- Vår filosofi er at narkobruken er et helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem, forteller han.

I 1991 døde 147 av overdoser i Frankfurt. I år vil tallet bli under 30, altså mindre enn en femdel. I 1997 var antallet dødsfall nede i 22.

Rekrutteringen til heroin- og kokainmiljøene har stoppet så godt som helt opp blant unge mennesker.

Titalls tunge narkomane tilbys meningsfylte jobber der de kan tjene penger som bidrar til et menneskeverdig liv.

I øyeblikket deltar 1400 narkomane i et metadonprogram. Fra i høst blir tallet utvidet med ytterligere 150.

I et samarbeid med seks andre byer deltar Frankfurt i et modellprosjekt som innebærer at 100 tunge narkomane får utlevert heroin under legekontroll samtidig som de deltar i et behandlingsprogram.

Liknet på Oslo
Det Frankfurt har oppnådd av resultater, blir i dag studert av fagfolk over hele Europa. Resultatene skyldes at institusjoner, profesjoner, politi og politikere på tvers av alle partigrenser samarbeider om å løse et gigantisk helseproblem. Utgangspunktet for arbeidet har vært å utvikle et komplett program for virkelighetens verden, ikke ut fra ideelle forestillinger om en rusfri verden.

- Problemene som vi var konfrontert med for 11- 12 år siden, liknet på dagens situasjon i Oslo, forklarer Weimer, som fortsetter:

- Ved slutten av 1980- og inngangen til 1990-åra hadde Frankfurt et av Europas største, mest etablerte og mest synlige heroinmiljøer. Mer enn 1000 misbrukere holdt til i en park, på sentralstasjonen og i tunnelbanen. Utbredelse av hepatitt B, en truende hiv-bølge og andre smittsomme sykdommer var et stort problem.

Vinningskriminaliteten florerte. Hyppige politiaksjoner hadde ingen virkning. Antallet misbrukere økte.

Weimer understreker at en bærebjelke i narkotikaomsorgen i Frankfurt er erkjennelsen av at problemene ikke kan løses ved politiinnsats.

- Samtidig kan vi ikke gjøre noe uten at politiet er med. Vi har arbeidet lenge for å redusere mistilliten og bygge opp et tillitsforhold mellom politiet og andre institusjoner som er med i narkotikaomsorgen. Resultatet er at så vel toppfolk innen politiet, statsadvokatkontoret i Frankfurt og riksadvokaten i delstaten Hessen er med i det koordinerte aksjonsprogrammet, som drøftes på de faste mandagsmøtene. Til sammen 14 institusjoner er med på mandagsmøtene, der den ukentlige slagplanen blir trukket opp. Fire ganger i året blir resultatene oppsummert på de såkalte fredagsmøtene. Jürgen Weimer understreker at direkte linjer mellom institusjonene som er med, og kort vei mellom beslutninger og tiltak er viktige prinsipper i narkoomsorgen i Frankfurt.

Crackproblem
At Frankfurt har oppnådd gode resultater, betyr selvfølgelig ikke at narkoproblemene er utryddet i den tyske finansmetropolen.

- Vi har et økende crackproblem. Bruk av ecstasy og annen såkalt partydop er utbredt, ofte kombinert med alkohol. Men vi gleder oss over at rekrutteringen til heroin- og kokainmiljøene er brutt blant de unge. Antallet heroinbrukere blir stadig mindre. Dette ser vi ved bruken av engangssprøyter. Byttingen av brukte mot nye sprøyter har minket fra 1,8 millioner i 1994 til litt over en million i fjor.

Heroinbrukerne blir stadig eldre. Gjennomsnittsalderen er 34 år blant menn, 32 blant kvinner. Mange er over 50 år. At misbrukerne eldes, er årsaken til at vi de siste åra har opplevd en svak økning i antallet overdosedødsfall.

På timebasis
- Vi har i øyeblikket et trettitall junkies som arbeider på timebasis i renovasjonsvesenet i byen. Mistroen var stor i begynnelsen mot denne typen jobbtilbud. Nå føler mange narkomisbrukere at de kan gjøre nytte for seg, sier han.

Byen hadde lenge ryktet som den mest kriminelle i hele Tyskland. Området rundt sentralstasjonen var beryktet for narko, fyll og prostitusjon. Men nylig ble den kåret til den hyggeligste og mest publikumsvennlige hovedbanestasjonen i Europa.