USAs krig i Irak utvikler seg til et direktesendt realityshow med journalister som deltakere i de amerikanske avdelingenes stormløp mot Bagdad. Det er sterk kost å se innrullerte journalister bruke pronomenet «vi» når de rapporterer fra kamphandlinger ved fronten. Journalistene er under militær kontroll, de rapporterer fra «ukjent sted» i Irak og blir en del av det militære fellesskapet. Derfor brukes også vi-formen når det rapporteres hjem.

Å skille informasjon fra desinformasjon og fakta fra propaganda er alltid vanskelig i en krigssituasjon. Når journalister innrulleres som fast mannskap om bord i angripende stridsvogner, er veien enda kortere til selv å bli redskap i krigen. Flere av de store amerikanske TV-selskapene har valgt side, og deres reportere legger ikke lenger skjul på at det er «våre tropper» som skal frigjøre Bagdad.

Her hjemme går VG langt i å ta stilling som deltaker i krigen. På lederplass har avisa lagt seg tett opptil Carl I. Hagen i forsvaret av USA og Storbritannias krig mot Saddam Hussein. I sine reportasjer følger avisa opp med beskrivelser i vi-form fra hemmelig sted, sammen med angripende amerikanske styrker. Bildet som preget avisas førsteside i går ga grunn til ettertanke: Irakere med amerikanske flagg som hyllet framrykkende USA-soldater. Hvis amerikanerne hadde gitt irakerne flaggene, var bildet arrangert. Enhver som har fulgt krigen de siste dagene, skjønner at de ikke bare mottas som helter. Et standpunkt for krig er i seg selv ikke annet enn et standpunkt, men blandet med deltakende journalistikk fra angriperens stridsvogner, framstår VG som et redskap i USAs krig.

Vårt standpunkt er at krigen mangler legitimitet. Vi mener det ikke er godtgjort at Saddam Hussein er en tilstrekkelig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er et standpunkt også FNs sikkerhetsråd deler. Derfor mangler krigen et folkerettslig grunnlag. Det kan ikke journalister under amerikansk-britisk kontroll bidra til å gjenopprette.