Straffelovkommisjonen har denne uka lagt fram sin innstilling med en rekke forslag til opprydding i lovjungelen. Noen av forslagene er overmodne og bør lett kunne få flertall hos lovgiverne. Blasfemi, tigging og offentlig forhånelse av andre staters flagg bør ikke være straffbare gjerninger. Straffebestemmelsene mot disse hører til en forgangen tid, og bør derfor lukes bort. Mer omstridt er forslagene om å øke promillegrensen fra 0,2 til 0,5, å fjerne sladden på kjønnsorganer i aktivitet i pornofilmer og flertallets forslag om å gi politiet forbud mot å pågripe personer under 16 år. Vi støtter utvalgets forslag også på disse punktene. Men på den politiske arenaen vil meningene brytes.

Mer tvisynt er vi imidlertid overfor forslaget fra tre av straffelovkommisjonens fem medlemmer om å avkriminalisere narkotikamisbruk. Det er åpenbart gode argumenter for å gjøre det. For det første rammer misbruket i første rekke misbrukeren selv. Formålet med en straffebestemmelse er først og fremst å forhindre handlinger som medfører skade for andre enn gjerningspersonen selv. Den skaden de narkomane måtte påføre andre ved sitt misbruk alene, vil neppe være straffbar. For det andre taler rent medmenneskelige hensyn for å droppe straff for slikt misbruk. Dette er mennesker som ofte har store personlige og sosiale problemer, og straffeforfølging vil være lite formålstjenlig og dermed virke urimelig, ifølge flertallet.

Når vi likevel har en viss forståelse for at justisminister Odd Einar Dørum avviser forslaget, er det fordi det er vanskelig å overskue virkningen av en legalisering. En straffebestemmelse vil trolig ha en preventiv effekt og i noen grad bremse utbredelsen av narkotiske stoffer. Selv om omsetting av narkotika fortsatt skal være straffbart, vil en legalisering av bruken gjøre livet enklere og inntektene større for forbrytersyndikater som tjener på misbrukeres nød og ungdoms behov for flukt fra hverdagen. Dessuten er meningene delte både blant straffelovkommisjonens medlemmer og blant de narkomane selv.