- Gruppe 1 -->Helikopteret som ble vist på TV i formiddag er av den aller mest topphemmelige versjonen av Apache angrepshelikopterne.

VIST FRAM PÅ TV:  Irakerne har gjort et kupp. De viste da også fram helikopteret på iraksk TV i dag.

VIST FRAM PÅ TV: Irakerne har gjort et kupp. De viste da også fram helikopteret på iraksk TV i dag.
Foto: SCANPX/EPA PHOTO/IRAQI TV


Du møter artikkelforfatter John Berg på nettmøte i dag klokka 15. Send inn spøsrmål her.

Det nedskutte eller nødlandede helikopteret som ble vist på TV i formiddag er av den aller mest topphemmelige versjonen av Apache angrepshelikopterne. Den hjullignende innretningen over helikopterets rotor er en ytterst avansert, og kostbar, Longbow radar. Den er tilknyttet et like avansert ildledningssystem inne i helikopteret. Vi kan ikke utelukke at amerikanerne nå vil prøve å ødelegge eller kanskje til og med gjenerobre dette Longbow Apache helikopteret.

Hardere kamper i 1991

Da bakkekampene i forrige Gulfkrig i 1991 ble avsluttet etter bare 100 timer, var Kuwait befridd mens hovedveien nordover gjennom Irak til Bagdad var fylt av milelange kolonner med utbrente irakske stridsvogner og andre kjøretøyer. Irakerne hadde prøvd å flykte over hals og hode.

Noe sånt blir ikke å se etter 100 timers bakkekamper denne gangen.

Men i 1991 kom bakkekampene etter seks ukers intens bombing av de irakske troppene i fremste linje. Soldatene hadde vært igjennom enorme påkjenninger og tapene hadde vært store.

Vi bør imidlertid ikke glemme enkelte ting som skjedde i løpet av de fire døgnene bakkekampene varte i 1991. Selv etter den massive bombingen klarte irakerne å gå til kraftige motangrep mot det amerikanske marinekorpset og saudiarabiske styrker i områdene ved Basra.

I et intenst nattlig slag vi ennå ikke har sett maken til denne gangen, ødela marinekorpset et halvt hundre irakske stridsvogner.

Ørkenkrig

Det kanskje viktigste amerikanske angrepet i 1991, operasjon Hail Mary, startet mye lenger vest enn der hovedstyrkene sto ved krigsstart denne gangen. Angrepet gikk i en stor bue gjennom ørkenen, og dette kom helt uventet på irakerne. De militære lærebøkene den gangen, også de amerikanske, doserte at så store operasjoner ikke kunne gjennomføres gjennom en ørken der det bare fantes sanddyner som stadig flyttet seg og ikke lot seg avmerke på noe kart.

Amerikanerne hadde imidlertid for første gang tatt i bruk GPS satelittnavigasjon. Troppene visste hele tiden hvor da var i ørkenen og klarte å forhindre kaos der avdelinger rotet seg opp i hverandre og kanskje tok hverandre for fienden. I dag har imidlertid også irakerne satelittnavigasjon, selv om de ikke har satelittstyrte våpen.

Saddam Hussein

Saddam Husseins tale i morges synes å være autentisk. Det viser i såfall at koalisjonen ennå ikke har klart å ødelegge hans radio- og TV-kontakt med omverdenen, og dermed hans grep på befolking og vepnede styrker. Irakerne bruker trolig vel forberedte backup systemer.

En forklaring kan være at koalisjonen med jevne mellomrom holder igjen for å se om Saddam stadig kommer på luften. Da har de ikke klart å drepe ham eller såre ham alvorlig.

Fanger

Irakerne kommer til å ta flere fanger. Amerikanerne som nå er blitt vist fram på TV synes å bli rimelig godt behandlet, særlig sammenlignet med de mishandlede britiske flygerne som ble framvist i 1991. Under krigen i Vietnam ble nedskutte amerikanske flygere drevet gjennom Hanois gater mens store menneskemengder øste hat og forakt over dem. Forholdene i fangeleirene var forferdelige og mange ble torturert.

Det er mange måter å behandle krigsfanger på, for å oppnå forskjellige virkninger. Under felttoget i Norge våren 1940 viste tysk filmrevy opptak av britiske soldater som var tatt til fange i Gudbrandsdalen, og som med synlig lettelse sa at de ble godt behandlet og håpet at krigen snart var over. Under Koreakrigen 1950-53 presset nordkoreanerne amerikanske fanger til å gå ut med sterk kritikk av USAs krigføring.

Flygere

Når koalisjonsflygere skytes ned og greier å redde seg i fallskjerm, står spesielt organiserte avdelinger klare til å prøve å hente dem ut igjen med helikopter. Dette er meget dristige og vanskelige operasjoner, som ofte krever omfattende støtte fra kampfly for å beskytte helikopterne og soldatene som landsettes for å plukke opp flygerne.

Men slike operasjoner kan lykkes. Den amerikanske F-16 flygeren Scott O'Grady ble skutt ned over Bosnia 8. juni 1995, men ble hentet ut etter nesten seks døgn på flukt. Han brukte nødradioen sin med omhu og ble til slutt lokalisert av en annen F-16 flyger. Etter nøye vurdering fant amerikanerne at dette ikke var en serbisk felle, og et helikopter kunne sette O'Grady ned på dekket på et marinefartøy bare 5 timer og 22 minutter etter at han var blitt lokalisert.

Det finnes til og med redningsmenn som er trent i å hoppe ut i fallskjerm for å gi nedskutte flygere førstehjelp og forsvare dem til helikoptere kan hente dem. To slike 'pararescuemen' som mistet livet i Afghanistan, riktignok i operasjoner som ikke krevde fallskjermhopp, er blitt dekorert post mortem med flyvåpenets høyeste utmerkelse, Air Force Cross. I Vietnam fikk flere helikopter redningsmenn USAs aller høyeste utmerkelse, Kongressens Medal of Honour.

Du møter artikkelforfatter John Berg på nettmøte i dag klokka 15. Send inn spøsrmål her.

 

Søk i skattelistene