Statsminister Kjell Magne Bondevik slo fast i et intervju her i avisa i går at Carl I. Hagen ikke skal klare å presse regjeringen til å bruke mer oljepenger enn det som ligger i den såkalte handlingsregelen. Regjeringen kommer til å legge fram et budsjett som oppleves som meget stramt, og Bondevik er forberedt på at det blir mye bråk i Stortinget. Men han har tatt lærdom av renteoppgangen i 1998, og vil ikke ha noen gjentakelse. Det er tvert imot ønskelig at budsjettet legger til rette for rentenedgang. Høy rente er den mest usosiale avgiften vi kan ha, og eksportindustrien roper på lavere kronekurs.

Bondevik sier han først må henvende seg til Fremskrittspartiet, som har vært regjeringens jordmor. Hvis det ikke går, håper han på en løsning med Arbeiderpartiet. Et slikt ultimatum Bondevik her stiller, må medføre at visitten hos Hagen blir meget kort hvis Frp ikke vil holde seg innen de budsjettrammene regjeringen har lagt. Regjeringen må heller ikke la seg friste til å legge fram et slags utenlandsbudsjett, som er blitt Hagens nye økonomiske trylleformular. Stortinget kan ikke lure seg unna politiske prioriteringer og økonomisk disiplin, slik Hagen legger opp til.

Dagens meningsmåling fra MMI er dyster lesning for regjeringen. Partiene har tapt hver fjerde velger på ett år. Det er Frp som stormer fram. Det gjør ikke oppgaven med å holde orden på økonomien lettere. For det såkalte støttepartiet befinner seg på en annen finanspolitisk bane enn regjeringen. Da må det bli vanskelig å finne sammen. Det kan selvsagt være fristende for regjeringen å tekkes Hagen, men det vil være en kortvarig glede. Derimot synes ikke avstanden til Arbeiderpartiet å være uoverstigelig når Bondevik nå varsler små skattelettelser. Og selv om Arbeiderpartiet har erklært at det ikke er regjeringsdyktig denne perioden, må jo partiet ha regjeringsmakt som mål. Da går det ikke an å løpe om kapp med Hagen.

 
Publisert onsdag 25.09.2002 kl. 05:02, oppdatert 23:21

Søk i skattelistene