SAKKYNDIG: Børre Husebø mente det ikke var fare for gjentakelse etter drapet i 1987.
Foto: SCANPIX

- Jeg har vært rettspsykiater i 25 år, og mener bestemt at det ikke alltid er riktig med sikringstiltak, men det kunne kanskje gjøres oftere enn det som er tilfellet, sier Husebø til Dagbladet.

Til NTB sier Husebø:

- Når han mister kontrollen to ganger i løpet av 15 år, og kan ha tatt et nytt menneskeliv, kan det ikke være tale om annet enn at han har en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Den klarte vi ikke å avdekke første gang, og den må avdekkes nå, sier spesialisten i psykiatri.

- Ung mann
- Har dere som sakkyndige for stor makt i rettssystemet?

- Det er mulig at mange kan mene det. Det de sakkyndige sier, blir som regel akseptert av en jury, sier Børre Husebø til Dagbladet.

Han husker rettssaken fra 1987, der Namsos-mannen ble dømt for å ha slått sin samboer i hodet og kvalt henne med et belte.

- Det var en forholdsvis ung mann med en noenlunde fornuftig bakgrunn, uten store avvik. Han hadde fungert bra på skolen og som FN-soldat i Libanon. Drapet han sto tiltalt for, ble oppfattet som et impulsdrap.

- Dere mente det ikke var fare for gjentakelse?

- Det sier seg selv at det er veldig vanskelig å forutse hva som kan skje i framtida med et menneske som aldri har gjort noe galt før sitt første drap. Den gangen hadde vi ikke noe grunnlag for å konkludere med sikring, sier psykiateren.

- Personlig mener jeg vi som sakkyndige må være forsiktige med å være for kategoriske. Er jeg usikker, så sier jeg det. Du skal ha gode kort på hånda for å forutsi hva som kan skje i framtida.

Ny lov
Husebø mener man alltid kan spørre om hvorfor ikke bremsene er til stede når et menneske begår en så alvorlig handling som et drap.

- Det er veldig få som begår et drap nummer to, men har du først gjort det en gang, er det en større sjanse for at du gjør det en gang til enn om du aldri har drept.

1. januar i år trådte en ny lov i kraft som sier at det ikke lenger skal idømmes sikring, men forvaring.

- Det innebærer at domfelte som er psykotiske, ikke lenger blir sittende i ei fengselscelle, men i stedet blir idømt behandling ved et psykiatrisk sykehus. Domfelte som befinner seg i en gråsone psykisk sett, kan bli dømt til forvaring, i verste fall på ubestemt tid, sier rettspsykiater Børre Husebø.