Norge er inne i en heroinepidemi, skriver den britiske avisa The Guardian, som kaller Oslo Europas hardeste narkoby. Vi har flest overdosedødsfall, selv om tallene har sunket litt som følge av at krigen i Afghanistan har tørket ut heroinmarkedet midlertidig. De høye dødstallene, 338 for hele landet i fjor, forklarer våre narkotikapolitiske rådgivere som et norsk fenomen, fordi norske heroinister ikke røyker stoffet, men setter det med sprøyter.

Ifølge sentrale rådgivere som Ketil Bentzen i Sosialdepartementet og Knut Reinås i Forbundet mot rusgift, skyldes den norske overdødeligheten at misbrukerne tar for store doser hyppigere enn narkomane gjør det i andre land. Slik sammenlikner rådgiverne narkobruken med den norske flatfylla, og leder oppmerksomheten vekk fra den feilslåtte narkotikapolitikken de har vært med på å anbefale i årtier.

En gruppe fra Europarådets sosialkomité har tidligere slått fast at den harde forbudslinja i narkotikapolitikken som praktiseres i Norden og Storbritannia, verken bidrar til å hindre narkotikabruk eller begrense antallet overdoser. Bortsett fra et spinkelt forsøk med sprøyterom og det sterkt avgrensede metadonprosjektet, har vår egen narkopolitiske målsetting vært det rusfrie samfunn. Kursen har ligget fast, som det gjerne heter i politikken når motargumentene preller av.

Med bare ett øye åpent har vi valgt å takle en av samfunnets største helsetrusler. Ved å holde fast på visjonen om et rusfritt samfunn samtidig som stadig nye og yngre ungdommer rekrutteres til et dødelig miljø på gata, demonstrerer tallene at rådgivere som Bentzen og Reinås trolig burde innvilges permisjon nå. Rådgivningen må åpenbart ha vært særdeles slett når bortimot tusen har dødd av overdoser i løpet av nittitallet.

I stedet må vi tenke annerledes. Vi må lære at viktige helsepolitiske mål og midler må bli allsidige, og ikke ensidige som nå. Da blir også hensynet til stoffmisbrukerne viktig. En god narkotikapolitikk inkluderer de narkomane, med sikte på å gi dem et best mulig liv. En god målsetting er at færrest mulig dør av stoffmisbruk. Men da trenger vi andre rådgivere.