Gjennom mer enn femti år har FN arbeidet for menneskerettigheter og fred. For denne innsatsen har FN og generalsekretær Kofi Annan fortjent mottatt Nobels fredspris for 2001. Spørsmålet er om FN også kan styrkes med tanke på å løse den trolig største utfordringen de neste femti årene - nemlig de globale miljøproblemene.

Dramatisk
Det er snart 30 år siden FNs miljøprogram (UNEP) ble etablert. I løpet av disse årene har vi opplevd en stadig økende miljøtrussel i form av svekkelse av ozonlaget, klimaforstyrrelser, opphopning av miljøgifter i naturen og tap av det biologiske mangfoldet. Klimaproblemet fører ikke bare til vannmangel, stigende havnivå og mer uvær, men vil gjøre store bebodde områder ubeboelige. I fremtiden vil kampen om naturressursene i stadig større grad kunne gi opphav til skremmende konflikter. Dersom en sterkt økende befolkning skal få sine behov tilfredsstilt, haster det å få kontroll med miljø- og ressursproblemene.

UNEP er i dag for svak til å møte disse utfordringene. 16 nasjoner - deriblant Norge - står for hele 90 prosent av finansieringen. Siden bidragene er basert på frivillighet, blir de også uforutsigbare - noe som gjør det vanskelig å planlegge langsiktige tiltak. Norge mener at flere land må bidra og forplikte seg til å yt e flerårige bidrag. Bare på den måten kan UNEP få den nødvendige økonomiske styrke og forutsigbarhet.

Mange u-land står overfor så omfattende miljøutfordringer at det svekker deres grunnlag for sosial og økonomisk utvikling. U-landene har også problemer med å innfri målene i internasjonale miljøavtaler, blant annet fordi man ofte prioriterer økonomisk utvikling høyere. Samtidig er dagens internasjonale støtte til u-landene altfor oppstykket mellom ulike nasjonale og internasjonale organer.

Norge har tatt til orde for et nytt partnerskap innen miljø for utvikling, der det utarbeides en plan for å sette u-landene i stand til å oppfylle miljøforpliktelsene. Dette krever større innsats fra UNEP - og økte muligheter til å støtte miljøinitiativer i utviklingsland.

En ny høykommissær
Etter hvert bør UNEP etter min mening oppgraderes til en særorganisasjon i FN på linje med Verdens helseorganisasjon. Dette vil både forplikte medlemslandene økonom isk og gi organisasjonen større internasjonal gjennomslagskraft. Som et første skritt foreslo jeg på et miljøvernministermøte i Canada for kort tid siden å etablere en egen høykommissær for miljø - lagt til UNEPs direktør. En høykommissær vil gi verdens miljø en ombudsmann som kan løfte miljøutfordringene høyere på den internasjonale dagsorden.

Gjennomslag i miljøpolitikken krever solid kunnskap. FNs klimapanel har vært uvurderlig for å få internasjonal aksept for nødvendige tiltak mot klimagassutslippene. Uten dette panelet ville det neppe vært mulig å oppnå enighet om gjennomføring av Kyoto-protokollen, slik vi klarte i Marrakesh i november.

På møtet i Montreal tok jeg til orde for at også UNEP bør få sitt eget vitenskapspanel. Dette panelet bør overvåke andre store miljøendringer, blant annet tapet av biologisk mangfold. Når 40000 arter forsvinner hvert år, er det utvilsomt nødvendig med en bedre global oversikt over «livets bibliotek». Et vitenskapelig panel vil gi et bedre beslutningsgrunnlag fo r verdenssamfunnet, og gi UNEP større autoritet og gjennomslagskraft.

Felles utfordring
Globale miljøutfordringer har betydning også for Norge. Alene har vi lite å stille opp med når det gjelder problemer som skyldes forurensning langveis fra. Felles utfordringer krever felles løsninger og økt ambisjonsnivå. Derfor er det nødvendig å gi FN styrke til å vise miljømuskler.

Jeg har med interesse merket meg at den norske Nobelkomiteen har tatt til orde for at Nobels fredspris også skal kunne gis for miljøinnsats. Å arbeide for fornuftig bruk av verdens natur og ressurser er utvilsomt også en langsiktig fredsskapende innsats. Ingenting ville glede meg mer enn at FN kan gjøre seg fortjent til også en slik pris.

#

UTSLIPP fra fly er noe av det som skaper klimaendringer, ifølge en FN-rapport.

# Foto: SCANPIX

 

Søk i skattelistene