HELDIGVIS finnes det få eksempler på at barn er bitt i hjel av hund her i landet. Men i disse dager har statsadvokaten tiltalt en 48 år gammel kvinne som eide hundene som tidligere i år angrep og drepte sju år gamle Johannes Åsheim i Vest-Torpa i Nordre Land. Samtidig arbeider Justisdepartementet med en ny lov om hunder og hundehold. Og tre fedre til tre barn som er enten drept eller skambitt av hunder det siste tiåret, har etter invitasjon fra justisministeren nylig overlevert sin høringsuttalelse. En av dem er faren til Johannes, og de tre krever at hvis hunder dreper mennesker, skal eieren kunne tiltales for uaktsomt drap. De vil ha avlivet alle hunder som biter så kraftig at offeret må til behandling hos lege. Leger må derfor ilegges rapporteringsplikt til politiet. To av fedrene har erfart at eieren av hunder som skambeit eller drepte barna deres, er blitt ilagt bøter helt ned til 4000 kroner.

DA SEKS ÅR gamle Tord Tørstad i 1994 ble drept av en grønlandshund, henla politiet først saken. Etter anke til Riksadvokaten fikk eieren en bot på 10000 kroner. Faren har opprettet en egen hjemmeside på Internett der han anklager samfunnet for å prioritere hunder framfor barn. De tre fedrene er ikke i tvil. Straffereaksjonene mot uansvarlige hundeeiere står ikke i forhold til skaden de forvolder. Nå er også en forbannet Tor Erling Staff på saken. Som bistandsadvokat til faren til lille Johannes, Roger Åsheim fra Vest-Torpa, kommer Staff til å anke tiltalebeslutningen fra statsadvokaten. Kvinnen som eide hundene som drepte Johannes, må tiltales enten for uaktsomt drap eller grov legemsbeskadigelse, hevder Staff, som håper Riksadvokaten har mot nok til å få saken over på riktig banehalvdel.

UDUGELIGE HUNDEEIERE er målgruppa når de største hundeorganisasjonene nå foreslår at den nye hundeloven må kunne fradømme hundeeiere retten til å ha hund når den angriper mennesker. I dag er det i hovedsak dyrevernloven som regulerer dyreholdet. Dyreorganisasjonene reagerer på at det skal særdeles mye til før kontrollmyndighetene griper inn overfor eiere som vanskjøtter dyra sine. Hundeoverfallet som drepte sjuåringen i vinter, viser med tydelighet hvordan både politiet, distriktsveterinæren og den lokale dyrevernnemnda unnlot å stoppe hundeholdet som var påklaget fra flere hold. Kvinnen var også tidligere dømt for brudd på dyrevernloven. Det er med andre ord på høy tid at lovverket pusses opp til en standard som tilfredsstiller folks rettsoppfatning. Hvis det viser seg at sauen i praksis har bedre rettsvern mot angrep fra hund enn mennesket, er loven ikke bare utilstrekkelig, den er totalt ute av drift.

HUNDEHATERE MOT HUNDEEIERE er sant. Nettopp derfor er det så viktig å håndheve kjøreregler for hundehold som med tydelighet retter seg mot den lille gruppa udugelige eiere som ødelegger for majoriteten. Kontrollinstansene trenger åpenbart også klarere instrukser for hvordan og når de skal handle etter dyrevernloven til beste for både dyr og mennesker. Tiltalen mot den 48 år gamle kvinnen i Vest-Torpa som eide 25 hunder som gikk løse og fikk jakte fritt i nabolaget, viser at både dyrevernloven, viltloven og straffeloven allerede har bestemmelser som, hvis de var overholdt, ville hindret angrepet som drepte et barn. Problemet er at ansvaret smuldrer opp mellom politiet, veterinæren og dyrevernnemnda, som må vurderes som ansvarlige på linje med hundeeieren, så lenge de var varslet om at hundene fikk streife fritt.

HVIS BISTANDSADVOKAT STAFF vinner fram med en anke og får kvinnen tiltalt for uaktsomt drap eller grov legemsbeskadigelse, forutsetter en slik tiltale at kvinnen måtte forstå at hundene var farlige for mennesker. Det måtte i så fall også politiet, veterinæren og dyrevernnemnda ha forstått, og disse har hittil sluppet unna et slikt ansvar. Fraværet av reaksjoner som står i forhold til det dødelige overgrepet, er uansett så iøynefallende ifølge statsadvokatens tiltale at det må utfordre den alminnelige rettsfølelsen. Selv om eksperter på hundeatferd kan forklare at alle hunder under visse betingelser kan slå over til såkalt predatorisk atferd, altså rovjakt, er det desto viktigere å få plassert ansvaret hos mennesket som eier hunden.

VI ER EN NASJON med kosedyr på alle puter, til glede for barna, til trøst og selskap, til bruk og nytte og - hos noen få - som et dødbringende våpen. Det sier seg selv at kunnskap om dyr og nødvendig ansvarsfølelse er og vil bli ulikt fordelt. Dumme hundeeiere kan ingen lov sikre oss mot. Men en ny lovgivning kan stimulere til en oppgradering av hunden som dyr. Det er ingen menneskerett å eie en hund, men det skal være en menneskeplikt å praktisere et hundehold som ivaretar dyrets egne behov under forsvarlige betingelser. Hvis ikke? Tja, det var det, da. Et midlertidig forbud mot enkelte hunderaser, forslag om hundesertifikat, forestillingen om at noen hunderaser er farligere enn andre, redsel for store hunder, selvtekt mot hunder som ser skremmende ut, og kravet om at eierne til hunder som dreper skal kunne tiltales for drap, viser hvor sammensatt «hundesaken» er. To ting skal du vite, sa derfor hundeeksperten til meg: Hunder skal aldri være aleine med barn. For det andre: Det er bare redde hunder som biter.