annonseinfo
 
tirsdag 04.01.2011 www.start.no
nyheternyheterinnenriks
 
innenriks
utenriks
terrorkrigen

nyheter - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

Annonseinfo papir Bestill abonnement

du er her: Dagbladet.no > nyheter > innenriks > artikkel
oppdatert 11:22
Norge er skoletaper
si din mening!Hva er galt med norske skoler?
Antall innlegg: 41
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om saken!
Hermed er det solid dokumentert: - Det er typisk norsk å være middels!

Av ERLING RAMNEFJELL
Onsdag 5. desember 2001 11:02,
oppdatert 11:22

Dette er den nedslående konklusjonen på prestasjonene til 4000 norske 15-åringer som har deltatt i en stor internasjonal undersøkelse av skoleelevers ferdigheter i leseforståelse, matte og naturfag. Helt i toppen ligger Finland.

- Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-OL uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet, sa undervisningsminister Kristin Clemet da undersøkelsen ble lagt fram i går.

Undersøkelsen
Dette er hovedtrekkene i undersøkelsen, som ble gjennomført i fjor av 265000 elever i 32 land.

Fra Norge deltok mer enn 4000 elever, hovedsakelig 10. klassinger fra 176 skoler.

Elevene besvarte en skriftlig test som varte i to klokketimer. 2/3 av oppgavene var innen lesing, som var hovedfokus. Resten av oppgavene var innen matematikk, som blir hovedfokus i 2003, og naturfag, som blir i hovedfokus i 2006. Elevene svarte også på et spørreskjema om sin bakgrunn og om skolen de gikk på

  • Leseprøven besto i å hente ut informasjon av et bredt spekter av tekster, tolke og trekke slutninger og reflektere over det man har lest.

  • Matteprøven besto bl.a. i elementære regneferdigheter, test av forståelse for sammenhenger mellom ulike områder av matematikken og krav om at elevene skal identifisere matematikken i ulike kontekster og kunne bruke matematikken til å løse problemer.

  • Naturfagprøven besto i å gjenkjenne spørsmål som kan besvares gjennom naturvitenskap, identifisere resultater som støtter en antakelse i naturvitenskapelige undersøkelser, trekke eller evaluere konklusjoner, kommunisere gyldige konklusjoner og demonstrere forståelse av naturvitenskapelige begreper.

  •  

    Hovedkonklusjoner
    Norske 15-årige skoleelever er bare gjennomsnittlig gode sammenliknet med sine jevnaldrende i de øvrige 31 OECD-landene.

    Norske elever preges av lav interesse og dårlig innsats når det gjelder lesing.

    Undersøkelsen avdekker dessuten et Forskjells-Norge i klasserommet ved at skillet mellom sterke og svake elever er større i Norge enn i de fleste andre OECD-land.

    - Vi er på topp i OECD når det gjelder ressursbruk på skolen, vårt utdanningsnivå er høyt og vi er et rikt land. Derfor bør vi ha høyere ambisjoner enn å være gjennomsnittlige. Det skylder vi barna våre, sier statsråden.

    Clemet karakteriserte det som «oppsiktsvekkende» at vi har et Forskjells-Norge i hver klasse i skolen, og varsler større satsing på innhold og kvalitet i skolen.

    Mer kvalitet
    - Vi har vært mest opptatt av strukturreformer som Reform 94 og Reform 97. Innholdet og resultater har hatt mindre fokus, sier statsråden.

    Clemet er ikke enig i at det nedslående resultatet er en slakt av norske lærere:

    - Men resultatet av undersøkelsen viser hvor veldig viktig læreren er. Skulle jeg prioritere bare én ting innen norsk skole, ville det være å heve læreryrkets status og kompetanse, sier Clemet.

    - Og så spørs det om vi ikke må finne penger til en liten studietur til Finland, legger hun til.

    Hva i all verden er det så med Finland? Hva gjør finnene annerledes enn oss?

    Norge bruker langt mer penger på skolen enn Finland, men Clemet har oppfattet det finske skolesystemet slik at det gir stor frihet til den enkelte skole og den enkelte kommune. Til gjengjeld må elevene gjennom en rekke nasjonale tester. Dette tror Clemet er veien å gå her hjemme også.

    Svein Lie ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har ledet gjennomføringen av undersøkelsen i Norge. Han peker blant annet på at Finland har en sterk og spesialisert lærerutdanning, men han understreker også at man for eksempel ikke har eksamen i grunnskolen i Finland.

    På hogget
    Lie minner også om at man bør søke etter omstendigheter utenfor skolen når man skal analysere hvilke resultater skoleelever oppnår:

    - Det er grunn til å hevde at det finske samfunnet er mer på hogget enn mange andre. Derfor er kanskje elevene i finsk skole også mer på hogget, sier Lie.

    Av undersøkelsen framgår det for øvrig at bosted og økonomi betyr lite når det gjelder ferdigheter. Derimot er det betydelig sammenheng mellom prestasjoner og hjemmets kulturelle bakgrunn.


    Clemets tiltak
    Dette er undervisningsminister Kristin Clemets løfter om tiltak for å bedre nivået i norsk skole:

    Nedsette kvalitetsutvalg.

    Endre læreplaner.

    Øke timetallet.

    Bedre lærerutdanningen.

    Styrke etter- og videreutdanningen.

    Bedre kvalitetsvurderingen av individer og systemer, herunder måling av resultater.

    Kampanje for å rekruttere menn til lærerutdanningen.

    Gi større frihet til den enkelte kommune/skole.

    Motivere til å ta realfag.

    Satse på IKT i utdanningen.

    Bedre læringsmiljøet: bygninger, uro i skolen osv.

    Profesjonalisere skoleledelsen.

    Lære av Finland?

     




    Fatal error: Call to undefined function phpAds_Attr() in /www/dagbladet/www.dagbladet.no/inc/PHPads/nyheter-splash.php on line 3