere og politikere.
 | | Tyskerbarna |
|  Ingen vet med sikkerhet hvor mange krigsbarn som ble født i Norge, men anslagene ligger på mellom 9000 og 12000. Krigsbarna er barn av norske mødre og tyske soldater.
Lebensborn er navnet på en organisasjon grunnlagt av SS-lederen Heinrich Himmler i 1935 for å øke antallet barn av «godt blod». Lebensborn drev blant annet fødehjem. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessige verdifulle barn» fra tyskokkuperte områder, deriblant Norge.
|
| |
Blink
Rett pris
Noen som passer
Litt lettere
Pluss
Humor911
Pondus
123 spill
Meninger/Debatt
Foto
Weblogg
i lomma mobil
Været
Sofaligaen
TV-program
Kino
Snakk
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Nettskolen
Torget
